Kjempegod kantinemat på Frydenberg skole

– Kjempegodt, sier Sebastian mellom munnfullene med nylagede fiskekaker, potetstappe, kokte gulrøtter og blomkål. Han spiser lunsj i kantina og har betalt 15 kroner for en porsjon med god, varm mat.

Vi er i kantina på Frydenberg skole i bydel Grünerløkka i Oslo, der Sebastian går på 8. trinn. Skolen er nesten ny, den åpnet i nye lokaler på Hasle høsten 2011. Kantina er et stort og luftig rom som er midtpunktet og samlingsstedet på skolen. På en regnvåt dag befinner alle seg her inne og lydnivået er høyt. Det er en av de få ulempene avdelingsleder Karen Sagen Mosvold ser, det kan bli vel mye støy for noen av elevene. Det hadde vært fint med flere rom for ulike aktiviteter. Ellers er skolen veldig fornøyd med kantina, den fyller en svært viktig funksjon i skolehverdagen.

– Vi er stolt av kantina vår, sier Mosvold og byr Skolematens Venner på dagens varmrett. Og vi kan bare slutte oss til Sebastians dom; maten smaker kjempegodt. Det får også kokkene høre nesten daglig. Elever tar seg stadig tid til å komme tilbake og skryte av maten, som alltid er laget i huset.

Mange hender
Kokkene Torbjørn Kismul og Randi Skulason deler ansvaret for den daglige driften og som arbeidsledere på kjøkkenet. De har rikelig med arbeidshjelp. Hele åtte personer har arbeidstrening på kjøkkenet på Frydenberg. Som regel er ikke alle her samtidig, men det blir ofte trangt ved arbeidsbenkene. Fordelen er selvfølgelig at de har tid til både å skjære opp frukt og lage salat som selges i porsjoner. I tillegg lages det varm mat hver eneste dag, helt fra bunnen av. I dag er det fiskekaker, laget fra hel fisk, en annen dag er det kanskje suppe, lasagne eller burgere. Menyen er det kokkene som bestemmer, og de får ofte ønsker fra elevene.
– Hadde de fått bestemme hadde det blitt pasta, pizza og burgere hver dag, sier Torbjørn. Med det er ikke aktuelt.  De to kokkene er opptatt av at all maten skal være variert og sunn. Frukt og salat serveres hver dag, og grønnsaker til varmmaten hører med. Dessuten har både brus og is-te røket ut av menyen; juice og Styrk er det som står i kjøleskapet. God Morgen-yoghurt er også populært.

Nav tar kostnadene
Kantina på Frydenberg er et samarbeidsprosjekt mellom skolen, bydelen og Nav. Med åtte arbeidstreningsplasser på kjøkkenet, dekker Nav også lønnen til de to kokkene. Og her er det ingen som skal tjene penger på matsalget. Det betyr at prisene i kantina kan holdes lave.

Prisliste:

Skål med oppskåret frukt: kr 5,-
Porsjon med ferdig salat:   kr 10,-
Varmrett: kr 15,-

Selv om prisene er lave, kantina har plass til alle og maten lages fersk hver dag, er det langt fra alle som benytter seg av tilbudet. Noen gjør det av og til, andre har matpakke eller spiser noe annet de har med seg utenfra. Selvfølgelig er det noen som har lite penger i en så sammensatt elevgruppe, men inntrykket er ikke at de synes det er dyrt. Noen synes maten er kjempebilling, mens andre prøver seg med pruting!  Det er neppe prisene som gjør at elever er sultne, mener avdelingsleder Karen Sagen Mosvold. I klasserommene er det stadig noen som har behov for et knekkebrød fra lærerens nødløsning.

Med så mange hender er det kapasitet til å lage møtemat og mat til arrangementer på skolen.  Fritidsklubben som holder til i et rom ved siden av kantina er fast kunde. Her er det aktivitet på ettermiddagen fire dager i uka, og de som går der får et måltid mat, ofte noe varmt som suppe, pizzasnurrer, wraps eller lignende. Det setter de stor pris på.

Både elever og voksne er fornøyd
Fra starten av ble frokost servert gratis på skolen, som et miljøtiltak, og det var veldig populært. Da de senere måtte ta betalt og prisen ble 15 kroner for frokost med både brød, melk, frukt, grønnsaker og pålegg, ble det ikke mange nok som deltok. Det gikk ikke rundt. Nå i høst gjøres det forsøk med fruktfrokost for de som er tidlig ute.  En annen test som er gjort  er salatbar. Det ble bare uhygienisk og tok altfor lang tid. Løsningen ble å lage ferdige salatporsjoner. Det er særlig lærerne fornøyd med. De vi snakker med skryter av at maten er delikat og smaker godt. Randi mener det er tydelig at mange elever ikke har spist frokost. Fra halv elleve kan de som er sultne og utålmodige kjøpe yoghurt og andre produkter fra skapet. Fra halv tolv er lunsjen klar.

Kokkene-DSC_0044

Bildet: De to kokkene er ansatt i bydel Grünerløkka, og får lønn fra Nav gjennom kvalifiseringsprogrammet.

Generelt er Frydenberg-elevene fornøyd med kantina og menyen. Når is-teen forsvant, var det enkelte klager, men de stilnet fort. Noen elever synes det er rart med mat som lages på kjøkkenet, de ville heller hatt ferdigprodukter som er det de kjenner fra før. Andre setter tydelig pris på at det bakes og kokes. En elev ville gjerne ha oppskriften på pitabrødet han likte så godt, og det ordnet Torbjørn. Mandagen etter kom eleven med selvbakt gulrotkake til kjøkkenpersonalet som takk for oppskriften.

Torbjørn Kismul, som selv er restaurantkokk, sier: – Jeg synes dette tilbudet er veldig all right. Jeg er motstander av brus og sukker i kantina, og her kan elevene kjøpe noe sunt til lunsj. Det er bra for dem. Randi Skulason synes elevene er kjempeheldige som har så bra mat i kantina.

 

Er Bent Høie på gli?

– Vi må ta ansvar for egen helse og smøre brødskiva vår sjøl, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) da han åpnet Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet i slutten av oktober. Og så fortsatte han: – Men vi forsømmer oss som samfunn hvis vi gjør kosthold og fysisk aktivitet bare til et spørsmål om eget ansvar. Da er det de med mest kunnskap og best økonomi som òg får den beste helsen.

– Skolen er en av de viktigste arenaene, den favner alle barna. Vi må gjøre det enklere for den enkelte å gjøre sunne valg, sa helseministeren. – Det ansvaret tar regjeringen på største alvor.

For oss i Skolematens Venner kunne det høres ut som Høie har både skolefrukt og sunne skolekantiner i tankene, men det er vel for godt til å være sant? Svaret får vi i den nye folkehelsemeldingen som kommer i løpet av våren.

I åpningstalen fortalte Høie at Norge støtter WHO sine mål om å redusere tidlig død som følge av ikke-smittsomme sykdommer som kreft, hjerteinfarkt, kols og diabetes. Økt inntak av frukt og grønt, grove kornprodukter og fisk er ett viktig  virkemiddel. Videre må de unge stimuleres til økt fysisk aktivitet. Høie refererte til tall som viser et dramatisk fall i fysisk aktivitet hos gutter fra de er 9 til de er 15 år. 15-åringer sitter stille 70 % av tida de er våkne; det er mer enn besteforeldrene deres.

Vil synliggjøre psykisk helse
Regjeringen har allerede i regjeringsplattformen lovet å styrke det forebyggende helsearbeidet gjennom en ny folkehelsemelding. Grunnen til at de kommer med denne meldingen bare to år etter den forrige er at de ønsker å likestille psykisk og fysisk helse i folkehelsearbeidet. Opp mot 20 prosent av elevene i en klasse og cirka ¼ av alle voksne har psykiske helseutfordringer, opplyste helseministeren. De fleste som får slike problemer møter dem for første gang i ungdomsårene. Det er en av årsakene til at regjeringen vil legge en egen strategi for ungdomshelse.

Høie la stor vekt på at folkehelse er en sak for alle: – Vi må spille på lag, og om vi skal lykkes, må vi jobbe bredt, også utenfor helsesektoren. Blant annet i skolen. Avslutningsvis uttrykte Bent Høie store forventninger til arbeidet Nasjonalt Senter for mat, helse og fysisk aktivitet skal gjøre for å fremme helse hos barn og unge.

Lenke til video med hele foredraget (ca. 25. min.): http://folkehelsesenteret.no/apningskonferanse/videoer/

Se hva Nasjonalt Senter for mat, helse og fysisk aktivitet skal gjøre

Innspill til Folkehelsemeldingen 2015

Regjeringen har spurt om råd i forbindelse med ny Folkehelsemelding våren 2015. Vårt råd er å innføre et lovpålagt, sunt skolemåltid i grunnskolen. For å oppnå best mulig effekt på folkehelsen er det avgjørende at ordningen blir uten foreldrebetaling.

Stiftelsen Skolematens Venner mener at en skolematordning som favner alle norske barn vil ha positiv virkning på noen av de største helserelaterte utfordringene i samfunnet. Offentlig organisert skolemat må betraktes som et vidtrekkende, forebyggende helsetiltak som kan dempe utviklingen med overvekt og fedme hos barn og dermed redusere omfanget av livsstilssykdommer. Organisert som en del av den kostnadsfrie grunnutdanningen vil et skolemåltid bidra i vesentlig grad til å utjevne sosial ulikhet.

Sunn skolemat til alle er god folkehelse!

Les vårt innspill til Folkehelsemeldingen her

Måltider i ungdomsskolen

De fleste ungdomsskoler har kantine, men måten den er organisert på og hva man får å spise varierer mye. Her kan du lære mer om hvordan kantinen drives på noen eksempelskoler.

Skolematens Venner har satt opp en forenklet presentasjon av noen av de løsningene som finnes for drift av kantine. Vi håper andre skoler som ønsker å tilby måltider til elevene kan hente inspirasjon til å gå videre. Kanskje er dere i en prosess der det er behov for endringer, eller vurderer om et tilbud om sunn mat kan være en måte å forbedre skolen på. Det er utrolig mange variabler som er ulike fra skole til skole, derfor er det bare noen av de viktigste elementene som er tatt med her. Vil du vite mer, ta gjerne kontakt med Unn Karin på post@skolematensvenner.no

Gå til presentasjonen Måltider i ungdomsskolen

Følgende skoler er med i presentasjonen:

Frydenberg skole, Oslo

Hundsund skolerestaurant, Bærum

Kjøkkelvik skole, Bergen

Hovedgården ungdomsskole, Asker

Sunndal ungdomsskole, Sunndal

Åmot skule, Vinje

Snåsa skole, Snåsa