Dialog over grensen

”Er det virkelig sånn at det ikke er skolemat på norske skoler?” Ja, sånn er det, svarer jeg. ”Men hva gjør dere da, når et barn ikke har med seg mat?” Da får de gå uten, svarer jeg. ”Hvordan skal barn kunne ta til seg kunnskap på tom mage?”

Den som spør er Kia Andreasson, kommunalråd for miljø, energi og forbrukerspørsmål i Gøteborg de siste 12 årene. Hun rister på hodet og kan knapt tro sine egne ører.

Det er vanskelig for de fleste svensker å forstå at skolen kan fungere uten måltider. I Sverige  har de hatt kostnadsfri skolemat i to-tre generasjoner, og mange unge får sjokk når de kommer til Norge og opplever at det ikke serveres måltider i barnehage og skole, eller at de må ha med seg mat på jobben. I Norge later mange politikere som dette med å ta til seg kunnskap på tom mage ikke er en aktuell problemstilling. Her kan du tvert imot få spørsmål om det er dokumentert virkning av mat i skolen. Som om det skulle være nødvendig å dokumentere at mat gir liv og energi, at mat er helt grunnleggende for at mennesker skal fungere. Hvor befinner maten seg i Maslows behovspyramide? Hva står det om mat i Barnekonvensjonen?

Det er merkelig at rike og kunnskapsrike Norge ikke har et tilbud om mat i alle grunnskoler, at vi som er voksne ser på at barn går sultne gjennom skoledagen uten å gripe inn!

Høyres ønsketenkning går ut på at alle foreldre er velfungerende og hver eneste dag sørger for sunn skolemat som dekker behovet for energi til en lang skoledag. Alle, også politikere i Høyre og Frp vet at dette er ren utopi. De vet at andelen barn som ikke har tilfredsstillende oppfølging hjemmefra er stor og økende. De vet at barn går hjemmefra uten matpakke og uten å ha spist frokost. I valgfrihetens navn, for ikke å innskrenke familiens ansvar og frihet, later Regjeringen som om dette skal ordne seg helt av seg selv. Til overmål fjerner de slikt som kan komme de svakest stilte til gode, som gratis skolefrukt.

Skal vi fortsette å se på at forskjellene blir større og større?

Og hvordan skal barn kunne ta til seg kunnskap på tom mage?

Vi trenger åpenbart en dialog over grensen.

Lærerik studietur

Barn som er glade i fisk og grundig miljøarbeid var noe av det vi fikk med oss da vi besøkte Donsø-skolan i Gøteborgs skjærgård. Norge har mye å lære av Sverige når det gjelder skolemåltider.

Tore Angelsen og Kathrine Kleveland sier ja takk til velsmakende, varm skolemat.

Tore Angelsen og Kathrine Kleveland sier ja takk til velsmakende, varm skolemat.

Det var nydelig høstvær de to dagene Skolematens Venner besøkte skoler i Gøteborg, og det gjorde turen ut til øya Donsø i Sødra Skjærgården til en opplevelse. Etter en halvtimes båttur gikk vi i land på bilfrie veier og tok beina fatt opp til skolen, som ligger idyllisk til mellom knausene på toppen av øya. Av de 1400 innbyggerne er 150 elever på skolen.

På skolen møtte vi engasjerte kjøkkenansatte som hadde klare mål for sunne og gode måltidsopplevelser for barna! Og ganske så selvfølgelig har de sitt eget produksjonskjøkken der det lages mat til skoleelevene og de mindre barna i ”førskolan”, i alt 300 porsjoner per dag. Det minste kjøkkenet på de seks bebodde øyene i Sødra Skjærgården lager mat til 20.

Fredrik Karlsson er dietist og kokk og jobber med forretningsutvikling i bydelen Västra Göteborg, som omfatter Donsø. Han forteller at dokumenter som ”Bra mat i skolan” må tilpasses lokale forhold, og at det er større fleksibilitet nå enn tidligere i hva som kan serveres og hvor ofte. Det viktigste kravet ligger i skoleloven, som sier at maten må være næringsriktig. Måltidsprogrammet i Gøteborg er også en god veileder for arbeidet med skolematen. I tillegg benytter de seg av SkolmatSverige, et gratis pedagogisk verktøy der man registrerer hva elevene synes om maten, hva de vil ha og om de spiser det som blir servert. På den måten får de et grunnlag for å jobbe videre med menyene og kvaliteten på måltidene.

På Donsø-skolan har de en åtteukers rullerende meny med to varmretter daglig, hvorav én vegetarrett. Minst én gang i uken er det helvegetarisk, som da vi var der og fikk to varianter av grønnsakslasagne, i tillegg til brød, knekkebrød og salatbuffet. Drikke til maten er vann eller melk. Surmelk (”filmjølk”) brukes også.

Fisk er populært

Stolt forteller Johanna, som er enhetssjef for måltider i bydelen,  at de nå har nådd 37 prosent økologisk av de offentlige måltidene som lages på i alt 70 kjøkken i bydelen. Det jobbes iherdig med å senke miljøbelastingen med skolemåltidene. Å senke andelen av industribearbeidet mat bidrar også i miljøregnskapet. ”Lagad mat” er populært blant eleven. De har faktisk begynt å spørre etter mat som er laget på skolen, og de ønsker seg spesielle fiskeretter som de har fått tidligere, gressløkfisk for eksempel. I februar i år serverte de fisk på skolene hele fire ganger på en uke, det ble 10.000 porsjoner til sammen! Klager fikk de ikke. – Men det gjelder å ha foreldrene med seg, om man skal gjøre endringer og spesielle satsinger, sier Fredrik.

Fiskemåltidene var en del av arrangementet ”Go to sea” som rommet en rekke arrangementer med havet som tema. Å la elevene bli kjent med ulike sorter levende fisk på skolen var ett tiltak. – Å løfte øynene opp fra tallerkenen og gjøre noe ekstra ut av skolematen er viktig, mente de to kokkene.

Les også:
På sporet av den beste skolematen

19 millioner måltider og gode måltidsopplevelser

Dialog over grensen

Gruppebilde_SMV_Sverige2014

Alle var enige om at det hadde vært en fin tur! 
De ambassadørene som hadde en eller flere med på studieturen var Findus, AIVO, Kantinekortet, Bama, DB-partner og Opplysningskontoret for frukt og grønt. Fra venstre: Harald Osa,  Christian Bryde, Bent Enoksen, Stian Hellegaard, Mette Grefsrud Persson, Tore Angelsen, Unn Karin Olsen, Kia Andreasson, Kathrine Kleveland, Kristina Mangusson og Per-Åge Sandnes.

Dialog over grensen

”Er det virkelig sånn at det ikke er skolemat på norske skoler?” Ja, sånn er det, svarer jeg. ”Men hva gjør dere da, når et barn ikke har med seg mat?” Da får de gå uten, svarer jeg. ”Hvordan skal barn kunne ta til seg kunnskap på tom mage?”

Den som spør er Kia Andreasson, kommunalråd for miljø, energi og forbrukerspørsmål i Gøteborg de siste 12 årene. Hun rister på hodet og kan knapt tro sine egne ører.

Det er vanskelig for de fleste svensker å forstå at skolen kan fungere uten måltider. I Sverige  har de hatt kostnadsfri skolemat i to-tre generasjoner, og mange unge får sjokk når de kommer til Norge og opplever at det ikke serveres måltider i barnehage og skole, eller at de må ha med seg mat på jobben. I Norge later mange politikere som dette med å ta til seg kunnskap på tom mage ikke er en aktuell problemstilling. Her kan du tvert imot få spørsmål om det er dokumentert virkning av mat i skolen. Som om det skulle være nødvendig å dokumentere at mat gir liv og energi, at mat er helt grunnleggende for at mennesker skal fungere. Hvor befinner maten seg i Maslows behovspyramide? Hva står det om mat i Barnekonvensjonen?

Det er merkelig at rike og kunnskapsrike Norge ikke har et tilbud om mat i alle grunnskoler, at vi som er voksne ser på at barn går sultne gjennom skoledagen uten å gripe inn!

Høyres ønsketenkning går ut på at alle foreldre er velfungerende og hver eneste dag sørger for sunn skolemat som dekker behovet for energi til en lang skoledag. Alle, også politikere i Høyre og Frp vet at dette er ren utopi. De vet at andelen barn som ikke har tilfredsstillende oppfølging hjemmefra er stor og økende. De vet at barn går hjemmefra uten matpakke og uten å ha spist frokost. I valgfrihetens navn, for ikke å innskrenke familiens ansvar og frihet, later Regjeringen som om dette skal ordne seg helt av seg selv. Til overmål fjerner de slikt som kan komme de svakest stilte til gode, som gratis skolefrukt.

Skal vi fortsette å se på at forskjellene blir større og større?

Og hvordan skal barn kunne ta til seg kunnskap på tom mage?

Vi trenger åpenbart en dialog over grensen.

19 millioner måltider og gode måltidsopplevelser

Alle elever skal tilbys skolelunsj. Skolelunsjen skal være god, vellaget og næringsriktig. Den skal inngå i elevens skoledag og være en integrert del i det pedagogiske arbeidet. Gode matvaner skal etableres i et trivelig og rolig måltidsmiljø.

Kristina Magnusson

Kristina Magnusson

Slik formuleres målet for skolematen i Måltidsprogrammet for Gøteborg kommune. På samme måten er det beskrevet tydelige mål for mat i førskolene, i gymnaset, og mat til de som bor i institusjoner eller får mat levert hjem. Løftet som Gøteborgs stad gir til sine innbyggere lyder:

“Oavsett var du bor i staden ska du serveras en måltid, som är god, nyttig, miljöanpassad och lustfylld – lagad och serverad av kunnig och serviceinriktad personal. Helst ska den överträffa dina förväntningar.”

– Måltidsopplevelsen er dagens høydepunkt i Gøteborg, sier Kristina Magnusson, som er «samordnare» for Måltid Gøteborg, enheten som er ansvarlig for all offentlig mat i storbyen. Det høres enkelt ut, men når vi vet at det i løpet av ett år leveres 19 millioner måltider, er det en formidabel oppgave. Man skulle kanskje ikke tro det var mulig å levere gode måltidsopplevelser til så mange. Men det er det; Måltid Gøteborg, som er Sveriges største måltidsaktør, ble kåret til «Årets skolmatkommun” i 2013. I tillegg har enkeltskoler i kommunen vunnet flere priser. Kristina Magnusson forteller stolt om kvalitetsarbeidet som foregår på flere fronter. Det ene er at alle som jobber i kjøkken skal få tilbud om utdanning, mange går på skole en dag i uka. Økt bevissthet rundt serveringen, opplevelsen av måltidet og ikke minst innholdet i måltidet står på agendaen. Miljøarbeidet står sterkt, med fokus på økologi, svinn og mat som gjør godt for kroppen. Å gjøre måltidet til en del av læringen for elevene i skole og førskole er også viktig.
FAKTA
Måltid Gøteborg serverer 19 millioner måltider per år på 1500 steder

27 prosent av all mat servert i byen i 2013 var økologisk

Målet er 50 prosent (regnet av pris) innen 2015

Les også:

På sporet av den beste skolematen

Lærerik studietur

Dialog over gensen

På sporet av den beste skolematen

50.000 barn har ikke matpakke

Tall fra Melk.no viser at så mye som 50.000 elever på barneskolen ikke har med seg matpakke daglig. Mens 96 prosent av 8-11-åringene hadde matpakke i 2004, var det kun 89 prosent som hadde det i 2013. Det melder ANB.

Daglig leder Ida Berg Hauge i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) er bekymret og ber foreldrene ta ansvar.

Undersøkelsen bekrefter at matpakkespisingen går ned med alderen. I barneskolen har 89 prosent matpakke, i ungdomsskolen 67 prosent og i videregående 53 prosent. Det er også store forskjeller på landsdelene. Fire av fem elever i Nord-Norge har matpakke, kun tre av fem i Oslo. Foreldrenes utdanningsnivå spiller også inn.  76 prosent av elever som har foreldre med høyskole- eller universitetsutdanning har med seg matpakke daglig, mens andelen er 65 prosent blant elever som har foreldre med lavere utdanning.

Tallene er hentet fra en landsrepresentativ barne- og ungdomsundersøkelse gjennomført av Ipsos MMI.

Se sak hos Drammens Tidende 31. august 2014

Hva koster skolemåltidet?

De fleste norske skoler som har felles måltider til elevene, tilbyr brødmat og pålegg, oftest servert på buffé, slik at elevene forsyner seg selv. Utgiftene til matvarer ligger fra 7-8 kroner, uten melk. Flere skoler har rapportert kostnader rundt 10 kroner. På Åmot skule i Vinje var kostnadene med skolemåltidet forrige skoleår 17 kroner per elev per dag, inkludert både mat, drikke og personale.

Av Unn Karin Olsen

Mange spør hva det vil koste å innføre skolemåltider i Norge, slik de har det i Sverige og Finland. Kostnadsbildet er sammensatt av mange variabler og avhengig av hvilket eller hvilke system som blir tatt i bruk. Kravene til et kjøkken er helt ulike om det skal produseres varm mat på skolen eller bare legges opp brødmat og pålegg. En utfordring vi har per i dag, er at svært mange av skolene mangler egnede kjøkken og lokaler for bespisning. Det vil ta lang tid og koste en god slump med penger å bygge kjøkken og spisesaler.  Det er gjerne i forbindelse med nybygg eller ombygging at kapasiteten i kantina økes. Vi har ikke tilgang på tall som viser hva slik utbygging koster.

En del skoler ønsker uansett å tilby elevene et felles måltid og finner lokalt tilpassede løsninger. De fleste tilbyr brødmat med varm mat som en variasjon fra en eller to ganger i uka til én gang i måneden. Et lite mindretall tilbyr varmmat hver dag. For å synliggjøre kostnadene med skolemåltider, har Skolematens Venner samlet noen erfaringstall fra de siste to årene.
Skoler som hovedsakelig serverer brødmat:

Snåsa skole, Snåsa, 11 kroner i foreldrebetaling per dag, kommunen dekker kantineansatt utenom (vår 2014).

Nærøysundet skole, 18 kroner – 10 kroner i mat og 8 kroner i personale, for to brødmåltider (prøveprosjekt våren 2013).

Sunndal ungdomsskole, Sunndal, 11,50 i råvarer. Det er også mulig å klare noen varme lunsjer innenfor denne rammen (vår 2013).

Apeltun skole, Bergen, 15 kroner i foreldrebetaling. Dekker mat og drikke og kantineleder (vår 2014).

Åmot skule, Vinje, 17 kroner inkl. to assistenter (vår 2014). Dekkes av kommunen, slik at maten er gratis for elevene.

Skoler som serverer varmmat:

Hovedgården ungdomsskole, Asker, 20 kroner per dag eventuelt 1200,- for et halvt års abonnement på enkle lunsjretter (vår 2014)

Kjøkkelvik skole, Bergen, 31 kroner for abonnement på varm lunsj. Frokost koster 10 kroner. Abonnement på begge måltidene koster 35 kroner per dag (høst 2014).

Hundsund ungdomsskole, Bærum, 43 kroner per dag for helårs abonnement på varm lunsj (8170,- for skoleåret 2014/15) Hundsund har utdannede kokker på kjøkkenet og driver skolerestaurant på samme måte som i Sverige.
Råvarer for 1,2 milliarder

Et enkelt regneeksempel viser at råvarekostnaden for et daglig brødmåltid til alle elever i grunnskolen er mulig å få til for cirka 1,2 milliarder.

10 x 190 x 618.000 = 1,174.200

Råvarekostnad kr 10,-
Antall skoledager 190
Antall elever cirka 618.000


Svenskene klarer varm mat for 10 kroner

Til sammenligning var kostnadene til mat og drikke for en elev i grunnskolen i svenske kommuner i gjennomsnitt 10 SEK i fjor. (Kilde: skolmatensvanner.se) Elevene får varm mat og salat hver dag. Hvor mye kommunene bruker på råvarer varierer mye fra de som bruker minst til de som bruker mest, men det er nå lovpålagt at maten skal være gratis og næringsriktig.
Tar vi med personale og driftskostnader ligger gjennomsnittskostnaden mellom 5500 og 6000 SEK per elev per skoleår. Det vil si at råvarene utgjør cirka 1/3 av kostnadene.

Kostnadene er små

Prosjekt skolemåltid i Nord-Trøndelag (rapport, pdf)

Hva koster skolemåltidet?

De fleste norske skoler som har felles måltider til elevene, tilbyr brødmat og pålegg, oftest servert på buffé, slik at elevene forsyner seg selv. Utgiftene til matvarer ligger fra 7-8 kroner, uten melk. Flere skoler har rapportert kostnader rundt 10 kroner. På Åmot skule i Vinje var kostnadene med skolemåltidet forrige skoleår 17 kroner per elev per dag, inkludert både mat, drikke og personale.

Vinje-elever

Mange spør hva det vil koste å innføre skolemåltider i Norge, slik de har det i Sverige og Finland. Kostnadsbildet er sammensatt av mange variabler og avhengig av hvilket eller hvilke system som blir tatt i bruk. Kravene til et kjøkken er helt ulike om det skal produseres varm mat på skolen eller bare legges opp brødmat og pålegg. En utfordring vi har per i dag, er at svært mange av skolene mangler egnede kjøkken og lokaler for bespisning. Det vil ta lang tid og koste en god slump med penger å bygge kjøkken og spisesaler.  Det er gjerne i forbindelse med nybygg eller ombygging at kapasiteten i kantina økes. Vi har ikke tilgang på tall som viser hva slik utbygging koster.

En del skoler ønsker uansett å tilby elevene et felles måltid og finner lokalt tilpassede løsninger. De fleste tilbyr brødmat med varm mat som en variasjon fra en eller to ganger i uka til én gang i måneden. Et lite mindretall tilbyr varmmat hver dag. For å synliggjøre kostnadene med skolemåltider, har Skolematens Venner samlet noen erfaringstall fra de siste to årene.
Skoler som hovedsakelig serverer brødmat:

Snåsa skole, Snåsa, 11 kroner i foreldrebetaling per dag, kommunen dekker kantineansatt utenom (vår 2014).

Nærøysundet skole, 18 kroner – 10 kroner i mat og 8 kroner i personale, for to brødmåltider (prøveprosjekt våren 2013).

Sunndal ungdomsskole, Sunndal, 11,50 i råvarer. Det er også mulig å klare noen varme lunsjer innenfor denne rammen (vår 2013).

Apeltun skole, Bergen, 15 kroner i foreldrebetaling. Dekker mat og drikke og kantineleder (vår 2014).

Åmot skule, Vinje, 17 kroner inkl. to assistenter (vår 2014). Dekkes av kommunen, slik at maten er gratis for elevene.

Skoler som serverer varmmat:

Hovedgården ungdomsskole, Asker, 20 kroner per dag eventuelt 1200,- for et halvt års abonnement på enkle lunsjretter (vår 2014)

Kjøkkelvik skole, Bergen, 31 kroner for abonnement på varm lunsj. Frokost koster 10 kroner. Abonnement på begge måltidene koster 35 kroner per dag (høst 2014).

Hundsund ungdomsskole, Bærum, 43 kroner per dag for helårs abonnement på varm lunsj (8170,- for skoleåret 2014/15) Hundsund har utdannede kokker på kjøkkenet og Snarøya Kvinne- og familielag driver skolerestaurant etter svensk modell. Kostnader til personale dekkes av foreldrebetalingen.

Råvarer for 1,2 milliarder

Et enkelt regneeksempel viser at råvarekostnaden for et daglig brødmåltid til alle elever i grunnskolen er mulig å få til for cirka 1,2 milliarder.

10 x 190 x 618.000 = 1,174.200

Råvarekostnad kr 10,-
Antall skoledager 190
Antall elever cirka 618.000


Svenskene klarer varm mat for 10 kroner

Til sammenligning var kostnadene til mat og drikke for en elev i grunnskolen i svenske kommuner i gjennomsnitt 10 SEK 2013. (Kilde: skolmatensvanner.se) Elevene får varm mat, salat og brød hver dag. Hvor mye kommunene bruker på råvarer varierer mye fra de som bruker minst til de som bruker mest, men det er nå lovpålagt at maten skal være gratis og næringsriktig.
Tar vi med personale og driftskostnader ligger gjennomsnittskostnaden mellom 5500 og 6000 SEK per elev per skoleår. Det vil si at råvarene utgjør cirka 1/3 av kostnadene.

Kostnadene er små

Prosjekt skolemåltid i Nord-Trøndelag (rapport, pdf)

Vinje har gratis skolemat

– Vinje kommune i Telemark er en foregangskommune for skolemåltidet som den første kommunen i landet med gratis skolemat til alle elevene. I fem år har kommunen dekket utgiftene til skolemat til de drøyt 400 grunnskoleelevene. Erfaringene er så gode, at verken politikere og foreldre vil rikke på ordningen. I Vinje er skolemat til alle høyt prioritert.

Vinje-elever2

Trivsel og ro: Elevene ser fram til skolemåltidet og er konsentrerte og opplagte også mot slutten av skoledagen. Siden maten er gratis, er alle med. Foto: Åmot skule

– Vi har knapt hatt en konflikt i ungdomsskolen på fem år, sier rektor Anders Sandvik på Åmot skule. Han har 164 elever fra første til tiende trinn som ser fram til skolemåltidet hver eneste dag. Han forteller at måltidet er blitt en viktig miljøfaktor i Vinje-skolen, det fungerer inkluderende og oppdragende, og alle elevene er høflige mot hverandre. At voksne og barn spiser sammen, øker trivselen på skolen. Det gjør også integreringen av asylsøkere enklere, at alle spiser sammen. Skolemåltidet brukes også til å markere festdager og de ulike årstidene. I tillegg til Åmot skule, er det tre barneskoler i Vinje, som også har gratis skolemat, alle med lokal tilpasning og litt ulik organisering.

17 kroner dagen

Innbyggerne i Vinje er både tilfredse og stolte over skolemattilbudet. Ingen av elevene henger rundt bensinstasjonen eller forretningene i skoletida. I stedet samles de rundt fint oppdekte buffeer og spiser seg mette og opplagte til resten av skoledagen.

På Åmot skule serveres det brødmat og pålegg, frukt og grønt og melk. Én dag i uka er det varm mat. Maten, inkludert 17 ferske brød daglig, leveres fra en lokal kjøpmann og tilberedes på mat- og helsekjøkkenet. To assistenter bestiller, tilbereder, anretter på fat, setter fram maten og rydder etterpå. Kostnaden er 17 kroner per elev per dag, inkludert maten og de to delstillingene. Det er det vel verdt, mener Sandvik. Et bredt flertall av kommunepolitikerne er enige i det.

Skolemat på Åmot skule oppsummert

1. Organisering og innhold:

– Åmot skule er en 1-10 skole med 164 elever.  Av 42 ansatte er 15 er med på skolemåltidet og spiser sammen med
elevene.
– Maten settes fram på to steder på skolen fem dager i uka.
– Alle elevene har minst 25 minutter til måltidet.
– Fersk, sunn brødmat med melk og grønt serveres fra vakre fat og elevene forsyner seg selv fra buffé.
– En dag i uka er det varmmat. Maten varieres etter årstidene. Festdager integreres i skolemåltidet.
– To assistenter har arbeidstid fra 10-13 og bestiller, lager, serverer og rydder. Maten produseres på mat- og 
helsekjøkkenet.
– En lokal kjøpmann leverer ferske brød og pålegg hver dag.

2. Kostnader og finansiering:

– Skolemat for alle 425 elevene i Vinje er et kommunestyrevedtak og kostnadene dekkes i sin helhet av kommunen.
– Kostnaden er 17 kr per elev. Med 190 skoledager og 164 elever blir det 529.720 kr per år for Åmot skule.
– Gode avtaler med lokale leverandører, produsenter og blant annet viltnemnda, som bidrar med vilt, holder kostnadene 
nede.
– Ansatte er med på skolemåltidet for 15 kr dagen.

3. Skolemåltidets funksjon:

– Inkluderende
– Miljøfaktor for store og små
– Oppdragende
– Bedre matvaner
– Opplagte elever
– Redusert atferdsproblematikk
– Høg trivsel på elevundersøkelsen

 Kilde: Presentasjon på SMAK 2014, skulesjef Anders Sandvik