Hva spiser franske barn til lunsj?

Skolelunsj i Frankrike: Fire retter, porselen og oppdekning. Nylaget og variert mat. Godkjente ukesmenyer, som sikrer at maten er i tråd med anbefalingene. De eldste serverer de yngste. Det er satt av god tid til måltidet, noe av det viktigste som skjer i løpet av skoledagen.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Frankrike er kanskje det landet i verden som tar mat mest på alvor. Mat er kultur på en gjennomgripende og ekte måte. Mat gir gode opplevelser, smaker og dufter, glede. Alt dette får franske barn oppleve fra barnehagen og gjennom hele skolegangen. De får det inn med teskje: velvære, trivsel og det gode liv henger nøye sammen med hvordan du spiser.

Tørr vi kaste et blikk inn i en norsk ungdomsskole klokken 11.30 på en vanlig tirsdag? Elever virrer rundt i korridorer og på skolegården, noen har matpakke og har funnet en plass i trappen for klasserommet er stengt.  Noen har kurs mot nærmeste dagligvarebutikk for å fylle opp med Cola og boller. Noen av jentene drikker litt vann, de pleier ikke å spise lunsj, og ikke frokost heller. Her er det ingen som tenker at mat og lunsmåltid er det viktigste som skjer i løpet av skoledagen.

Det er et kultursjokk for nordmenn å begynne på en fransk skole. Akkurat som det er for amerikanere. Her er en fransk skolelunsj sett gjennom amerikanske øyne:

What French kids eat for shcool lunch puts Americans to shame

Hva spiser franske barn til lunsj?

Skolelunsj i Frankrike: Fire retter, porselen og oppdekning. Nylaget og variert mat. Godkjente ukesmenyer, som sikrer at maten er i tråd med anbefalingene. De eldste serverer de yngste. Det er satt av god tid til måltidet, noe av det viktigste som skjer i løpet av skoledagen.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Frankrike er kanskje det landet i verden som tar mat mest på alvor. Mat er kultur på en gjennomgripende og ekte måte. Mat gir gode opplevelser, smaker og dufter, glede. Alt dette får franske barn oppleve fra barnehagen og gjennom hele skolegangen. De får det inn med teskje: velvære, trivsel og det gode liv henger nøye sammen med hvordan du spiser.

Tørr vi kaste et blikk inn i en norsk ungdomsskole klokken 11.30 på en vanlig tirsdag? Elever virrer rundt i korridorer og på skolegården, noen har matpakke og har funnet en plass i trappen for klasserommet er stengt.  Noen har kurs mot nærmeste dagligvarebutikk for å fylle opp med Cola og boller. Noen av jentene drikker litt vann, de pleier ikke å spise lunsj, og ikke frokost heller. Her er det ingen som tenker at mat og lunsmåltid er det viktigste som skjer i løpet av skoledagen.

Det er et kultursjokk for nordmenn å begynne på en fransk skole. Akkurat som det er for amerikanere. Her er en fransk skolelunsj sett gjennom amerikanske øyne:

What French kids eat for shcool lunch puts Americans to shame

Smart med skolemåltid

– Et felles, gratis og sunt skolemåltid er det aller beste tiltaket for å gi flere barn en god skolehverdag og bedre helse. Leder Kathrine Kleveland leverte klar tale da hun var invitert til å snakke om skolemat på Naturligvis i Evje 9. august.

Kathrine_Naturligvis-S

– Etter mange år med diskusjon om skolemat, har vi fremdeles ikke vinket farvel til matpakka. Som leder i Skolematens Venner er jeg utålmodig. Vi må få på plass et offentlig, gratis og ernæringsmessig riktig sammensatt skolemåltid til alle i norsk grunnskole. Alle må få, og det skal være gratis!

Hvorfor skolemåltid?
Kathrine Kleveland er ikke i beit for argumenter for at det er smart med et organisert måltid i skolen.

1. Sunn skolemat til alle gir næring for læring

Med skolemat til alle vil ungene holder konsentrasjonen lenger, noe som gir økt læring. Ingen lar seg vel overraske av at næringsrik mat i løpet av skoledagen har innvirkning på konsentrasjon, prestasjon og trivsel? Skolemat til alle utjevner sosiale forskjeller. Alle må få skolemat, med betalingsordninger vet vi at de som trenger det mest ikke vil få.

2. Sunn skolemat til alle gir gode matvaner og økt kunnskap om sunn mat

Jo tidligere vi lærer gode mat- og spisevaner jo bedre. Et organisert skolemåltid må tilby mer grønt og mer fisk, det det skorter mest på i kostholdet i befolkningen. Erfaring fra flere skolematprosjekter viser at ungene  ikke er så skeptiske til nye, sunne smaker som de voksne tror.

3. Sunn skolemat til alle gir bedre helse for den enkelte

Vi blir stadig tyngre og må oftere på sykehus på grunn av feil kosthold. Samtidig er stadig fler middagsmenyer i norske hjem barnestyrt med pølser, pizza, pasta og pannekaker. Skolematens Venner sin målsetting er et ernæringsmessig riktig sammensatt måltid. Maten barna tilbys må kvalitetssikres og ikke overlates til elevene. Voksne må tørre å styre menyene og ikke gi ungene for mange valg.  Slik kan vi få bort drittmaten!

4. Sunn skolemat til alle gir bedre folkehelse

Skolen er en av de største og viktigste folkehelsearenaene, der kan vi nå alle. For første gang i historien står nå amerikanske barn i fare for å ha kortere forventet levealder enn sine foreldre. Når vi ser norske barns inaktivitet og kostholdsvaner er det grunn til å frykte en tilsvarende utvikling. For å møte de store utfordringene må flere komme i aktivitet og spise mer grovt og grønt og mindre sukker og salt.  Innføring av et gjennomarbeidet skolemåltid vil være raskeste måten å få til disse endringene i befolkningen. Skolemat bør dermed bli vår neste helsereform.

5. Sunn skolemat til alle gir fellesskap og trivsel
Ved å sitte sammen rundt bord å spise gis det helt andre rom for fellesskap enn på hver sin pult.

6. Skolemat til alle forebygger mobbing

Bordfellesskapets verdier må ikke undervurderes med tanke på integrering og forebygging av mobbing. Det å spise sammen er verdifullt i seg selv, og i en travel hverdag er det slettes ikke alle som spiser rundt felles bord i løpet av dagen. Vi snakker om helse i vid forstand – både som resultat av inntak av fornuftig mat, men også som trivsel og velvære og sosialt fellesskap. Barn og ungdom lever med mange psykososiale stressfaktorer og trenger roen og fellesskapet måltidet gir. Det kan spare mye ressurser i anti-mobbe arbeidet å la elevene oppdage flere sider ved hverandre ved å samles til et daglig måltid.
Lærere bl.a. i Nord-Trøndelag har observert at skolemåltidet er et sted å fange opp de som faller utenfor, ta en uformell prat i en naturlig sammenheng utenfor klasserommet.

7. Skolemat til alle gir matglede

Mat er mer enn å mette.Gleden over god mat, over nye smaker er viktig!

8. Skolemat til alle gir sosial utjevning

Alle må få! Ikke alle får samme oppfølging og sunn mat hjemme. De som vokser opp med dårlige matvalg bør få et godt tilbud på skolen

Gratis skolefruktordning som var planlagt videreført og utvidet, ble dessverre fjernet av den nye regjeringen. Nå står vi igjen med betalingsløsninger. Gjennom gratis skolefrukt fikk elevene hjelp til å øke fruktinntaket og Skolematens Venner så fruktordningen som en god start på innføring av et sunt og riktig sammensatt skolemåltid til alle.

9. Sunn skolemat til alle har mange venner

  • 90-år gamle Ingrid Espelid Hovig er overbevisst om at vi må satse på skolemat
  • Tidligere barneombud Reidar Hjermann
  • Ernæringsprofessor Kåre Norum, nå avgått, mener dette er det beste enkelttiltaket for folkehelsa
  • Politikere fra SV, Senterpartiet, Arbeiderpartiet. Frp mfl vil ha skolemat. Høyre tydeligst i mot.
  • Jonas Gahr Støre har gått tydelig ut og vil ha skolemat
  • Foreldrenes arbeidsutvalg i grunnskolen, FUG er for skolemat
  • Kvinne- og Familieforbundet, Norges Bygdekvinnelag mfl

10. Skolemat til alle virker

Alle de ulike prøveprosjektene de siste årene viser det samme, organisert skolemat fungerer. Foreldre er fornøyd, lærere er fornøyd, og ikke minst er elevene fornøyd.

Noen eksempler:

– Vinje kommune
har innført gratis skolemåltid i alle grunnskoler. Hovedsakelig basert på brødmat og pålegg på buffé, noen ganger varm mat.

– Snåsa skole i Snåsa kommune
har en lignende modell med suppe av og til og annen varmmat ved spesielle anledninger. Stillingen i kantinen er betalt av kommunen og foreldrene betaler kr 11 per dag – det er så lav pris at alle kan være med.

– Hovedgården ungdomsskole i Asker
tilbyr enkle varmretter oftest med grovt rundstykke til. Har en kokk på deltid og har gjort kantina til et samlingspunkt på skolen. Har svært gode resultater sosialt; har snudd skolen fra værstingskole til et sted å trives og lære. Har løftet gjennomsnittskarakteren i matte og oppnådd en betydelig nedgang i frafallet i videregående skole. Abonnement kr 1200 for våren 2014 eller kjøp av mat fra dag til dag.

– Kjøkkelvik skole i Loddefjord i Bergen
har salatbuffé og varm mat til lunsj, samt mulighet til å spise frokost på skolen. Startet i 2012 med ungdomsskolen og utvider ordningen nedover i klassetrinnene. Har en kombinert stilling for mat- og helselærer og kantinedriver. Samarbeider med en videregående skole, elever derfra har praksis i kantina. Abonnement.

– Hundsund ungdomsskole i Bærum har ansatt to kokker og serverer varm mat etter svensk modell med foreldrebatalt abonnement Kantinen drives av Snarøya kvinne- og familielag