Skolefrokost var sikringskost

Fram til sekstitallet var ernæringsmyndighetene opptatt av at barn måtte få nok næring for et sunt og friskt liv. Allerede i 1931 ble det innført skolefrokost i alle skolene i Oslo, og mange skoler i inn- og utland tok modell etter Oslofrokosten.

I flere tiår var grovt brød, knekkebrød, brunost og melk frokostmenyen i Oslo-skolene. Men en frukt eller en gulrot og en skje tran i tillegg, var næringsinnholdet sikret. Selv om tranen smakte vondt og var upopulær, er det mange som tenker tilbake på denne tida med glede. Oslofrokosten var en god start på skoledagen, og gjorde ikke forskjell på fattig og rik.

Se NRKs presentasjon av Oslofrokosten her.

Fra ernæringsmangel til kamp mot fedme

På sekstitallet kom vendepunktet i norsk ernæringspolitikk. Et stadig økende antall dødsfall på grunn av hjerteinfarkt ble koblet til et økende inntak av fett. Flere generasjoner nordmenn har blitt vant med advarslene om å begrense inntaket av fett, særlig det mettede fettet. Dette budskapet fra myndighetene har vært det samme i mer enn femti år. Fortsatt skal vi redusere innslaget av mettet fett i kosten. Ideelt skal ikke mer enn 10 prosent av energien komme fra mettet fett, og utviklingen på dette området viser ingen positive tegn, i følge divisjonsdirektør i Helsedirektoratet Knut-Inge Klepp. Gjennomsnittsinntaket av mettet fett er på ca. 13 prosent av energiinntaket.

Opp av godstolen

I 2014 er imidlertid fokuset like mye på fysisk aktivitet som på kosthold; for første advarer Helsedirektoratet mot for mye stillesitting. En voksen person anbefales å holde seg i moderat fysisk aktivitet i minst 150 minutter per uke. Et barn trenger minst 1 time variert fysisk aktivitet per dag. For å sikre en god utvikling av styrke, balanse og andre ferdigheter, bør aktivitetene være variert både i intensitet og type.

Viktig er det også å merke seg at fysisk aktivitet ikke kan kompensere for et godt kosthold, og omvendt; et godt kosthold kan ikke kompensere for passivitet og stillesitting. Her er det begge deler som gjelder, om målet er god helse.

Les mer.

Helsedirektoratets anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet 2014.

Kjemper for skolefrukten

Agnes, Helene og Selma fra Byskogen skole i Tønsberg har samlet 633 underskrifterfor å beholde skolefrukten. Kathrine Kleveland, leder i Skolematens Venner, heier på jentene.

Frukt er både sunt og godt, argumenterer de tre sjuendeklassingene, som har hatt frukt på skolen så lenge de har gått der. De likte ikke regjeringens forslag om å ta penger fra skolefrukten og heller satse på videreutdanning av lærerne. Jentene synes staten burde ha råd til begge deler. Og de får støtte; hele 633 unerskrifter har de klart å samle inn på skolen og i lokalmiljøet.

– Sånne jenter trenger Norge, sier Kathrine Kleveland, som er styreleder i Skolematens Venner, til Tøsberg Blad.
– Vi har sett på fruktordningen som en start på innføringen av det som må komme, nemlig skolmat for alle. Å sette gratis frukt og videreutdanning opp mot hverandre blir feil, sier hun og heier på jentene.
– Jentene har en vinnersak, men det tar langt tid å få dette til. Jeg vil si heia til jentene som i jubileumsåret til Grunnloven engasjerer seg og gjør noe med det de vil forandre, sier Kleveland.

Les hele saken i Tønsbergs Blad.