Fjern ikke brunosten

Horten kommune har bestemt seg for å fjerne brunosten fra SFO og barnehager. Kathrine Kleveland er blant dem som reagerer sterkt på beslutningen.

Brunost-nett-TINE

Kronikk av

Kathrine Kleveland
leder i Norges Bygdekvinnelag
leder i Stiftelsen Skolematens Venner 

Jeg innrømmer det gjerne, jeg elsker brunost, og spiser brunost hver eneste dag jeg kan. Det er jeg ikke alene om, og jeg forstår reaksjonene som har kommet etter at Horten kommune ville fjerne brunost og prim fra barnehager, SFO og hindre ungene i å ha brunost på nista.
Jeg støtter kommunens ønske om et sunnere og gjennomtenkt mattilbud for barn. Det er viktig. Som leder i Skolematens Venner jobber jeg for et daglig sunt skolemattilbud til alle hver dag, og her må det også være retningslinjer for hva som er sunt! Og det kan vi gjerne diskutere.

Det er flere grunner til at turbobudeia Bodil Nordjore, den staute kjendiskokken Arne Brimi, kokebokforfatter Margit Vea, Helsedirektoratet og mange fler med meg slår ring om brunosten. Blant mye bearbeidet mat av ulikt slag i dag, er faktisk brunost et av de reineste produktene vi kan spise. Ja, den inneholder sukker, men det er reint melkesukker. Dessuten inneholder brunost jod, kalsium og protein. En skive med brunost dekker 40 % av barns daglige jodbehov. Ingen bør selvsagt leve på brunost alene, men den hører med i et variert kosthold, og bør derfor være blant påleggstilbudet – også i Horten.

Hvorfor er brunosten så viktig for oss? Fordi den er særnorsk? Fordi det er kultur? Selvsagt er brunost kultur, brunost er tradisjonsmat og brunost er det blant det norskeste norske.  Brunost, laget av innkokt myse har en lang historie:
Det er Anne Hov fra Gudbrandsdalen som får æren for brunosten. Hun tilsatte fløte eller rømme til avkoket av mysen og laget feitost som budeie på Solbråsetra i Sør-Fron. Seinere ble navnet Gudbrandsdalsost og var med å gi grunnlag for god økonomi i Gudbrandsdalen. I 1933 fikk budeia Kongens fortjenenestemedalje i sølv for brunosten.

Vi spiser mindre brunost er vi gjorde før. I 1967 spiste hver nordmann i gjennomsnitt 3,5 kg brunost i året, i 2007 2,4 kg. Salget har gått litt opp og ned de siste årene, men ser fallende ut nå. Forklaringer er at vi spiser mindre brød, sjeldnere frokost og har flere påleggsvarianter å velge mellom.

Brunost med sirlig brodert magebelte med ”Skjær pent av osten” er gammelmodig og historie. Budeier og seterdrift med digre brunostkjeler er eksotisk for de fleste av oss, men foregår fortsatt enkelte steder som nisjeproduksjon. Jeg har barndomsminner fra bestemors kjøkken der hun kokte mild og deilig prim av brunostrestene. Alt skulle nyttes.

De fleste utlendinger forstår slett ikke vår fasinasjon for den søte brunosten. Nancy Bundt, derimot, en amerikansk, norskgift fotograf som skrev boken «En smak av Norge», trekker fram geitosten. Hun dro til Undredal i Sogn, der geitostproduksjonen har gått i arv fra generasjon til generasjon og sier: – Geitost er en unik, norsk skatt.

For meg er det ikke mye som smaker bedre enn fersk brødskalk med godt smør,  brunost og kald melk. Velg grovt brød under brunosten, eller sunnere havrevafler eller grovt knekkebrød, men fortsett å velg brunosten. Den er vår ost! Brunosten finner også i mange ulike varianter, også magrere typer. Jeg tror brunosten vil klare seg, tradisjonell, sær og særnorsk som den er. Men da må den ikke tas fra ungene våre!

Dette innlegget sto på trykk i Gjengangeren og i Gudbrandsdølen Dagningen mandag 24. februar.

 

Hva er bra mat i skolen?

– Det er ikke bare maten på tallerkenen som teller, sier prosjektleder Eva Sundberg. Med et bilde av et puslespill viser hun alle de viktige brikkene som sammen skaper en god måltidsopplevelse i skolen.

UtskriftFor det er viktig at de som planlegger og lager mat i skoler og barnehager har flere tanker i hodet. Maten skal selvfølgelig være GOD, slik at den blir spist og skaper matglede. Måltidet skal gi TRIVSEL i skolehverdagen. Maten skal også være TRYGG, så ingen blir syke, og NÆRINGSRIKTIG, slik at den gir energi for skoledagen og er bra for helsen. At måltidet er INTEGRERT betyr at det ses på som et pedagogisk verktøy og er en del av læringen. I vår tid skal vi også tenke på matens og måltidets virkning på miljøet; skolerestaurantene bør hå mål om at maten er BÆREKRAFTIG.
Det er helheten som gir bra mat, som skaper måltidskvaliteten.

1,850.000 måltider

Hver dag serveres det varm lunsj i alle barnehager og skoler i Sverige. Det blir én million åttehundre og femti tusen måltider per dag, fem dager i uken. Det betyr at våre naboer i øst har en enorm kunnskap om skolelunsjer. De vet hva som må til for at opplevelsen av måltidet skal bli bra. Denne kunnskapen samles, systematiseres og formidles tilbake til skolene i det prosjektet Eva Sundberg leder.  På Skolematens Venners seminar på Smak-messen på Lillestrøm i 6. februar, fikk vi høre at det svenske utdanningsdepartementet har gitt «Skolverket» og «Livsmedelverket» et felles oppdrag. Næringsriktig skolemat og utformingen av skolemåltidene er i fokus i prosjektet.

Nyttig materiell

Den svenske skoleloven pålegger kommunene å servere et kostnadsfritt måltid til elevene. Fra 2011 står det også eksplisitt at maten skal være næringsriktig. Hva betyr så det? Og hvordan kan skolene få opp kvaliteten på måltidet? Svar finner vi i ”Bra mat i skolan”. Det er en veileder som punkt for punkt tar for seg brikkene i puslespillet og anbefales som studiemateriell for alle som skal planlegge måltider i skoler og barnehager. For skoleledelsen finnes det egetmateriell.

Skal vi oppnå gode måltider i norske skoler, har vi mye å lære av Sverige. Og kanskje kan de la seg inspirere av våre beste eksempler også.

Eva SundbergEva Sundberg er prosjektleder for kompetansesenteret for måltider i skole og omsorg i det svenske Livsmedelverket.

Presentasjon fra seminar på Smak 6. februar.

Bra mat i skolan – hele veiledningen

Bra mat i skolan – et resymé av rådene

Hva er bra mat i skolen?

– Det er ikke bare maten på tallerkenen som teller, sier prosjektleder Eva Sundberg. Med et bilde av et puslespill viser hun alle de viktige brikkene som sammen skaper en god måltidsopplevelse i skolen.

For det er viktig at de som planlegger og lager mat i skoler og barnehager har flere tanker i hodet. Maten skal selvfølgelig være GOD, slik at den blir spist og skaper matglede. Måltidet skal gi TRIVSEL i skolehverdagen. Maten skal også være TRYGG, så ingen blir syke, og NÆRINGSRIKTIG, slik at den gir energi for skoledagen og er bra for helsen. At måltidet er INTEGRERT betyr at det ses på som et pedagogisk verktøy og er en del av læringen. I vår tid skal vi også tenke på matens og måltidets virkning på miljøet; skolerestaurantene bør hå mål om at maten er BÆREKRAFTIG.
Det er helheten som gir bra mat, som skaper måltidskvaliteten.

1,850.000 måltider

Hver dag serveres det varm lunsj i alle barnehager og skoler i Sverige. Det blir én million åttehundre og femti tusen måltider per dag, fem dager i uken. Det betyr at våre naboer i øst har en enorm kunnskap om skolelunsjer. De vet hva som må til for at opplevelsen av måltidet skal bli bra. Denne kunnskapen samles, systematiseres og formidles tilbake til skolene i det prosjektet Eva Sundberg leder.  På Skolematens Venners seminar på Smak-messen på Lillestrøm i 6. februar, fikk vi høre at det svenske utdanningsdepartementet har gitt «Skolverket» og «Livsmedelverket» et felles oppdrag. Næringsriktig skolemat og utformingen av skolemåltidene er i fokus i prosjektet.

Nyttig materiell

Den svenske skoleloven pålegger kommunene å servere et kostnadsfritt måltid til elevene. Fra 2011 står det også eksplisitt at maten skal være næringsriktig. Hva betyr så det? Og hvordan kan skolene få opp kvaliteten på måltidet? Svar finner vi i ”Bra mat i skolan”. Det er en veileder som punkt for punkt tar for seg brikkene i puslespillet og anbefales som studiemateriell for alle som skal planlegge måltider i skoler og barnehager. For skoleledelsen finnes det eget materiell.

Skal vi oppnå gode måltider i norske skoler, har vi mye å lære av Sverige. Og kanskje kan de la seg inspirere av våre beste eksempler også.

Eva Sundberg
Eva Sundberg er prosjektleder for kompetansesenteret for måltider i skole og omsorg i det svenske Livsmedelverket.

Presentasjon fra seminar på Smak 6. februar 2014.

Bra mat i skolan – resymé (pdf)

Bra mat i skolan – hele veiledningen (pdf)

Skolmåltiden – en viktig del av en bra skola

Hva mener politikerne?