Apeltun skole i Bergen

– Vi får så mange ekstra gevinster når det gjelder læringsmiljø, sier rektor Kristi Odéen på Apeltun skole. Hun mener barn blir trygge og sosiale av å ha skolemåltid.

Skrevet av Unn Karin Olsen 27. januar 2014

Apeltun skole i Bergen har hatt skolemåltid bare ett år mindre enn skolen har eksistert. De 400 elevene fra 1. til 7. trinn kan dele et felles måltid fire dager i uken. Den femte dagen er de utendørs, så da er det matpakke som gjelder.

Måltidet består av brødmat med variert pålegg, melk eller vann, frukt og grønt.For dette betaler foreldrene en egenandel på 15 kroner.

95 prosent av elevene deltar i ordningen.

Maten settes fram på buffeer og elevene forsyner seg selv. Å være kjøkkenhjelper går på rundgang. Det kan være å klargjøre for måltider, dele ut oppskåret frukt eller rydde etterpå.

Elevene har 25 minutter til måltidet, og lærerne er med. De benytter skolemåltidet systematisk som læringsarena og har planlagte temaer som tas opp rundt bordet.

Bedre læringsmiljø er bare én av fordelene med skolemåltidet. Lærerne er også klare på at de praktiske ferdighetene som barna lærer av måltidet er viktige, og like viktig er det sosiale fellesskapet.

Skolefrukt.no har laget en hyggelig film om skolemåltidet på Apeltun. Den tar ca 4 minutter og kan sees her.

Ny kartlegging av mat og måltider i skolen

Andelen skoler som setter av 20 minutter eller mer til matpause har gått ned. Minst spisetid har barna på 5.–7. trinn, hvor bare 38 prosent i 2013 fikk minst 20 minutter, mot 45 prosent i 2006.

Helsedirektoratet gjennomførte i 2013 en omfattende kartlegging av mat og måltider i grunnskolen, SFO og videregående skole. Resultatene er presentert i hele fem rapporter som nå er lagt ut på Helsedir.no.

Kartleggingen viser at mye er stabilt og i tråd med de gjeldene retningslinjene, men spisetidene går gale veien. Elever på alle trinn i grunnskolen får for lite tid til å spise, og verst er det for mellomtrinnet.

– For liten tid kan lett føre til halvspiste matpakker, barna kan bli sultne utover dagen, og det kan gå ut over læringsmiljø og trivsel, sier Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, til Aftenposten. Han er ikke den eneste som er bekymret. Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) vil foreslå at minst 20 minutters spisetid lovfestes.

Les saken hos Aftenposten: Skolebarn har fått mindre tid til å spise matpakken

Her er en kortfattet oppsummering av resultater fra kartleggingen slik de ble presentert av Helsedirektoratets Jorunn Sofie Randby på en erfaringskonferanse i Steinkjer i januar.

• Skolemåltidet og spesielt kantinen anses som en viktig arena for skolens læringsmiljø og det sosiale miljøet.

• Flere skoler har i løpet av de siste årene arbeidet aktivt med å endre rammene for skolemåltidet.

• Økning i andel skoler som hadde fullt tilsyn i matpausen.

• Nedgang i tid satt av til matpause (grunnskole).

• Liten endring i andel elever som har med medbrakt matpakke.
Matpakken er fortsatt mest populær i barneskolen (98%), mens bare halvparten av elevene i videregående
hadde medbrakt matpakke.

• Kjennskap til Helsedirektoratets retningslinjer om skolemåltidet gikk ned i enkelte av gruppene (særlig grunnskole).

• Positive resultater i forhold til drikkevarer i videregående skole.

• Elevenes ønsker og økonomi har stor innflytelse på mattilbudet i kantiner. Elevene etterspør ofte varm mat.

• Mange SFOer og videregående skoler hadde tilbud om frokostservering.

Mat og måltider i grunnskolen (rapport fra Helsedirektoratet 2013)

Matnyttig skoleprosjekt i Nord-Trøndelag

Skoleåret 2012/13 fikk fire skoler i Nord-Trøndelag tilskudd til å teste ut hvordan skoledagen arter seg når elevene får tilbud om et måltid på skolen. Elevene er mindre slitne og har mer energi på slutten av dagen, rapporterer lærerne. Hele skolemiljøet og ikke minst foreldrene er fornøyd.

meraaker-30jan-24-til nettDet var en barneskole, to barne- og ungdomsskoler og en ren ungdomsskole i Nord-Trøndelag som ble valgt ut for å prøve ulike former for skolemåltid. Erfaringene fra skolene er nå dokumentert av Trøndelag Forskning og Utvikling. De to forskerne Gunner Nossum og Anne Sigrid Haugset har intervjuet elevene, foresatte, ansatte ved skolen, skolemåltidsansvarlige og kommunenes skoleadministrasjon. De fant at alle gruppene var overveiende positive til skolemåltidet.  For elevene er det viktigste av alt at maten er god og at det er trivelig og sosialt å spise sammen. – Alle er fornøyde, sier forsker Gunnar Nossum.

Lær av Nord-Trøndelag

Et ønske om å bidra til gode oppvekstforhold i fylket var prosjekteiernes utgangspunkt, da de søkte om midler fra Gjensidigestiftelsen. Folkehelse, læringsmiljø, matkunnskap og gode kostvaner er inngangen til prosjektet. Bak Prosjekt Skolemåltid sto Fylkesmannen, KS og Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag.

Målet var å få erfaringer med hvordan skolemat kan organiseres og hva det koster. Å dokumentere dette var en forutsetning, slik at erfaringene kan være til hjelp for andre skoler som vurderer å starte med skolemat. At skolene som deltok var såpass forskjellige og at de valgte så ulike måter å gjennomføre måltidene på, var bare en fordel. Det har gitt stor bredde i materialet. I rapporten kan du se hvordan hver av skolene har organisert arbeidet, hva slags måltider som ble servert, og hva det faktisk kostet.

Gå til rapporten

Skolemat-NordTrondelag

Arbeidsgruppa for skolematprosjektet på erfaringskonferanse i Steinkjer:
F.v. Toril Bjørken Skjørholm, Helse-, sosial og barnevernavdelingen hos Fylkesmannen,
Marit Moe, KS, Siri Bruem, Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen,
Ola Kristian Johansen, lokalpolitiker og pådriver for skolemat i Snåsa, Åge Eriksen, rektor, Snåsa skole,
Margit Vea, forfatter og lærer i ernæring (gjest),  Tor-Arve Larsen, rektor, Nærøysundet skole,

Mari Udnes, skolematansvarlig Verdalsøra ungdomsskole og
Margareth Halle, Oppvekst- og utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen

 

MaritVoll-KS-NordTrondelag

Marit Voll, leder i KS Nord-Trøndelag

Hvorfor får vi ikke til skolemat i Norge når så mange andre land får det til?

– Vi veit så vel ka som må te’ og ka som mangle, og så får vi de’ itj te’!

Dette hjertesukket kommer fra fylkesleder i KS, Marit Voll, som har vært leder i styringsgruppa for Prosjekt Skolemåltid. Hun lister opp noen av utfordringene for norske skolebarn: inaktivitet, dårlig motorikk, fedme, diagnoser, kosthold som gir dårligere læringsevne osv.

– I Oppvekstprogrammet (i Nord-Trøndelag red. anm.) er det enighet om 1 time fysisk aktivitet per dag, men maten er ikke med. Vi får ikke plassert den som grunnstammen i en oppvekst, sier Voll og fortsetter:

– Vi må få en felles forståelse for viktigheten av måltidet. Jeg hadde ønsket at foreldrene gikk i front og at politikerne var med.

Gjennom Prosjekt Skolemåltid vet vi at vi kan få et skolemåltid for 20 kroner per dag. Vi må ha tro på at vi det kommer, og vi håper at dette prosjektet har bidratt.

Kostnadene er små

– Skolemat må bli noe naturlig, en selvfølge, det er den ambisjonen vi må ha, sier ass. fylkesmann Gerd Kristoffersen, når hun åpner erfaringskonferansen i Steinkjer. – Det er ikke mye penger det er snakk om i relasjon til statsbudsjettet, om vi tenker en rimelig egenandel for foreldrene.

Prisen varierer fra skole til skole, avhengig av hva de har servert og av organiseringen. Rektor på Nærøysundet skole, Tor-Arve Larsen, forteller at hos dem kostet det 18 kroner per elev per dag. Da var det brødmat med pålegg, oppskåret frukt og melk. Men faktisk mat nok til en frokost og en selvsmurt lunsj. – Kostnadene er små, konkluderer Larsen.

Kjempesuksess

Selv om kostnadene var små, bare ti kroner i mat og åtte kroner i personalkost per elev per dag, var en fortsettelse utenfor rekkevidde. Nærøy kommune har ikke midler til å prioritere dette, og av hensyn til prinsippet om at skolen skal være gratis, var det ikke politisk aksept for en egenandel. Foreldrene, som  var veldig fornøyde, kunne ikke forstå at dette måtte ta slutt. I høst har de arrangert lørdagskafé for å samle inn penger som går til mat på skolen. Selv om det bare rekker til mat en sjelden gang, har ikke foreldrene gitt opp. De vil arrangere flere lørdagskafeer og ønsker skolemåltidet tilbake.

Rektor forteller også at lærerne, som var skeptiske før prosjektet kom i gang, har snudd helt. De har sett at det ble lite ekstraarbeid, og mange positive resultater av skolematen.
– Skolematordningen ble en kjempesuksess, mener rektor Tor-Arve Larsen på Nærøysundet skole.

Etter prøveordningen forrige skoleår, er det kun Snåsa skole som har fortsatt med en daglig skolematordning. Bred politisk forankring og lokal oppslutning har gjort det mulig, mener Åge Eriksen, rektor på den nye skolen i Snåsa.

Skolene som deltok i Prosjekt Skolemåltid var:

Verdalsøra ungdomsskole

Snåsa skole

Meråker skole

Nærøysundet skole


Noen resultater fra undersøkelsen

Hva sier lærerne/de voksne?

  • Elevene ser ut til å spise mer, og ha mer energi også på slutten av dagen. Færre «henger over pulten».
  • Mindre klaging fra spesielt ungdomsskoleelevene på at de er sultne.
  • En ser at skolemåltidet hjelper en del elever til å spise mer, bedre og sunnere
  • Læreren får en arena for å følge opp elever «uformelt» og for å friske opp bordskikk etc.

Noen konklusjoner:

  • Det er mulig å servere skolemåltid av ulike typer til 20-30 kroner per elev og måltid – inkludert tidsbruk/personalkostnader.

–      Dette representerer imidlertid «entusiastene»…

  • For elevene er det å få noe de liker og at det er sosialt å spise sammen som er det viktigste

– å få smake på ny mat er mindre viktig

  • Lærere og andre voksne ved skolen erfarer at skolemåltidet gir enkelte elever en bedre hverdag fordi de ellers ville spist lite eller ingenting
  • En felles erfaring er at tilmålte 20 minutter kan oppleves som for knapp tid.

 

Skolemåltidene er gjennomført på følgende måte:

Nærøysundet skole:

  • Gratis lunsjmåltid med brød og pålegg
  • Salat eller varm mat på onsdager
  • Spiser både kl. 09.50 og 11.55
  • Smører seg matpakke til neste måltid
  • Har laget faste prosedyrer og detaljerte regler for måltidet
  • Investerte cirka 37.000 kroner i kjøkken/utstyr
  • Mat: 10 kroner per elev/måltid
  • Stilling: 8 kroner per elev/måltid

 

Snåsa skole:

  • Daglig skolelunsj
  • 100,- per elev i egenandel
  • Veksler mellom varm mat, brødmåltider og salat
  • Fokus på lokal mat, kultur og miljø
  • Skolemåltidet bidrar til å spleise sammen tre skoler til en
  • Mat: 12 kroner per elev/måltid
  • Stilling: 8 kroner per elev/måltid

Meråker skole:

  • Gratis skolelunsj
  • Hver elev får skolemåltid to dager i uka
  • Smøremåltid med brød og variert pålegg
  • Fokus på å integrere minoritetselever
  • Mat: 13 kroner per elev/måltid
  • Stilling: 20 kroner per elev/måltid

Verdalsøra ungdomsskole:

  • Gratis brødmåltid med variert pålegg
  • To dager frokost, to dager lunsj i uka
  • De som ønsker det kan komme og spise
  • Lunsjen er mest populær
  • Mat: 7 kroner per elev/måltid
  • Stilling: 10 kroner per elev/måltid

Tabellen er hentet fra Haugset og Nossum 2013
Ref.: Anne Sigrid Haugset og Gunnar Nossum, Prosjekt skolemåltid i Nord-Trøndelag, Trøndelag Forskning og Utvikling rapport nr. 2013:1

Gå til rapporten

Seminar om skolemåltidet på SMAK 2014

Flere hundre norske skoler tilbyr mat til elevene, til tross for at de ikke er pålagt å gjøre det. På SMAK 2014 ser vi nærmere på hva som må til for å skape kvalitet i skolemåltidet. Hvordan skal vi få til bra måltider i skolen?

Tittel: Innføring av skolemåltid – hvordan skaper vi kvalitet?

Dato: Torsdag 6. februar – Matomsorgsdagen

Sted: Seminarrom 2, Hall E, Norges Varemesse, Lillestrøm

Norske elever får ikke mat på skolen. Hos oss er det foreldrenes ansvar at barn får nok og riktig mat i løpet av skoledagen. I Sverige og Finland sørger kommunen for at det serveres et varmt måltid hver eneste dag. Etter hvert har også flere hundre norske skoler innført matservering, helt frivillig, og de rapporterer om bedre skolemiljø og trivsel.  Skolematens Venner ønsker å vise eksempler på hvordan det jobbes med skolemåltider i Norge. Samtidig ser vi til Sverige, der det skjer en kvalitetsmessig oppgradering av skolematen. De har blant annet utviklet verktøy for ”bra mat i skolan.” Så vi spør: Hvordan skal vi gå fram for å få til gode måltidsløsninger i skolen?

 

PROGRAM
10.30     Registrering med kaffe og rundstykker

11.00     Velkommen ved Unn Karin Olsen, Skolematens Venner.
Status for skolemåltidet i Norge.

11.15     Sånn gjør vi det hos oss. Presentasjon av ulike modeller for
servering av skolemat ved to rektorer.

11.45     Eva Sundberg: Det verdifulle måltidet, kvalitetsaspekter ved skolematen

12.30     Jonas W. Andersen: Er bransjen klar? Muligheter og ansvar

13.00    Einar Risvik: Oppsummering og visjon.
Utfordringer og mulige strategier for å lykkes med innføring av skolemåltidet.

13.15     Skolelunsj levert av skolematen.no

 Er dere klare for skolemat? Jonas W. Andersen (bildet) vil ha med seg storkjøkkenbransjen på å tenke kvalitet. Skolemåltidet skal først og fremst være godt og sunt.

Foreleserne:
Unn Karin Olsen er daglig leder i Stiftelsen Skolematens Venner

Eva Sundberg er prosjektleder ved ”Nationellt kompetenscentrum før måltider i vård, skola och omsorg” i det Livsmedelsverket. Hun har bred kompetanse og lang erfaring med offentlig matproduksjon, blant annet som virksomhetsleder for skolemat i Skövde kommune.

Jonas Werner Andersen er Key Account Manager og Corporate Chef I Haugen-Gruppen og nestleder i Skolematens Venner.

Einar Risvik er seniorforsker på Nofima, Ås, og leder i programkomiteen i Ny Nordisk Mat.

Med oss har vi også to av rektorene som har erfaring med skolemat, men som har helt ulike løsninger på sine skoler.
Anders Sandvik, skolesjef ved Åmot skule, vil fortelle om Vinje kommunes gratis skolemåltid til alle elever i grunnskolen. Mona Pünther, rektor ved Hovedgården skole i Asker,  presenterer en elevdrevet kantine med varmmatabonnement.

Mål med seminaret:
– Å spre ideer og kunnskap om hvordan vi kan gjennomføre matservering i skolen
– Å øke bevisstheten om hva som gir kvalitet og bidra til at flere jobber fram mot gode løsninger

Målgruppe:
– Kokker og annet kjøkkenpersonale
– Leverandører av mat, tjenester og utstyr til storhusholdning
– Beslutningstakere i kommunene, skolesjefer og rektorer
– Politikere og organisasjoner med interesse for skole og læring, mat og helse

BLI MED DU OGSÅ!

OBS! Seminaret om skolemåltider er del 1 av Matomsorgsdagen, der fokus er offentlige måltider i fremtiden.
Del 2 dreier seg om mat i eldreomsorgen og er i regi av Kost- og ernæringsforbundet.

Pris for én del med lunsj: kr 350,-
Pris for hele dagen: kr 500,-

Påmelding: http://www.messe.no/no/Smak/Seminar/

Du kan også kjøpe billett i døra, om du er på messen.

Arrangør: Stiftelsen Skolematens Venner

Kontaktperson: Unn Karin Olsen
Tlf 90656522
post@skolematensvenner.no