Kjempegod kantinemat på Frydenberg skole

– Kjempegodt, sier Sebastian mellom munnfullene med nylagede fiskekaker, potetstappe, kokte gulrøtter og blomkål. Han spiser lunsj i kantina og har betalt 15 kroner for en porsjon med god, varm mat.

Vi er i kantina på Frydenberg skole i bydel Grünerløkka i Oslo, der Sebastian går på 8. trinn. Skolen er nesten ny, den åpnet i nye lokaler på Hasle høsten 2011. Kantina er et stort og luftig rom som er midtpunktet og samlingsstedet på skolen. På en regnvåt dag befinner alle seg her inne og lydnivået er høyt. Det er en av de få ulempene avdelingsleder Karen Sagen Mosvold ser, det kan bli vel mye støy for noen av elevene. Det hadde vært fint med flere rom for ulike aktiviteter. Ellers er skolen veldig fornøyd med kantina, den fyller en svært viktig funksjon i skolehverdagen.

– Vi er stolt av kantina vår, sier Mosvold og byr Skolematens Venner på dagens varmrett. Og vi kan bare slutte oss til Sebastians dom; maten smaker kjempegodt. Det får også kokkene høre nesten daglig. Elever tar seg stadig tid til å komme tilbake og skryte av maten, som alltid er laget i huset.

Mange hender
Kokkene Torbjørn Kismul og Randi Skulason deler ansvaret for den daglige driften og som arbeidsledere på kjøkkenet. De har rikelig med arbeidshjelp. Hele åtte personer har arbeidstrening på kjøkkenet på Frydenberg. Som regel er ikke alle her samtidig, men det blir ofte trangt ved arbeidsbenkene. Fordelen er selvfølgelig at de har tid til både å skjære opp frukt og lage salat som selges i porsjoner. I tillegg lages det varm mat hver eneste dag, helt fra bunnen av. I dag er det fiskekaker, laget fra hel fisk, en annen dag er det kanskje suppe, lasagne eller burgere. Menyen er det kokkene som bestemmer, og de får ofte ønsker fra elevene.
– Hadde de fått bestemme hadde det blitt pasta, pizza og burgere hver dag, sier Torbjørn. Med det er ikke aktuelt.  De to kokkene er opptatt av at all maten skal være variert og sunn. Frukt og salat serveres hver dag, og grønnsaker til varmmaten hører med. Dessuten har både brus og is-te røket ut av menyen; juice og Styrk er det som står i kjøleskapet. God Morgen-yoghurt er også populært.

Nav tar kostnadene
Kantina på Frydenberg er et samarbeidsprosjekt mellom skolen, bydelen og Nav. Med åtte arbeidstreningsplasser på kjøkkenet, dekker Nav også lønnen til de to kokkene. Og her er det ingen som skal tjene penger på matsalget. Det betyr at prisene i kantina kan holdes lave.

Prisliste:

Skål med oppskåret frukt: kr 5,-
Porsjon med ferdig salat:   kr 10,-
Varmrett: kr 15,-

Selv om prisene er lave, kantina har plass til alle og maten lages fersk hver dag, er det langt fra alle som benytter seg av tilbudet. Noen gjør det av og til, andre har matpakke eller spiser noe annet de har med seg utenfra. Selvfølgelig er det noen som har lite penger i en så sammensatt elevgruppe, men inntrykket er ikke at de synes det er dyrt. Noen synes maten er kjempebilling, mens andre prøver seg med pruting!  Det er neppe prisene som gjør at elever er sultne, mener avdelingsleder Karen Sagen Mosvold. I klasserommene er det stadig noen som har behov for et knekkebrød fra lærerens nødløsning.

Med så mange hender er det kapasitet til å lage møtemat og mat til arrangementer på skolen.  Fritidsklubben som holder til i et rom ved siden av kantina er fast kunde. Her er det aktivitet på ettermiddagen fire dager i uka, og de som går der får et måltid mat, ofte noe varmt som suppe, pizzasnurrer, wraps eller lignende. Det setter de stor pris på.

Både elever og voksne er fornøyd
Fra starten av ble frokost servert gratis på skolen, som et miljøtiltak, og det var veldig populært. Da de senere måtte ta betalt og prisen ble 15 kroner for frokost med både brød, melk, frukt, grønnsaker og pålegg, ble det ikke mange nok som deltok. Det gikk ikke rundt. Nå i høst gjøres det forsøk med fruktfrokost for de som er tidlig ute.  En annen test som er gjort  er salatbar. Det ble bare uhygienisk og tok altfor lang tid. Løsningen ble å lage ferdige salatporsjoner. Det er særlig lærerne fornøyd med. De vi snakker med skryter av at maten er delikat og smaker godt. Randi mener det er tydelig at mange elever ikke har spist frokost. Fra halv elleve kan de som er sultne og utålmodige kjøpe yoghurt og andre produkter fra skapet. Fra halv tolv er lunsjen klar.

Kokkene-DSC_0044

Bildet: De to kokkene er ansatt i bydel Grünerløkka, og får lønn fra Nav gjennom kvalifiseringsprogrammet.

Generelt er Frydenberg-elevene fornøyd med kantina og menyen. Når is-teen forsvant, var det enkelte klager, men de stilnet fort. Noen elever synes det er rart med mat som lages på kjøkkenet, de ville heller hatt ferdigprodukter som er det de kjenner fra før. Andre setter tydelig pris på at det bakes og kokes. En elev ville gjerne ha oppskriften på pitabrødet han likte så godt, og det ordnet Torbjørn. Mandagen etter kom eleven med selvbakt gulrotkake til kjøkkenpersonalet som takk for oppskriften.

Torbjørn Kismul, som selv er restaurantkokk, sier: – Jeg synes dette tilbudet er veldig all right. Jeg er motstander av brus og sukker i kantina, og her kan elevene kjøpe noe sunt til lunsj. Det er bra for dem. Randi Skulason synes elevene er kjempeheldige som har så bra mat i kantina.

 

Er Bent Høie på gli?

– Vi må ta ansvar for egen helse og smøre brødskiva vår sjøl, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) da han åpnet Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet i slutten av oktober. Og så fortsatte han: – Men vi forsømmer oss som samfunn hvis vi gjør kosthold og fysisk aktivitet bare til et spørsmål om eget ansvar. Da er det de med mest kunnskap og best økonomi som òg får den beste helsen.

– Skolen er en av de viktigste arenaene, den favner alle barna. Vi må gjøre det enklere for den enkelte å gjøre sunne valg, sa helseministeren. – Det ansvaret tar regjeringen på største alvor.

For oss i Skolematens Venner kunne det høres ut som Høie har både skolefrukt og sunne skolekantiner i tankene, men det er vel for godt til å være sant? Svaret får vi i den nye folkehelsemeldingen som kommer i løpet av våren.

I åpningstalen fortalte Høie at Norge støtter WHO sine mål om å redusere tidlig død som følge av ikke-smittsomme sykdommer som kreft, hjerteinfarkt, kols og diabetes. Økt inntak av frukt og grønt, grove kornprodukter og fisk er ett viktig  virkemiddel. Videre må de unge stimuleres til økt fysisk aktivitet. Høie refererte til tall som viser et dramatisk fall i fysisk aktivitet hos gutter fra de er 9 til de er 15 år. 15-åringer sitter stille 70 % av tida de er våkne; det er mer enn besteforeldrene deres.

Vil synliggjøre psykisk helse
Regjeringen har allerede i regjeringsplattformen lovet å styrke det forebyggende helsearbeidet gjennom en ny folkehelsemelding. Grunnen til at de kommer med denne meldingen bare to år etter den forrige er at de ønsker å likestille psykisk og fysisk helse i folkehelsearbeidet. Opp mot 20 prosent av elevene i en klasse og cirka ¼ av alle voksne har psykiske helseutfordringer, opplyste helseministeren. De fleste som får slike problemer møter dem for første gang i ungdomsårene. Det er en av årsakene til at regjeringen vil legge en egen strategi for ungdomshelse.

Høie la stor vekt på at folkehelse er en sak for alle: – Vi må spille på lag, og om vi skal lykkes, må vi jobbe bredt, også utenfor helsesektoren. Blant annet i skolen. Avslutningsvis uttrykte Bent Høie store forventninger til arbeidet Nasjonalt Senter for mat, helse og fysisk aktivitet skal gjøre for å fremme helse hos barn og unge.

Lenke til video med hele foredraget (ca. 25. min.): http://folkehelsesenteret.no/apningskonferanse/videoer/

Se hva Nasjonalt Senter for mat, helse og fysisk aktivitet skal gjøre

Innspill til Folkehelsemeldingen 2015

Regjeringen har spurt om råd i forbindelse med ny Folkehelsemelding våren 2015. Vårt råd er å innføre et lovpålagt, sunt skolemåltid i grunnskolen. For å oppnå best mulig effekt på folkehelsen er det avgjørende at ordningen blir uten foreldrebetaling.

Stiftelsen Skolematens Venner mener at en skolematordning som favner alle norske barn vil ha positiv virkning på noen av de største helserelaterte utfordringene i samfunnet. Offentlig organisert skolemat må betraktes som et vidtrekkende, forebyggende helsetiltak som kan dempe utviklingen med overvekt og fedme hos barn og dermed redusere omfanget av livsstilssykdommer. Organisert som en del av den kostnadsfrie grunnutdanningen vil et skolemåltid bidra i vesentlig grad til å utjevne sosial ulikhet.

Sunn skolemat til alle er god folkehelse!

Les vårt innspill til Folkehelsemeldingen her

Måltider i ungdomsskolen

De fleste ungdomsskoler har kantine, men måten den er organisert på og hva man får å spise varierer mye. Her kan du lære mer om hvordan kantinen drives på noen eksempelskoler.

Skolematens Venner har satt opp en forenklet presentasjon av noen av de løsningene som finnes for drift av kantine. Vi håper andre skoler som ønsker å tilby måltider til elevene kan hente inspirasjon til å gå videre. Kanskje er dere i en prosess der det er behov for endringer, eller vurderer om et tilbud om sunn mat kan være en måte å forbedre skolen på. Det er utrolig mange variabler som er ulike fra skole til skole, derfor er det bare noen av de viktigste elementene som er tatt med her. Vil du vite mer, ta gjerne kontakt med Unn Karin på post@skolematensvenner.no

Gå til presentasjonen Måltider i ungdomsskolen

Følgende skoler er med i presentasjonen:

Frydenberg skole, Oslo

Hundsund skolerestaurant, Bærum

Kjøkkelvik skole, Bergen

Hovedgården ungdomsskole, Asker

Sunndal ungdomsskole, Sunndal

Åmot skule, Vinje

Snåsa skole, Snåsa

Men skolematen var ikke død!

Hva kan vi gjøre i dag for å hindre at morgendagens elever utvikler overvekt og diabetes type 2 i voksen alder? Svaret er enkelt: forebygging, forebygging, forebygging.

ArntSteffensen-Profilbilde3 (2)

Den blå-blå regjeringen har lagt skolematdebatten død. For riktig å understreke det har de også fjernet skolefrukten. Det er ikke aktuell politikk, det dreier seg om økonomi, skolen skal være en arena for undervisning, skolemat er foreldrenes ansvar. Regjeringen kritiseres ofte for å være ullen i sine uttalelser, men det skal den ha, her er budskapet klokkeklart. Standpunktet er ryddig, og i en ideell verden hadde man kanskje kunnet leve med det. Nå er verden dessverre ikke ideell.

Helga Helgesen var lærer på Kampen skole i Oslo, og levde fra 1863 til 1936. Hun var en pioner for å få skolekjøkkenfaget inn på de norske timeplanene. Hun så nød og elendighet i mange hjem, og ønsket å lære elevene matstell, for å beDen blå-blå regjeringen har lagt skolematdebatten død. For riktig å understreke det har de også fjernet skolefrukten. Det er ikke aktuell politikk, det dreier seg om økonomi, skolen skal være en arena for undervisning, skolemat er foreldrenes ansvar. Regjeringen kritiseres ofte for å være ullen i sine uttalelser, men det skal den ha, her er budskapet klokkeklart. Standpunktet er ryddig, og i en ideell verden hadde man kanskje kunnet leve med det. Nå er verden dessverre ikke ideell.dre hjemmesituasjonen. Etter at skolekjøkken ble innført på Kampen skole i 1891 rapporterte hun at ”utgiftene til skolekjøkkener vil komme mangedobbelt igjen, i form av økt nasjonal velstand og et større sosialt og moralsk velvære.” Helga Helgesen var klok og framsynt, hun forsto at investering i folkehelsen lønner seg.

Livsstilssykdommer
Mer enn hundre år senere viser det seg at tre av ti norske ungdomsskoleelever ikke har med matpakke på skolen. Ja vel, så mumler vi forarget at foreldrene ikke tar ansvar, rister litt på hodet, før vi går videre til neste sak. Samfunnet sparer utgiftene til skolemat, men til syvende og sist blir det likevel samfunnet som må betale regningen, og det med ågerrenter, når ungdommene om førti år kommer tilbake og trenger kostbar behandling for livsstilssykdommer. 2054-samfunnet får betydelige helseutgifter fordi 2014-samfunnet ikke tok seg råd til å forebygge.

Lærere skal undervise. Elever skal lære. Det er dette skolen dreier seg om. Det er ikke skolens oppgave å lage mat til elevene, men servering av skolemåltid bør rent praktisk utføres på skolen. Forebyggende helse. Oppgaven hører ikke hjemme under Kunnskapsdepartementet, men under Helse- og omsorgsdepartementet. Det dreier seg om fremtidens folkehelse. Deretter får vi, slik forskning og pilotprosjekter viser, en betydelig ekstragevinst i form av opplagte elever, økt konsentrasjon, bedre skoleresultater, økt trivsel og sosial utjamning.

Gode kostvaner dannes tidlig i livet, og skaper grunnlaget for en robust helse. Hva betyr så det? Vel, først og fremst holder man seg lenger frisk, og får dermed et bedre liv, og unngår kanskje livsstilssykdommer som overvekt og diabetes type 2. Det betyr igjen mindre fremtidig behov for behandling av helsevesenet. En tilleggsbonus er at man holder seg lenger i arbeidslivet, noe som bør være interessant for regjeringen, siden det er et uttalt mål.

Penger å spare
Men det er ikke bare et helseaspekt ved dette, det dreier seg også om økonomi. Diabetesforbundet anslår at rundt 350 000 nordmenn har diabetes type 2. Å behandle lidelsen tok rundt syv prosent av helsebudsjettet i 2012. Dette er en kostnad som bare øker, og 2012-utgiftene hadde fordoblet seg i løpet av syv år. I Storbritannia forventes helseutgiftene tilknyttet diabetes å øke fra 8,9 til 19,8 milliarder pund de neste 25 årene, og dermed ta hele 17 prosent av landets helsebudsjett. Norge er dessverre på vei i samme retning. Helsedirektoratet forventer at trenden fortsetter, ettersom flere utvikler overvekt, flere eldre får diabetes, og folk med diabetes lever lenger enn før.

Å få voksne til å endre kostholdet er vanskelig, men så er det da heller ikke de voksne jeg har i tankene. Jeg tenker på neste generasjon. Hva kan vi gjøre i dag, for å hindre at morgendagens elever utvikler overvekt og diabetes type 2 i voksen alder? Hvordan kan vi snu utviklingen? Svaret er enkelt, og kan oppsummeres i tre hovedpunkter: Forebygging, forebygging, forebygging.

Heller rimelig mat enn dyre medisiner
Reparasjon i etterkant koster mer enn å forebygge. Det er bedre å forebygge med rimelig mat, enn å reparere med dyre medisiner, når sykdommen er et faktum. Verdens Helseorganisasjon (WHO) forteller at 30 prosent av alle tilfeller av ikke-smittsomme sykdommer, som diabetes 2 og overvekt, kan unngås ved små endringer i matkonsum og aktivitetsnivå. Innføring av skolemåltid vil være et slikt grep. En investering i fremtiden, i form av reduserte sosial- og helsekostnader for neste generasjon.

Vi skal være realistiske. Det koster penger å bygge kjøkken. Og siden det er snakk om ganske mange skoler, snakker vi om ganske mye penger. Maten vil jo også koste litt. Det skal i tillegg være en viss logistikk rundt det hele, lover og næringsmiddelforskrifter skal følges. Kokkene skal nok ha penger, de òg.

Det skal gjøres ordentlig
Realiteten er at mange kommuner har dårlig økonomi. Ikke er det nok kokker heller. Så må man finne løsninger tilpasset den enkelte skole, og den enkelte kommune. De fleste kommuner har et eller flere offentlige storkjøkken. Kanskje har sykehjemmet eller sentralkjøkkenet kapasitet. Kanskje kan private aktører levere maten. Dessuten, hvem har sagt at detskal være varm mat?

Innføring av skolemåltid skal gjøres ordentlig. Det skal ikke være en dugnadsbasert, halvveis løsning, der ildsjeler i lærerstaben og elevene bruker tid på kjøkkenet. De skal faktisk ikke være på kjøkkenet i det hele tatt, de skal være i klasserommet. Det skal være kokker på kjøkkenet.

Det skal gjøres ordentlig. Skal det være forebyggende helse, må mattilbudet gjenspeile dette. Maten skal være ernæringsriktig, og følge Helsedirektoratets anbefalinger. Å gi oppdraget til leverandøren med det laveste anbudet, og ende opp med billig junkfood, vil bare gjøre vondt verre, og gi et godt grunnlag for nettopp de livsstilssykdommene vi her ønsker å unngå.

Det er ikke så mye snakk om dette er noe samfunnet skal ta seg råd til, det er mer om dette er noe samfunnet har råd til å la være.

Dialog over grensen

”Er det virkelig sånn at det ikke er skolemat på norske skoler?” Ja, sånn er det, svarer jeg. ”Men hva gjør dere da, når et barn ikke har med seg mat?” Da får de gå uten, svarer jeg. ”Hvordan skal barn kunne ta til seg kunnskap på tom mage?”

Den som spør er Kia Andreasson, kommunalråd for miljø, energi og forbrukerspørsmål i Gøteborg de siste 12 årene. Hun rister på hodet og kan knapt tro sine egne ører.

Det er vanskelig for de fleste svensker å forstå at skolen kan fungere uten måltider. I Sverige  har de hatt kostnadsfri skolemat i to-tre generasjoner, og mange unge får sjokk når de kommer til Norge og opplever at det ikke serveres måltider i barnehage og skole, eller at de må ha med seg mat på jobben. I Norge later mange politikere som dette med å ta til seg kunnskap på tom mage ikke er en aktuell problemstilling. Her kan du tvert imot få spørsmål om det er dokumentert virkning av mat i skolen. Som om det skulle være nødvendig å dokumentere at mat gir liv og energi, at mat er helt grunnleggende for at mennesker skal fungere. Hvor befinner maten seg i Maslows behovspyramide? Hva står det om mat i Barnekonvensjonen?

Det er merkelig at rike og kunnskapsrike Norge ikke har et tilbud om mat i alle grunnskoler, at vi som er voksne ser på at barn går sultne gjennom skoledagen uten å gripe inn!

Høyres ønsketenkning går ut på at alle foreldre er velfungerende og hver eneste dag sørger for sunn skolemat som dekker behovet for energi til en lang skoledag. Alle, også politikere i Høyre og Frp vet at dette er ren utopi. De vet at andelen barn som ikke har tilfredsstillende oppfølging hjemmefra er stor og økende. De vet at barn går hjemmefra uten matpakke og uten å ha spist frokost. I valgfrihetens navn, for ikke å innskrenke familiens ansvar og frihet, later Regjeringen som om dette skal ordne seg helt av seg selv. Til overmål fjerner de slikt som kan komme de svakest stilte til gode, som gratis skolefrukt.

Skal vi fortsette å se på at forskjellene blir større og større?

Og hvordan skal barn kunne ta til seg kunnskap på tom mage?

Vi trenger åpenbart en dialog over grensen.

Lærerik studietur

Barn som er glade i fisk og grundig miljøarbeid var noe av det vi fikk med oss da vi besøkte Donsø-skolan i Gøteborgs skjærgård. Norge har mye å lære av Sverige når det gjelder skolemåltider.

Tore Angelsen og Kathrine Kleveland sier ja takk til velsmakende, varm skolemat.

Tore Angelsen og Kathrine Kleveland sier ja takk til velsmakende, varm skolemat.

Det var nydelig høstvær de to dagene Skolematens Venner besøkte skoler i Gøteborg, og det gjorde turen ut til øya Donsø i Sødra Skjærgården til en opplevelse. Etter en halvtimes båttur gikk vi i land på bilfrie veier og tok beina fatt opp til skolen, som ligger idyllisk til mellom knausene på toppen av øya. Av de 1400 innbyggerne er 150 elever på skolen.

På skolen møtte vi engasjerte kjøkkenansatte som hadde klare mål for sunne og gode måltidsopplevelser for barna! Og ganske så selvfølgelig har de sitt eget produksjonskjøkken der det lages mat til skoleelevene og de mindre barna i ”førskolan”, i alt 300 porsjoner per dag. Det minste kjøkkenet på de seks bebodde øyene i Sødra Skjærgården lager mat til 20.

Fredrik Karlsson er dietist og kokk og jobber med forretningsutvikling i bydelen Västra Göteborg, som omfatter Donsø. Han forteller at dokumenter som ”Bra mat i skolan” må tilpasses lokale forhold, og at det er større fleksibilitet nå enn tidligere i hva som kan serveres og hvor ofte. Det viktigste kravet ligger i skoleloven, som sier at maten må være næringsriktig. Måltidsprogrammet i Gøteborg er også en god veileder for arbeidet med skolematen. I tillegg benytter de seg av SkolmatSverige, et gratis pedagogisk verktøy der man registrerer hva elevene synes om maten, hva de vil ha og om de spiser det som blir servert. På den måten får de et grunnlag for å jobbe videre med menyene og kvaliteten på måltidene.

På Donsø-skolan har de en åtteukers rullerende meny med to varmretter daglig, hvorav én vegetarrett. Minst én gang i uken er det helvegetarisk, som da vi var der og fikk to varianter av grønnsakslasagne, i tillegg til brød, knekkebrød og salatbuffet. Drikke til maten er vann eller melk. Surmelk (”filmjølk”) brukes også.

Fisk er populært

Stolt forteller Johanna, som er enhetssjef for måltider i bydelen,  at de nå har nådd 37 prosent økologisk av de offentlige måltidene som lages på i alt 70 kjøkken i bydelen. Det jobbes iherdig med å senke miljøbelastingen med skolemåltidene. Å senke andelen av industribearbeidet mat bidrar også i miljøregnskapet. ”Lagad mat” er populært blant eleven. De har faktisk begynt å spørre etter mat som er laget på skolen, og de ønsker seg spesielle fiskeretter som de har fått tidligere, gressløkfisk for eksempel. I februar i år serverte de fisk på skolene hele fire ganger på en uke, det ble 10.000 porsjoner til sammen! Klager fikk de ikke. – Men det gjelder å ha foreldrene med seg, om man skal gjøre endringer og spesielle satsinger, sier Fredrik.

Fiskemåltidene var en del av arrangementet ”Go to sea” som rommet en rekke arrangementer med havet som tema. Å la elevene bli kjent med ulike sorter levende fisk på skolen var ett tiltak. – Å løfte øynene opp fra tallerkenen og gjøre noe ekstra ut av skolematen er viktig, mente de to kokkene.

Les også:
På sporet av den beste skolematen

19 millioner måltider og gode måltidsopplevelser

Dialog over grensen

Gruppebilde_SMV_Sverige2014

Alle var enige om at det hadde vært en fin tur! 
De ambassadørene som hadde en eller flere med på studieturen var Findus, AIVO, Kantinekortet, Bama, DB-partner og Opplysningskontoret for frukt og grønt. Fra venstre: Harald Osa,  Christian Bryde, Bent Enoksen, Stian Hellegaard, Mette Grefsrud Persson, Tore Angelsen, Unn Karin Olsen, Kia Andreasson, Kathrine Kleveland, Kristina Mangusson og Per-Åge Sandnes.

Dialog over grensen

”Er det virkelig sånn at det ikke er skolemat på norske skoler?” Ja, sånn er det, svarer jeg. ”Men hva gjør dere da, når et barn ikke har med seg mat?” Da får de gå uten, svarer jeg. ”Hvordan skal barn kunne ta til seg kunnskap på tom mage?”

Den som spør er Kia Andreasson, kommunalråd for miljø, energi og forbrukerspørsmål i Gøteborg de siste 12 årene. Hun rister på hodet og kan knapt tro sine egne ører.

Det er vanskelig for de fleste svensker å forstå at skolen kan fungere uten måltider. I Sverige  har de hatt kostnadsfri skolemat i to-tre generasjoner, og mange unge får sjokk når de kommer til Norge og opplever at det ikke serveres måltider i barnehage og skole, eller at de må ha med seg mat på jobben. I Norge later mange politikere som dette med å ta til seg kunnskap på tom mage ikke er en aktuell problemstilling. Her kan du tvert imot få spørsmål om det er dokumentert virkning av mat i skolen. Som om det skulle være nødvendig å dokumentere at mat gir liv og energi, at mat er helt grunnleggende for at mennesker skal fungere. Hvor befinner maten seg i Maslows behovspyramide? Hva står det om mat i Barnekonvensjonen?

Det er merkelig at rike og kunnskapsrike Norge ikke har et tilbud om mat i alle grunnskoler, at vi som er voksne ser på at barn går sultne gjennom skoledagen uten å gripe inn!

Høyres ønsketenkning går ut på at alle foreldre er velfungerende og hver eneste dag sørger for sunn skolemat som dekker behovet for energi til en lang skoledag. Alle, også politikere i Høyre og Frp vet at dette er ren utopi. De vet at andelen barn som ikke har tilfredsstillende oppfølging hjemmefra er stor og økende. De vet at barn går hjemmefra uten matpakke og uten å ha spist frokost. I valgfrihetens navn, for ikke å innskrenke familiens ansvar og frihet, later Regjeringen som om dette skal ordne seg helt av seg selv. Til overmål fjerner de slikt som kan komme de svakest stilte til gode, som gratis skolefrukt.

Skal vi fortsette å se på at forskjellene blir større og større?

Og hvordan skal barn kunne ta til seg kunnskap på tom mage?

Vi trenger åpenbart en dialog over grensen.

19 millioner måltider og gode måltidsopplevelser

Alle elever skal tilbys skolelunsj. Skolelunsjen skal være god, vellaget og næringsriktig. Den skal inngå i elevens skoledag og være en integrert del i det pedagogiske arbeidet. Gode matvaner skal etableres i et trivelig og rolig måltidsmiljø.

Kristina Magnusson

Kristina Magnusson

Slik formuleres målet for skolematen i Måltidsprogrammet for Gøteborg kommune. På samme måten er det beskrevet tydelige mål for mat i førskolene, i gymnaset, og mat til de som bor i institusjoner eller får mat levert hjem. Løftet som Gøteborgs stad gir til sine innbyggere lyder:

“Oavsett var du bor i staden ska du serveras en måltid, som är god, nyttig, miljöanpassad och lustfylld – lagad och serverad av kunnig och serviceinriktad personal. Helst ska den överträffa dina förväntningar.”

– Måltidsopplevelsen er dagens høydepunkt i Gøteborg, sier Kristina Magnusson, som er «samordnare» for Måltid Gøteborg, enheten som er ansvarlig for all offentlig mat i storbyen. Det høres enkelt ut, men når vi vet at det i løpet av ett år leveres 19 millioner måltider, er det en formidabel oppgave. Man skulle kanskje ikke tro det var mulig å levere gode måltidsopplevelser til så mange. Men det er det; Måltid Gøteborg, som er Sveriges største måltidsaktør, ble kåret til «Årets skolmatkommun” i 2013. I tillegg har enkeltskoler i kommunen vunnet flere priser. Kristina Magnusson forteller stolt om kvalitetsarbeidet som foregår på flere fronter. Det ene er at alle som jobber i kjøkken skal få tilbud om utdanning, mange går på skole en dag i uka. Økt bevissthet rundt serveringen, opplevelsen av måltidet og ikke minst innholdet i måltidet står på agendaen. Miljøarbeidet står sterkt, med fokus på økologi, svinn og mat som gjør godt for kroppen. Å gjøre måltidet til en del av læringen for elevene i skole og førskole er også viktig.
FAKTA
Måltid Gøteborg serverer 19 millioner måltider per år på 1500 steder

27 prosent av all mat servert i byen i 2013 var økologisk

Målet er 50 prosent (regnet av pris) innen 2015

Les også:

På sporet av den beste skolematen

Lærerik studietur

Dialog over gensen

På sporet av den beste skolematen