6 av 10 ordførere vil ha skolemåltid

6 av 10 ordførere vil ha skolemåltid

Et klart flertall av norske ordførere ønsker en ordning med måltid i skolen. Omlag halvparten av disse mener måltidet må være gratis, og omtrent like mange synes foreldrene bør betale en egenandel.

Når seks av ti ordførere synes elevene i grunnskolen skal få et måltid mat på skolen hver dag, er de helt på linje med befolkningen for øvrig. På spørsmål om finansieringen, mener omtrent like mange ordførere at ordningen må ha en egenandel betalt av foreldrene, som de som mener at maten må være gratis.

91 av ordførerne som svarte  eller 39,8 %, foretrakk svaralternativet «Det er foreldrenes jobb å lage matpakke».

Undersøkelsen ble gjennomført av VG med Surveyxact våren 2013. 267 av landtes 428 ordførere svarte.

Kilde: VG+ 18. august 2013

Vil frata elevene skolefrukten

Kun SV og Sp har programfestet at de vil jobbe for et måltid i skolen ved valget i 2013. De borgelige partiene vil gå i motsatt retning; de vil frata elevene skolefrukten!

Skrevet av Unn Karin Olsen

Til tross for et flertall i folket og blant norske ordførere for å innføre et måltid i skolen, er de fleste politiske partiene lite opptatt av skolemåltidet. Kun SV og Sp sier i klartekst at de vil arbeide for å innføre et skolemåltid. Førsteprioritet for begge de to partiene er å få på plass gratis frukt og grønt i hele grunnskolen. Regjeringspartner Ap vil «tilrettelegge for at fysisk aktivitet og sunn mat skal bidra til å sikre et godt læringsmiljø.» Ap sier lite om hvordan dette skal skje. Den eneste på sentralt hold i Ap som har vært tydelig om verdien av sunn skolemat de siste månedene er helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. Han spiller ut både helseargumentene og trisvel, ro og læringsmiljø. På direkte spørsmål fra leder i Skolematens venner, Kathrine kleveland, svarer Støre at han vil jobbe videre for skolematen i neste periode.

På borgelig side er Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti enige om at de vil avvikle det lovpålagte tilbudet om frukt og grønt i skolen! (Påbudet gjelder i dag rene ungdomsskoler og sammensatte skoler som har ungdomstrinn.) Til dels er argumentasjonen av prinsipiell karakter: Maten er en privatsak, til dels går det på at skolen må prioritere lærerne og læringen. Etter å ha hatt skolemåltidet på programmet ved valget både i 2005 og i 2009, har Frp i år tatt det ut. De vil imidlertid behold skolefrukten og utvide ordningen til også å gjelde barneskolen.

Ved valget i 2005 var bevisstheten om verdien av et sunt måltid i skolen langt framme i debatten. Mye tyder på at det faktisk var et reelt flertall på Stortinget for å innføre skolemat. Latterliggjøringen av SVs skolematutspill førte til et dårlig klima for å ta saken videre. Soria Moria 1 hadde skolematen med i den felles plattformen for regjeringssamarbeidet, men da de samme partiene satte seg til forhandlingsbordet fire år senere, ble skolemåltidet lagt dødt.

Lite tyder på at skolematen vil spille noen viktig rolle for partiene ved dette valget. SV har nok en gang løftet skolematen opp på agendaen og mener 15 kroner er en riktig prislapp. De går for en ordning der skoler som vil innføre skolemat, kan søke på tilskudd.

For oss i Skolematens Venner er det bare å slå fast at denne kampen må kjempes videre. Om vi ikke har de sentrale partiene med oss foreløpig, har vi bred støtte i folket. Etter hvert vil flere og flere innse at en skole med et sunt, felles måltid hver dag, gir elevene et bedre grunnlag for å lære. Et sunt måltid vil gå rett inn i skolens målsetting! Det er kun et spørsmål om tid, før skolemåltidet blir innført i Norge. Flere hundre skoler er allerede i gang; de ser at sunn skolemat virker!

Snåsa får det til!

Elevene ved Snåsa skole får skolemåltid hver dag. Ordningen kom i gang etter at den nye skolen sto klar ved nyttår i 2013. Både elevene og lærerne er positive.

En fornøyd initiativtaker, SV-politiker Ola Kristian Johansen, slår fast at erfaringene er gode i det som foreløpig er å regne som et prøveprosjekt. Han har god tro på at ordningen blir varig. Flere lokale krefter har bidratt på ulike måter, og kommunen har rustet opp skolekjøkkenet for produksjon av skolematen.

Foreldrene betaler en egenandel på 100 kroner per måned for at en elev skal få to varme måltider, to brødmåltider og én gang salat hver uke, ifølge Namdalsavisa. Les artikkelen her

«Bra mat i skolan» i ny utgave

Nylig (i april 2013) kom det nye prinsipper som beskriver hvordan svenske elever skal oppleve skolelunsjen. God mat som tilberedes med omsorg og nok tid til å spise er noe av det som vektlegges.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Når svenskene nå har revidert sine prinsipper for skolematen, er det god grunn til å lytte og lære. Med tradisjon for servering av varm mat i skolene helt siden slutten av førtitallet, har våre naboer i øst mer enn nok erfaring til å fortelle oss hva som fungerer og hva man må passe på.

Her er de seks prinsippene for bra mat i skolen:

1. Maten er god og tilberedes med omsorg. En eller gjerne flere alternative retter er tilgjengelig, helst også et vegetarisk alternativ som alle kan forsyne seg av.

2. Måltidet er ev viktig ressurs i det pedagogiske arbeidet. Lærere og elever involveres i aktivitetene og i kvalitetsarbeidet.

3. Måltidet er en hyggelig opplevelse i et trygt miljø, og timeplanen legges slik at alle elever kan spise lunsj i fred og ro.

4. Det er tatt beslutninger om hvordan måltidene skal bidra til miljøarbeidet og holdbart forbruk.

5. Maten som blir servert er næringsriktig og laget av råvarer av god kvalitet.

6. På kjøkkenet finnes det kompetanse, klare rutiner og regelmessig egenkontroll for å sikre at maten er trygg, slik at ingen av spisegjestene risikerer å bli syk.

Kilde: Livsmedelsverket april 2013

denne nettsiden finner du en fullstendig utgave og en kortversjon av ”Bra mat i skolan”

Gratis skolemat til alle

Seks av ti ønsker at norske skoleelever får servert skolelunsj. Det er et klart signal til politikerne om at tida er moden for en vesentlig reform. Det skriver leder i Skolematens Venner, Kathrine Kleveland, i en kronikk i Dagsavisen.

Kleveland og Skolematens Venner er glad for at helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre har bidratt til at skolemat er på dagsordenen i valgkampen. Foreldrebetaling er imidlertid en dårlig idé; det vil fort føre til at barn fra familier med dårlig råd faller utenfor.

Vi vil ha et sunt, ernæringsmessig riktig sammensatt skolemåltid til alle elever i grunnskolen hver dag, men det må være gratis, så vi får alle med, konkluderer Kleveland.

Les hele kronikken.

Senterpartiet har skolemat på programmet

Leder i Skolematens Venner Kathrine Kleveland stiller som førstekandidat for Senterpartiet i Vestfold i årets Stortingsvalg. På landsmøtet fikk hun partiet med seg på et vedtak om å jobbe for en gradvis innføring av skolemat. Denne saken er basert på pressemeldingen fra Senterpartiet etter landsmøtet.

Skolemåltid – vår neste helsereform

–  Vi må stoppe de økende klasseskillene blant barn og unge som følge av feil ernæring og for liten fysisk aktivitet. Jeg er derfor glad for at Senterpartiets landsmøte har vedtatt at partiet skal arbeide for å sikre god helse og godt læringsutbytte gjennom et sunt kosthold og nok fysisk aktivitet, Kathrine Kleveland, førstekandidat for Senterpartiet i Vestfold.

–  Et daglig skolemåltid vil bidra til å redusere overvekt, fedme og diabetes i befolkningen. Det vil gi ungene våre sunnere og bedre liv. I tillegg er det svært lønnsomt for samfunnet å forebygge fremtidige helseproblemer på denne måten, sier Kleveland.

–  Få land bruker så lite penger på forebyggende helsearbeid som Norge. Skolemat bør derfor bli vår neste helsereform. Dette er den raskeste måten å få til varige kostholdsendringer, sier Kleveland.

Kontaktperson: Kathrine Kleveland, 92 82 51 62.

Se Klevelands innlegg fra talerstolen.

Støre vil ha Hundsund-modellen i hele landet

– Hvis vi kunne ha hatt dette i hele landet, så ville Norge ha vært et kvalitativt bedre sted for ungdom. Det sa helseminister Jonas Gahr Støre da han besøkte skolerestauranten på Hundsund ungdomsskole i Bærum tirsdag etter påske.

– Dette er så riktig på mange måter, fortsatte Støre, og nevnte den gjennomtenkte sammensetningen av maten og opplevelsen av fellesskap. Helse- og omsorgsministeren er klar på at det er en sammenheng mellom sunn skolemat og læring.

Foreldrebetaling er greit

Jonas Gahr Støre har også tidligere i år tatt til orde for at foreldre må bidra for at barna skal få mat i skolen. Han argumenterer med at matpakken – eller andre ting som elevene kjøper i løpet av skoledagen – allerede er en utgift for foreldrene. På Hundsund er prisen for et variert og kvalitetssikret varmt måltid nå 38 kroner dagen, eller 700 kroner i måneden. Støre tror måltidet, til tross for foreldrebatalingen, er med på å utjevne forskjeller blant elevene. På lang sikt kan vi kanskje ha en visjon om en annen finasiering av skolemåltidet, tenker Støre.

Se video fra Hundsund.

Hundsund-lunsj blir valgkampmat, Budstikka 3. april 2013. Les saken fra Budstikka i pdf.

Tilby skolemat, oppfordrer Støre

Det er dårlig politikk å ikke ha adgang til et godt måltid på skolen, og ikke ha tilgang til fysisk aktivitet, slo Jonas Gahr Støre fast da han talte til årsmøtet i Rogaland Arbeiderparti 2. mars. (Sitat Stavanger Aftenblad)

Skrevet av Unn Karin Olsen

Det er folkehelse som står øverst på Støres agenda. «Rettferdig fordeling er det viktigste folkehelsetiltaket, mener helseministeren. Han mener barn som kommer på skolen uten frokost og som ikke spiser i løpet av skoledagen har dårlige odds», skriver Stavanger Aftenblad.

Skolematens Venner er enig i at helse er et svært viktig argument for et sunt og felles måltid i skolen. Vi støtter også helseministeren når han avviser de som setter skolemat opp mot kunnskapsformidling, slik Høyre gjør i årets valgkamp. God ernæring og god læring henger sammen, det trenger man ikke å være forsker for å vite. Uten mat i løpet av skoledagen vil de fleste av oss komme til kort i både teoretiske fag og i gymtimene. Og for alle de som ikke har med seg matpakke, er et tilbud om mat på skolen avgjørende for prestasjoner og velvære.

Det første som skjer når en skole innfører felles bespisning, er at miljøet blir bedre. Det blir mer ro i timene og mindre mobbing. Det gir et læremiljø som er til det beste for alle. Derfor vi må få til en løsning for mat i skolen. Eller som helseministeren sier: «- Nettopp fordi vi vil ha læring, er et godt måltid lurt.»

Les artikkelen hos Stavanger Aftenblad

Se også lederen i samme avis «Skolemat er god folkehelse»

Skolemat er folkehelse

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Nina T Grønvold tok nylig i mot daglig leder Unn Karin Olsen og styreleder Kathrine Kleveland i Stiftelsen Skolematens Venner til et møte om skolemat.

Statssekretæren og hennes to kolleger i departementet var lydhøre til argumentene som ble lagt fram om alle fordelene ved et organisert skolemåltid.

Unn Karin Olsen presenterte Skolematens Venner og la fram tall fra stiftelsens egen undersøkelse om mattilbudet i skolen. Hun fortalte også at alle politiske partier er kontaktet med mål om å få skolemat inn i partiprogrammene før valget til høsten.

Kathrine Kleveland takket for helseministerens klare utspill om skolemat. I Aftenposten nylig presiserte Gahr Støre at ”skolemat er folkehelse” og uttrykte bekymring for mangelfulle ordninger for skolemat i norske skoler. Han bekreftet samtidig viktigheten av ernæring og at vi vet at det er en ”direkte sammenheng med prestasjon og læring.” Dette er helt i tråd med Skolematens Venners argumentasjon.

Kleveland mente at et gratis, organisert skolemåltid ville være en effektiv helsereform med mulighet for raske resultater for folkehelsa og viste til vårt innspill til Folkehelsemeldingen som kommer til våren. Hun utfordret statssekretæren med spørsmålet: Vil det stå noe om skolemat i den nye Folkehelsemeldingen?

Statssekretær Nina T Grønvold kunne ikke bekrefte det, men presiserte at hun var enig i beskrivelsen av fordelene med skolemat og støttet de overordnede målene. Ut over det kunne hun ikke love annet enn en positiv holdning til fortsatt utprøving av ulike skolematmodeller rundt i landet.

Behovet for bedre kvalitet på faget Mat og helse ble også tatt opp i møtet. Både Unn Karin Olsen og Kathrine Kleveland er bekymret for opplæringen i praktisk matlaging, siden det mangler et stort antall faglærere i dette faget.

Bildet: Statssekretær Nina Tangnes Grønvold, sammen med Unn Karin Olsen (t.v.) og Kathrine Kleveland (t.h.) fra Stiftelsen Skolematens Venner

Vil ha flere skolematambassadører

Skolematens Venner er bygget opp av bedrifter og organisasjoner som går inn som ambassadører og blir en del av stiftelsen. Vi vil gjerne ha mange flere med på laget!

Tror du at et organisert og gratis skolemåltid vil gi elevene en bedre skolehverdag og bedre forutsetninger for læring? Kan dette være noe for din arbeidsplass? Som ambassadører for Skolematens Venner deltar dere i  arbeidet for bedre skolemat og bedre folkehelse i Norge.  Ta kontakt med Unn Karin Olsen på 90 60 65 22 om du er interessert!

Gå til oversikt over amabassdørene

Bildet: Ikke noe å si på entusiasmen i denne gjengen.  
Fra venstre Anne Langhus, styreleder Kathrine Kleveland, daglig leder Unn Karin Olsen, Jonas W. Andersen, Bent Enoksen, Per Engen, Hanne Tømte og Britt R. Sørø ønsker nye ambassadører velkommen inn i arbeidet for sunn og god skolemat til alle. Foto: Nils Henrik Sjo