Minst 265 skoler tilbyr mat allerede

Av ca 3000 norske grunnskoler er det minst 8 prosent som har kantine eller tilbyr mat på andre måter. I en undersøkelse våren 2012 svarte 265 skoler at de har et mattilbud.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Undersøkelsen ble sendt ut til rektor ved alle grunnskoler i mars 2012. 781 skoler svarte, noe som utgjør 25 prosent av skolene. En tredel av skolene som svarte tilbyr mat utenom melk, frukt og grønnsaker. På 180 skoler har elevene kantinesalg eller får servert mat hver dag.

Melk og frukt

Av de som svarte, var det 84 % som tilbyr skolemelk og 16 % av skolene som ikke gjør det. Når det gjelder frukt, er alle skoler med ungdomstrinn pålagt gjennom opplæringsloven å tilby gratis skolefrukt, en ordning som finansieres av staten. Vi fant 3 skoler i 3 ulike kommuner som ikke tilbyr skolefrukt selv om de har ungdomstrinn. Samtidig viste tallene at hele 77 prosent av grunnskolene har en skolefruktordning. Det er mange flere skoler enn de som var pålagt å ha det.  Av nesten 400 barneskoler som svarte, tilbyr mer enn halvparten skolefrukt mot foreldrebetaling.

2 av 3 uten annet tilbud

Innenfor svargruppen er det 64 % av skolene som ikke har et tilbud om mat utover frukt og melk.10 skoler planlegger å begynne med matservering. Litt mer enn én tredel av skolene har en eller annen form for mattilbud i dag, 265 skoler – eller 35 % av de som svarte. Av disse tilbyr et stort flertall – 69 % – mat  fem dager i uka og 5 % har mattilbud fire dager i uka. Når en skole først tilbyr mat, viser det seg altså at et daglig tilbud er vanligst.

Rene ungdomsskoler og skoler som har ungdomstrinn er i klart flertall blant skolene som tilbyr mat. De utgjør nesten 80 % (209 av 265 skoler).

Kun 7 skoler har tilrettelagt for individuelt abonnement  på skolemat fra cateringleverandør.

Skolene baserer seg hovedsakelig på salg av mat og drikke til selvkost eller salg der fortjenesten går til elevene (enkelte klassetrinn).  Ved 1 av 4 skoler i dette materialet tilbys skolemat uten at det foregår noe salg. 15 prosent av skolene oppgir at de får tilskudd fra kommunen eller andre kilder.

Mangel på egnede lokaler til felles måltider er en utfordring mange steder. Tett opp mot 50 prosent av skolene med mattilbud har kantine. På de øvrige fordeler bespisningen seg på gymsal, skolekjøkken, aula, klasserom og annet.

Når det først er mat å få på skolen, benytter et flertall av elevene ordningen. Mer enn halvparten av skolene oppgir en oppslutning fra mer enn 75 % av elevene.

91 grunnskoler (34 %)  har svart at de tilbyr varm mat, mens nesten like mange (i underkant av 30 %) tilbyr brød og pålegg eller ferdigsmurt brødmat. Her er det en del overlapp, noen skoler har både brødmat og varm mat til salgs i kantina.

Brus er ute

Når det gjelder drikke, er det melk og vann som er vanligst å tilby på skolen. Juice tilbys på nesten hver fjerde skole, mens brus er nesten helt ute (under 1 prosent).

Nyttig kunnskap

Sist det ble gjort en landsdekkende undersøkelse om mat i skolen i offentlig regi var i 2006, derfor syntes Skolematens Venner det var viktig å samle data om det som faktisk skjer i skolene. Vi har fått inn data fra 180 skoler som tilbyr mat til elevene hver dag, og ytterligere 85 skoler som tilbyr mat, men færre enn fem dager. Undersøkelsen bekrefter at det er mange som søker løsninger for et skolemåltid. Den viser også at det finnes mye erfaring med ulike kantineordninger og former for matservering i norsk skole, og at løsningene er preget av lokalt initiativ og stor variasjon i innhold og organisering.

Forskjellsbehandling

Undersøkelsen bekrefter også stor forskjellsbehandling av elever, selv innenfor samme kommune. Det er et gap mellom offensiv og passiv skoleledelse på dette området. Noen rektorer finner midler til drift av kantine eller andre matordninger  innenfor ordinære budsjetter. Andre forholder seg kun til det skolen er pålagt og da er ikke mat utover frukt og melk noe tema. Det er et tankekors at skoler i samme kommune behandler elevene så ulikt. Enkelte steder kan elevene spise varm mat i kantinen fem dager i uka, mens det på naboskolen ikke finnes noe tilbud. Bergen kommune er et eksempel på dette.

Skolematens Venners konklusjon er at norsk skole roper på et godt, offentlig organisert mattilbud. Skal det bli godt nok, må tilbudet om mat i skolen kvalitetssikres og være i tråd med anbefalingene for et sunt kosthold. Og ikke minst: det må gjelde alle elever.

Behold skolefrukten!

Skolefruktordningen står i fare for å bli nedlagt når den nye Høyre-Frp-regjeringen har tatt styringen. Det er for galt å legge ned en ordning som virker, når det vi trenger er frukt til flere elever, helst alle!

Oslo, oktober 2013

Dagen etter at det nye Stortinget trådte sammen, mottok de fire samarbeidspartiene – Høyre, Frp, Venstre og KrF – et brev fra Skolematens Venner der vi oppfordrer politikerne til å beholde skolefruktordningen. Brevet er resultat av et samarbeid mellom Foreldreutvalget for grunnopplæringen – FUG, Landslaget for mat og helse i skolen og Stiftelsen Skolematens Venner, og de tre lederne har signert sammen.

Oppfordringen er ikke bare å beholde skolefrukten, men å utvide ordningen til å gjelde hele grunnskolen. Begrunnelsen er behovet for tilgang på sunne matvarer i skolen, både som supplement til matpakken, og som kanskje eneste tilbud til de som ikke har matpakke. Og at det viser seg at skolefrukt virker! En undersøkelse viser at elever ved skoler som har skolefrukt spiser snop og snacks sjeldnere enn andre elever. Skolefrukt bidrar altså til at barn får et sunnere kosthold.

Vil du lese brevet?

Vi får bare positive tilbakemeldinger

Rektor Hilde Andersen har bare godt å si om skolematordningen de har på Sunndal ungdomsskole. – Elever og ansatte spiser side om side og det er veldig bra for miljøet. Vi får bare positive tilbakemeldinger, sier hun.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Lunsjen på ungdomsskolen består av brødmat og pålegg, oppskåret frukt og grønnsaker, melk og juice. På fredager er det rundstykker og én gang i uka er det røkelaks og egg.

Varm mat tar de seg råd til én gang i måneden. Kostnaden er 15 kroner per dag, som betales av foreldrene. I tillegg får skolen refundert utgiftene til skolefrukten. – Jeg hadde gjerne sett at det var mulighet for et større bidrag fra staten, sier Andersen. Kantina drives av Sunndal Helsetun, og en faglært kokk har styring på matserveringen.

– Vi kjøper hele tjenesten fra helsetunet. De ansatte der gjør en kjempejobb for å holde kostnadene nede, sier rektor Hilde Andersen. – Det spørs likevel om vi ikke må øke prisen i tråd med kostnadsutviklingen; den har vært den samme siden 2010.  Jeg mener det er en nøkkel å gjøre det ordentlig, når en først lager en skolematordning. Det må være profesjonelt og fagfolk som tar seg av tilberedning og presentasjon.

Planla kantine da de bygde ny skole

300 elever går på ungdomsskolen på Sunndal. De kommer fra sju forskjellige barneskoler. Da kommunen skulle bygge ny skole ble det en diskusjon om kantine og felles skolemåltid. Etter intens debatt og grundig behandling i mange ulike organer, vedtok til slutt kommunestyret at skolen skulle tilby en ordning med abonnement på skolemat. Prisen på foreldrebetalingen ble satt til 15 kroner dagen.

Over 90 prosent av elevene deltar i abonnementsordningen, de øvrige har matpakke. Brus og snacks er ikke tillatt på skolen. I den 40 minutter lange pausen, spiser elevene i to puljer for at det skal bli plass til alle. Slik får de 20 minutter til å forsyne seg og spise og 20 minutter friminutt.

– Vi kan ikke måle virkningen av skolemåltidet direkte på resultatene, sier rektor Andersen, men det fungerer veldig godt. Lærerne, lærere fra kulturskolen og driftspersonell spiser sammen med elevene i kantina. Det gir bedre kontakt og bedre trivsel. Jeg er ganske trygg på at skolematen bidrar positivt til miljøet på skolen, sier av fornøyd rektor.

Les mer:
Kjøkkensjefen forteller

Økonomi og kjøkkensjefens kalkyler

Vi får bare positive tilbakemeldinger

Rektor Hilde Andersen har bare godt å si om skolematordningen de har på Sunndal ungdomsskole. – Elever og ansatte spiser side om side og det er veldig bra for miljøet. Vi får bare positive tilbakemeldinger, sier hun.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Lunsjen på ungdomsskolen består av brødmat og pålegg, oppskåret frukt og grønnsaker, melk og juice. På fredager er det rundstykker og én gang i uka er det røkelaks og egg.

Varm mat tar de seg råd til én gang i måneden. Kostnaden er 15 kroner per dag, som betales av foreldrene. I tillegg får skolen refundert utgiftene til skolefrukten. – Jeg hadde gjerne sett at det var mulighet for et større bidrag fra staten, sier Andersen. Kantina drives av Sunndal Helsetun, og en faglært kokk har styring på matserveringen.

– Vi kjøper hele tjenesten fra helsetunet. De ansatte der gjør en kjempejobb for å holde kostnadene nede, sier rektor Hilde Andersen. – Det spørs likevel om vi ikke må øke prisen i tråd med kostnadsutviklingen; den har vært den samme siden 2010.  Jeg mener det er en nøkkel å gjøre det ordentlig, når en først lager en skolematordning. Det må være profesjonelt og fagfolk som tar seg av tilberedning og presentasjon.

Planla kantine da de bygde ny skole

300 elever går på ungdomsskolen på Sunndal. De kommer fra sju forskjellige barneskoler. Da kommunen skulle bygge ny skole ble det en diskusjon om kantine og felles skolemåltid. Etter intens debatt og grundig behandling i mange ulike organer, vedtok til slutt kommunestyret at skolen skulle tilby en ordning med abonnement på skolemat. Prisen på foreldrebetalingen ble satt til 15 kroner dagen.

Over 90 prosent av elevene deltar i abonnementsordningen, de øvrige har matpakke. Brus og snacks er ikke tillatt på skolen. I den 40 minutter lange pausen, spiser elevene i to puljer for at det skal bli plass til alle. Slik får de 20 minutter til å forsyne seg og spise og 20 minutter friminutt.

– Vi kan ikke måle virkningen av skolemåltidet direkte på resultatene, sier rektor Andersen, men det fungerer veldig godt. Lærerne, lærere fra kulturskolen og driftspersonell spiser sammen med elevene i kantina. Det gir bedre kontakt og bedre trivsel. Jeg er ganske trygg på at skolematen bidrar positivt til miljøet på skolen, sier av fornøyd rektor.

Les mer:
Kjøkkensjefen forteller

Økonomi og kjøkkensjefens kalkyler