Industrien må ansvarliggjøres

Hvordan ser matbransjen for seg at vi skal få til en skolematordning i Norge? Det spørsmålet har fagbladet Kjøkkenskriveren tatt tak i. En av dem som uttaler seg er Jonas W. Andersen, nestleder i styret Skolematens Venner.

Skrevet av Unn Karin Olsen
26. august 2013

«Skolemat-debatten har fram til nå i hovedsak handlet om hvorfor det er så viktig at elever får et sunt måltid mat i løpet av skoledagen. Rundt om i landet finnes det nærmere 3000 grunnskoler med rundt 600 000 elever. Hvordan tenker bransjen at en slik reform skal organiseres?» Dette kan vi lese om i Kjøkkenskriveren nr 4-13.

I artikkelen er det flere som uttaler seg om hvem som skal lage maten og hvordan dette kan løses.

Til Kjøkkenskriveren sier Jonas W. Andersen, som jobber som Key Acount manager i Haugen Gruppen, at han mener kantiner er mer samfunnsmessig fornuftig enn 600 000 singelpakkede matpakker. Han viser også til at 1 av 3 matpakker går rett i søpla, og fortsetter: «Det er et enormt sløseri. Bare med tanke på matsvinn, så ville profesjonell håndtering av mat i en kantine være økonomisk lønnsomt.»

Andersen påpeker viktigheten av at Norge ikke går i samme felle som USA og England, hvor det er matindustrien som selv får definere hva som er sunt og for eksempel sier at en håndfull pommes frites inngår i «Fem om dagen».
«Industrien må ansvarliggjøres og myndighetene må utarbeide klare retningslinjer slik at man ikke kommer i en situasjon hvor matindustrien utvikler kortsiktige løsninger med tanke på profitt.»

Les saken hos Kjøkkenskriveren.

6 av 10 ordførere vil ha skolemåltid

6 av 10 ordførere vil ha skolemåltid

Et klart flertall av norske ordførere ønsker en ordning med måltid i skolen. Omlag halvparten av disse mener måltidet må være gratis, og omtrent like mange synes foreldrene bør betale en egenandel.

Når seks av ti ordførere synes elevene i grunnskolen skal få et måltid mat på skolen hver dag, er de helt på linje med befolkningen for øvrig. På spørsmål om finansieringen, mener omtrent like mange ordførere at ordningen må ha en egenandel betalt av foreldrene, som de som mener at maten må være gratis.

91 av ordførerne som svarte  eller 39,8 %, foretrakk svaralternativet «Det er foreldrenes jobb å lage matpakke».

Undersøkelsen ble gjennomført av VG med Surveyxact våren 2013. 267 av landtes 428 ordførere svarte.

Kilde: VG+ 18. august 2013

Vil frata elevene skolefrukten

Kun SV og Sp har programfestet at de vil jobbe for et måltid i skolen ved valget i 2013. De borgelige partiene vil gå i motsatt retning; de vil frata elevene skolefrukten!

Skrevet av Unn Karin Olsen

Til tross for et flertall i folket og blant norske ordførere for å innføre et måltid i skolen, er de fleste politiske partiene lite opptatt av skolemåltidet. Kun SV og Sp sier i klartekst at de vil arbeide for å innføre et skolemåltid. Førsteprioritet for begge de to partiene er å få på plass gratis frukt og grønt i hele grunnskolen. Regjeringspartner Ap vil «tilrettelegge for at fysisk aktivitet og sunn mat skal bidra til å sikre et godt læringsmiljø.» Ap sier lite om hvordan dette skal skje. Den eneste på sentralt hold i Ap som har vært tydelig om verdien av sunn skolemat de siste månedene er helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. Han spiller ut både helseargumentene og trisvel, ro og læringsmiljø. På direkte spørsmål fra leder i Skolematens venner, Kathrine kleveland, svarer Støre at han vil jobbe videre for skolematen i neste periode.

På borgelig side er Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti enige om at de vil avvikle det lovpålagte tilbudet om frukt og grønt i skolen! (Påbudet gjelder i dag rene ungdomsskoler og sammensatte skoler som har ungdomstrinn.) Til dels er argumentasjonen av prinsipiell karakter: Maten er en privatsak, til dels går det på at skolen må prioritere lærerne og læringen. Etter å ha hatt skolemåltidet på programmet ved valget både i 2005 og i 2009, har Frp i år tatt det ut. De vil imidlertid behold skolefrukten og utvide ordningen til også å gjelde barneskolen.

Ved valget i 2005 var bevisstheten om verdien av et sunt måltid i skolen langt framme i debatten. Mye tyder på at det faktisk var et reelt flertall på Stortinget for å innføre skolemat. Latterliggjøringen av SVs skolematutspill førte til et dårlig klima for å ta saken videre. Soria Moria 1 hadde skolematen med i den felles plattformen for regjeringssamarbeidet, men da de samme partiene satte seg til forhandlingsbordet fire år senere, ble skolemåltidet lagt dødt.

Lite tyder på at skolematen vil spille noen viktig rolle for partiene ved dette valget. SV har nok en gang løftet skolematen opp på agendaen og mener 15 kroner er en riktig prislapp. De går for en ordning der skoler som vil innføre skolemat, kan søke på tilskudd.

For oss i Skolematens Venner er det bare å slå fast at denne kampen må kjempes videre. Om vi ikke har de sentrale partiene med oss foreløpig, har vi bred støtte i folket. Etter hvert vil flere og flere innse at en skole med et sunt, felles måltid hver dag, gir elevene et bedre grunnlag for å lære. Et sunt måltid vil gå rett inn i skolens målsetting! Det er kun et spørsmål om tid, før skolemåltidet blir innført i Norge. Flere hundre skoler er allerede i gang; de ser at sunn skolemat virker!