«Bra mat i skolan» i ny utgave

Nylig (i april 2013) kom det nye prinsipper som beskriver hvordan svenske elever skal oppleve skolelunsjen. God mat som tilberedes med omsorg og nok tid til å spise er noe av det som vektlegges.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Når svenskene nå har revidert sine prinsipper for skolematen, er det god grunn til å lytte og lære. Med tradisjon for servering av varm mat i skolene helt siden slutten av førtitallet, har våre naboer i øst mer enn nok erfaring til å fortelle oss hva som fungerer og hva man må passe på.

Her er de seks prinsippene for bra mat i skolen:

1. Maten er god og tilberedes med omsorg. En eller gjerne flere alternative retter er tilgjengelig, helst også et vegetarisk alternativ som alle kan forsyne seg av.

2. Måltidet er ev viktig ressurs i det pedagogiske arbeidet. Lærere og elever involveres i aktivitetene og i kvalitetsarbeidet.

3. Måltidet er en hyggelig opplevelse i et trygt miljø, og timeplanen legges slik at alle elever kan spise lunsj i fred og ro.

4. Det er tatt beslutninger om hvordan måltidene skal bidra til miljøarbeidet og holdbart forbruk.

5. Maten som blir servert er næringsriktig og laget av råvarer av god kvalitet.

6. På kjøkkenet finnes det kompetanse, klare rutiner og regelmessig egenkontroll for å sikre at maten er trygg, slik at ingen av spisegjestene risikerer å bli syk.

Kilde: Livsmedelsverket april 2013

denne nettsiden finner du en fullstendig utgave og en kortversjon av ”Bra mat i skolan”

Gratis skolemat til alle

Seks av ti ønsker at norske skoleelever får servert skolelunsj. Det er et klart signal til politikerne om at tida er moden for en vesentlig reform. Det skriver leder i Skolematens Venner, Kathrine Kleveland, i en kronikk i Dagsavisen.

Kleveland og Skolematens Venner er glad for at helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre har bidratt til at skolemat er på dagsordenen i valgkampen. Foreldrebetaling er imidlertid en dårlig idé; det vil fort føre til at barn fra familier med dårlig råd faller utenfor.

Vi vil ha et sunt, ernæringsmessig riktig sammensatt skolemåltid til alle elever i grunnskolen hver dag, men det må være gratis, så vi får alle med, konkluderer Kleveland.

Les hele kronikken.

Senterpartiet har skolemat på programmet

Leder i Skolematens Venner Kathrine Kleveland stiller som førstekandidat for Senterpartiet i Vestfold i årets Stortingsvalg. På landsmøtet fikk hun partiet med seg på et vedtak om å jobbe for en gradvis innføring av skolemat. Denne saken er basert på pressemeldingen fra Senterpartiet etter landsmøtet.

Skolemåltid – vår neste helsereform

–  Vi må stoppe de økende klasseskillene blant barn og unge som følge av feil ernæring og for liten fysisk aktivitet. Jeg er derfor glad for at Senterpartiets landsmøte har vedtatt at partiet skal arbeide for å sikre god helse og godt læringsutbytte gjennom et sunt kosthold og nok fysisk aktivitet, Kathrine Kleveland, førstekandidat for Senterpartiet i Vestfold.

–  Et daglig skolemåltid vil bidra til å redusere overvekt, fedme og diabetes i befolkningen. Det vil gi ungene våre sunnere og bedre liv. I tillegg er det svært lønnsomt for samfunnet å forebygge fremtidige helseproblemer på denne måten, sier Kleveland.

–  Få land bruker så lite penger på forebyggende helsearbeid som Norge. Skolemat bør derfor bli vår neste helsereform. Dette er den raskeste måten å få til varige kostholdsendringer, sier Kleveland.

Kontaktperson: Kathrine Kleveland, 92 82 51 62.

Se Klevelands innlegg fra talerstolen.

Støre vil ha Hundsund-modellen i hele landet

– Hvis vi kunne ha hatt dette i hele landet, så ville Norge ha vært et kvalitativt bedre sted for ungdom. Det sa helseminister Jonas Gahr Støre da han besøkte skolerestauranten på Hundsund ungdomsskole i Bærum tirsdag etter påske.

– Dette er så riktig på mange måter, fortsatte Støre, og nevnte den gjennomtenkte sammensetningen av maten og opplevelsen av fellesskap. Helse- og omsorgsministeren er klar på at det er en sammenheng mellom sunn skolemat og læring.

Foreldrebetaling er greit

Jonas Gahr Støre har også tidligere i år tatt til orde for at foreldre må bidra for at barna skal få mat i skolen. Han argumenterer med at matpakken – eller andre ting som elevene kjøper i løpet av skoledagen – allerede er en utgift for foreldrene. På Hundsund er prisen for et variert og kvalitetssikret varmt måltid nå 38 kroner dagen, eller 700 kroner i måneden. Støre tror måltidet, til tross for foreldrebatalingen, er med på å utjevne forskjeller blant elevene. På lang sikt kan vi kanskje ha en visjon om en annen finasiering av skolemåltidet, tenker Støre.

Se video fra Hundsund.

Hundsund-lunsj blir valgkampmat, Budstikka 3. april 2013. Les saken fra Budstikka i pdf.