Unikt kantinesamarbeid i Østfold

I Fredrikstad har kantinedriften på Cicignon skole fått et oppsving. Fra nyttår 2013 er det restaurant- og matfagelevene ved Glemmen videregående skole som sørger for at diskene fylles.

Skrevet av Unn Karin Olsen

De rundt 500 elevene på Cicignon barne- og ungdomsskole har fått skolekantine som er åpen hele dagen og mulighet til å spise både frokost og lunsj. Maten er det elever ved restaurant- og matfag på Glemmen videregående som produserer. De får nyttig opplæring, mens de yngre elevene får et bedre mattilbud. Rektor Iacob Iuell Nordby betegnet samarbeidet mellom grunnskole og videregående skole som en suksess.  Fredrikstad-ordfører Jon-Ivar Nygård, som sto for åpningen, håpet maten ble mer spennede enn de mer enn 5000 brødskivene med salt pølse han selv hadde satt til livs i løpet av skolegangen.

Vinn-vinn
– Så vidt jeg vet er dette prosjektet unikt i norsk målestokk. Og alle tjener på det: Spiser man sunt, lærer man mer. Dette er et forbilledlig samarbeid, og jeg er glad for at Glemmen har vært så positive til å prøve nye ting. Nå er jeg spent på resultatene, uttalte styreleder i Østfoldhelsa, Inger-Christin Torp.

 

Unikt kantinesamarbeid i Østfold

I Fredrikstad har kantinedriften på Cicignon skole fått et oppsving. Fra nyttår 2013 er det restaurant- og matfagelevene ved Glemmen videregående skole som sørger for at diskene fylles.

Skrevet av Unn Karin Olsen

De rundt 500 elevene på Cicignon barne- og ungdomsskole har fått skolekantine som er åpen hele dagen og mulighet til å spise både frokost og lunsj. Maten er det elever ved restaurant- og matfag på Glemmen videregående som produserer. De får nyttig opplæring, mens de yngre elevene får et bedre mattilbud. Rektor Iacob Iuell Nordby betegnet samarbeidet mellom grunnskole og videregående skole som en suksess.  Fredrikstad-ordfører Jon-Ivar Nygård, som sto for åpningen, håpet maten ble mer spennede enn de mer enn 5000 brødskivene med salt pølse han selv hadde satt til livs i løpet av skolegangen.

Vinn-vinn
– Så vidt jeg vet er dette prosjektet unikt i norsk målestokk. Og alle tjener på det: Spiser man sunt, lærer man mer. Dette er et forbilledlig samarbeid, og jeg er glad for at Glemmen har vært så positive til å prøve nye ting. Nå er jeg spent på resultatene, uttalte styreleder i Østfoldhelsa, Inger-Christin Torp.

 

Skolemat som helsereform

Skolemat til alle gir like muligheter, økt trivsel, økt læring og en bedre helse både på kort og lang sikt. Hva venter vi egentlig på i Norge?, skriver Kathrine Kleveland, leder i Skolematens Venner og i Norges Bygdekvinnelag, i innlegg i VG 14.1.13

Dystre tall fra helseeksperter i 180 land har nylig vist at tre ganger så mange dør av overvekt som av sult. Norge kommer ikke verst ut, men økningen i fedme hos barn øker faretruende her også. Jeg er overbevist om at et daglig skolemåltid vil være forebyggende i forhold til både fedme og livsstilssykdommer som diabetes. Det vil gi ungene våre sunnere liv og være samfunnsøkonomisk gunstig.

Antall skolematprosjekt de siste årene er høyt, og som leder i Stiftelsen Skolematens Venner er jeg selvsagt glad for hvert prosjekt. Fremdeles har jeg ikke observert et eneste prosjekt som ikke konkluderer med at skolemat er positivt. Nå vil jeg videre! Selvfølgelig skal vi ikke gå i fellen med dårlig skolemat slik Jamie Oliver avslørte i England. Men med krav om gode råvarer og sunn matglede, skal vi tilby barna kvalitetsmat.

Rundt 90 % av elevene i grunnskolen har fortsatt matpakke, men mer enn 30 % av de eldste elevene forteller at de kaster den. Frafallet i matpakkespising er størst i ungdomsskolen. Enhver matbutikk nær ungdomsskolene kan fortelle hva disse ungdommene kjøper. Det er ikke helsekost, men boller og andre sukkerholdige matvarer.

Ressurssterke foreldre lager lunsjbokser med velsmakende, fancy og sunn mat. Dermed øker klasseforskjellen ytterligere. Mat og vekt er indikatorer på den nye klasseskillet. Vil vi ha det slik?

Soria Moria-erklæringen har mål om sosial utjevning. Et gratis daglig, sunt og riktig sammensatt måltid til alle i grunnskolen vil nettopp gi alle, uansett adresse og foreldreinntekt, samme mulighet for påfyll av energi. Det vil gi bedre konsentrasjon og med overveiende sannsynlighet økte prestasjoner.

Å legge til rette for et sunt skolemat- og drikketilbud vil bidra til at de unge etablerer helsefremmende og gode kostvaner som de tar med seg videre i livet. Erfaringer fra skoler med felles skolemåltider viser også at elevene blir mindre kresne og spiser mer variert, samtidig som det sosiale miljøet blir bedre. Begge deler er vesentlig for bedre helse. Gratis frukt er vel og bra, men dekker ikke energibehovet. Jeg støtter også ønske om mer fysisk aktivitet.

Stiftelsen Skolematens Venner har gjennomført en undersøkelse av mattilbudet i grunnskolene i Norge. 25 % av skolene svarte. Innenfor svargruppa er det 64 % av skolene som ikke har tilbud om mat utover frukt og melk. Det er for dårlig beredskap for de elevene som ikke har matpakke. At så mange som 265 grunnskoler har etablert et mattilbud til tross for at dette ikke er noe de er pålagt, viser at behovet er der. Av svarskolene som har mat, har de fleste et daglig mattilbud.

Fra at alle partier, unntatt Høyre, var positive til skolemat i 2005, ble det bekymringsfullt stille i 2009. Mens stadig fler land innfører skolematordninger eller forbedrer og kvalitetssikrer tilbudet, skjer det faretruende lite i Norge. Hvorfor? Skolematens Venner har utfordret alle partier på å få med organisert skolemat i sine partiprogram. Forebygging er billigere er reparasjon, men desto viktigere. En velferdsreform som skolemat vil koste. Jeg mener vi må se på skolemat som en helsereform som bør bekostes over helsebudsjettet på lik linje med gratis tannpleie. Ingen andre OECD-land bruker så lite på helseforebyggende arbeid som Norge.

Skolematens Venners konkluderer med at norsk skole roper på et godt, offentlig organisert mattilbud. Tilbudet om mat i skolen må kvalitetssikres og være i tråd med anbefalingene for et sunt kosthold. Og ikke minst: Det må gjelde alle elever. Det er på tide!

 

Skolemat som helsereform

Skolemat til alle gir like muligheter, økt trivsel, økt læring og en bedre helse både på kort og lang sikt. Hva venter vi egentlig på i Norge?, skriver Kathrine Kleveland, leder i Skolematens Venner og i Norges Bygdekvinnelag, i innlegg i VG 14.1.13

Kathrine KlevelandDystre tall fra helseeksperter i 180 land har nylig vist at tre ganger så mange dør av overvekt som av sult. Norge kommer ikke verst ut, men økningen i fedme hos barn øker faretruende her også. Jeg er overbevist om at et daglig skolemåltid vil være forebyggende i forhold til både fedme og livsstilssykdommer som diabetes. Det vil gi ungene våre sunnere liv og være samfunnsøkonomisk gunstig.

Antall skolematprosjekt de siste årene er høyt, og som leder i Stiftelsen Skolematens Venner er jeg selvsagt glad for hvert prosjekt. Fremdeles har jeg ikke observert et eneste prosjekt som ikke konkluderer med at skolemat er positivt. Nå vil jeg videre! Selvfølgelig skal vi ikke gå i fellen med dårlig skolemat slik Jamie Oliver avslørte i England. Men med krav om gode råvarer og sunn matglede, skal vi tilby barna kvalitetsmat.

Rundt 90 % av elevene i grunnskolen har fortsatt matpakke, men mer enn 30 % av de eldste elevene forteller at de kaster den. Frafallet i matpakkespising er størst i ungdomsskolen. Enhver matbutikk nær ungdomsskolene kan fortelle hva disse ungdommene kjøper. Det er ikke helsekost, men boller og andre sukkerholdige matvarer.

Ressurssterke foreldre lager lunsjbokser med velsmakende, fancy og sunn mat. Dermed øker klasseforskjellen ytterligere. Mat og vekt er indikatorer på den nye klasseskillet. Vil vi ha det slik?

Soria Moria-erklæringen har mål om sosial utjevning. Et gratis daglig, sunt og riktig sammensatt måltid til alle i grunnskolen vil nettopp gi alle, uansett adresse og foreldreinntekt, samme mulighet for påfyll av energi. Det vil gi bedre konsentrasjon og med overveiende sannsynlighet økte prestasjoner.

Å legge til rette for et sunt skolemat- og drikketilbud vil bidra til at de unge etablerer helsefremmende og gode kostvaner som de tar med seg videre i livet. Erfaringer fra skoler med felles skolemåltider viser også at elevene blir mindre kresne og spiser mer variert, samtidig som det sosiale miljøet blir bedre. Begge deler er vesentlig for bedre helse. Gratis frukt er vel og bra, men dekker ikke energibehovet. Jeg støtter også ønske om mer fysisk aktivitet.

Stiftelsen Skolematens Venner har gjennomført en undersøkelse av mattilbudet i grunnskolene i Norge. 25 % av skolene svarte. Innenfor svargruppa er det 64 % av skolene som ikke har tilbud om mat utover frukt og melk. Det er for dårlig beredskap for de elevene som ikke har matpakke. At så mange som 265 grunnskoler har etablert et mattilbud til tross for at dette ikke er noe de er pålagt, viser at behovet er der. Av svarskolene som har mat, har de fleste et daglig mattilbud.

Fra at alle partier, unntatt Høyre, var positive til skolemat i 2005, ble det bekymringsfullt stille i 2009. Mens stadig fler land innfører skolematordninger eller forbedrer og kvalitetssikrer tilbudet, skjer det faretruende lite i Norge. Hvorfor? Skolematens Venner har utfordret alle partier på å få med organisert skolemat i sine partiprogram. Forebygging er billigere er reparasjon, men desto viktigere. En velferdsreform som skolemat vil koste. Jeg mener vi må se på skolemat som en helsereform som bør bekostes over helsebudsjettet på lik linje med gratis tannpleie. Ingen andre OECD-land bruker så lite på helseforebyggende arbeid som Norge.

Skolematens Venners konkluderer med at norsk skole roper på et godt, offentlig organisert mattilbud. Tilbudet om mat i skolen må kvalitetssikres og være i tråd med anbefalingene for et sunt kosthold. Og ikke minst: Det må gjelde alle elever. Det er på tide!