Kutter for mye frukt

Helsekampanjer har lært oss at frukt som blir kuttet opp er lettere å spise, frister barna mer og forsvinner raskt. Men nå har regjeringen kuttet for mye frukt!

I et innlegg i Tønsbergs Blad 20. november kritiserer leder i Skolematens Venner Kathrine Kleveland regjeringen for å være altfor ivrige til å kutte frukt. Saken er at skolefruktordningen som ga elever i skoler med ungdomstrinn en gratis frukt hver dag, er strøket i statsbudsjettet!

– Skolematens Venner så på fruktordningen som en god start på innføringen av et sunt og riktig sammensatt måltid til alle, skriver Kleveland. I stedet for å utvide skolefruktordningen, kutter Frp og Høyre-regjeringen ut et fornuftig helsetiltak for barn og unge.

Les innlegget i Tønsberg Blad.

Minst 265 skoler tilbyr mat allerede

Av ca 3000 norske grunnskoler er det minst 8 prosent som har kantine eller tilbyr mat på andre måter. I en undersøkelse våren 2012 svarte 265 skoler at de har et mattilbud.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Undersøkelsen ble sendt ut til rektor ved alle grunnskoler i mars 2012. 781 skoler svarte, noe som utgjør 25 prosent av skolene. En tredel av skolene som svarte tilbyr mat utenom melk, frukt og grønnsaker. På 180 skoler har elevene kantinesalg eller får servert mat hver dag.

Melk og frukt

Av de som svarte, var det 84 % som tilbyr skolemelk og 16 % av skolene som ikke gjør det. Når det gjelder frukt, er alle skoler med ungdomstrinn pålagt gjennom opplæringsloven å tilby gratis skolefrukt, en ordning som finansieres av staten. Vi fant 3 skoler i 3 ulike kommuner som ikke tilbyr skolefrukt selv om de har ungdomstrinn. Samtidig viste tallene at hele 77 prosent av grunnskolene har en skolefruktordning. Det er mange flere skoler enn de som var pålagt å ha det.  Av nesten 400 barneskoler som svarte, tilbyr mer enn halvparten skolefrukt mot foreldrebetaling.

2 av 3 uten annet tilbud

Innenfor svargruppen er det 64 % av skolene som ikke har et tilbud om mat utover frukt og melk.10 skoler planlegger å begynne med matservering. Litt mer enn én tredel av skolene har en eller annen form for mattilbud i dag, 265 skoler – eller 35 % av de som svarte. Av disse tilbyr et stort flertall – 69 % – mat  fem dager i uka og 5 % har mattilbud fire dager i uka. Når en skole først tilbyr mat, viser det seg altså at et daglig tilbud er vanligst.

Rene ungdomsskoler og skoler som har ungdomstrinn er i klart flertall blant skolene som tilbyr mat. De utgjør nesten 80 % (209 av 265 skoler).

Kun 7 skoler har tilrettelagt for individuelt abonnement  på skolemat fra cateringleverandør.

Skolene baserer seg hovedsakelig på salg av mat og drikke til selvkost eller salg der fortjenesten går til elevene (enkelte klassetrinn).  Ved 1 av 4 skoler i dette materialet tilbys skolemat uten at det foregår noe salg. 15 prosent av skolene oppgir at de får tilskudd fra kommunen eller andre kilder.

Mangel på egnede lokaler til felles måltider er en utfordring mange steder. Tett opp mot 50 prosent av skolene med mattilbud har kantine. På de øvrige fordeler bespisningen seg på gymsal, skolekjøkken, aula, klasserom og annet.

Når det først er mat å få på skolen, benytter et flertall av elevene ordningen. Mer enn halvparten av skolene oppgir en oppslutning fra mer enn 75 % av elevene.

91 grunnskoler (34 %)  har svart at de tilbyr varm mat, mens nesten like mange (i underkant av 30 %) tilbyr brød og pålegg eller ferdigsmurt brødmat. Her er det en del overlapp, noen skoler har både brødmat og varm mat til salgs i kantina.

Brus er ute

Når det gjelder drikke, er det melk og vann som er vanligst å tilby på skolen. Juice tilbys på nesten hver fjerde skole, mens brus er nesten helt ute (under 1 prosent).

Nyttig kunnskap

Sist det ble gjort en landsdekkende undersøkelse om mat i skolen i offentlig regi var i 2006, derfor syntes Skolematens Venner det var viktig å samle data om det som faktisk skjer i skolene. Vi har fått inn data fra 180 skoler som tilbyr mat til elevene hver dag, og ytterligere 85 skoler som tilbyr mat, men færre enn fem dager. Undersøkelsen bekrefter at det er mange som søker løsninger for et skolemåltid. Den viser også at det finnes mye erfaring med ulike kantineordninger og former for matservering i norsk skole, og at løsningene er preget av lokalt initiativ og stor variasjon i innhold og organisering.

Forskjellsbehandling

Undersøkelsen bekrefter også stor forskjellsbehandling av elever, selv innenfor samme kommune. Det er et gap mellom offensiv og passiv skoleledelse på dette området. Noen rektorer finner midler til drift av kantine eller andre matordninger  innenfor ordinære budsjetter. Andre forholder seg kun til det skolen er pålagt og da er ikke mat utover frukt og melk noe tema. Det er et tankekors at skoler i samme kommune behandler elevene så ulikt. Enkelte steder kan elevene spise varm mat i kantinen fem dager i uka, mens det på naboskolen ikke finnes noe tilbud. Bergen kommune er et eksempel på dette.

Skolematens Venners konklusjon er at norsk skole roper på et godt, offentlig organisert mattilbud. Skal det bli godt nok, må tilbudet om mat i skolen kvalitetssikres og være i tråd med anbefalingene for et sunt kosthold. Og ikke minst: det må gjelde alle elever.

Behold skolefrukten!

Skolefruktordningen står i fare for å bli nedlagt når den nye Høyre-Frp-regjeringen har tatt styringen. Det er for galt å legge ned en ordning som virker, når det vi trenger er frukt til flere elever, helst alle!

Oslo, oktober 2013

Dagen etter at det nye Stortinget trådte sammen, mottok de fire samarbeidspartiene – Høyre, Frp, Venstre og KrF – et brev fra Skolematens Venner der vi oppfordrer politikerne til å beholde skolefruktordningen. Brevet er resultat av et samarbeid mellom Foreldreutvalget for grunnopplæringen – FUG, Landslaget for mat og helse i skolen og Stiftelsen Skolematens Venner, og de tre lederne har signert sammen.

Oppfordringen er ikke bare å beholde skolefrukten, men å utvide ordningen til å gjelde hele grunnskolen. Begrunnelsen er behovet for tilgang på sunne matvarer i skolen, både som supplement til matpakken, og som kanskje eneste tilbud til de som ikke har matpakke. Og at det viser seg at skolefrukt virker! En undersøkelse viser at elever ved skoler som har skolefrukt spiser snop og snacks sjeldnere enn andre elever. Skolefrukt bidrar altså til at barn får et sunnere kosthold.

Vil du lese brevet?

Vi får bare positive tilbakemeldinger

Rektor Hilde Andersen har bare godt å si om skolematordningen de har på Sunndal ungdomsskole. – Elever og ansatte spiser side om side og det er veldig bra for miljøet. Vi får bare positive tilbakemeldinger, sier hun.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Lunsjen på ungdomsskolen består av brødmat og pålegg, oppskåret frukt og grønnsaker, melk og juice. På fredager er det rundstykker og én gang i uka er det røkelaks og egg.

Varm mat tar de seg råd til én gang i måneden. Kostnaden er 15 kroner per dag, som betales av foreldrene. I tillegg får skolen refundert utgiftene til skolefrukten. – Jeg hadde gjerne sett at det var mulighet for et større bidrag fra staten, sier Andersen. Kantina drives av Sunndal Helsetun, og en faglært kokk har styring på matserveringen.

– Vi kjøper hele tjenesten fra helsetunet. De ansatte der gjør en kjempejobb for å holde kostnadene nede, sier rektor Hilde Andersen. – Det spørs likevel om vi ikke må øke prisen i tråd med kostnadsutviklingen; den har vært den samme siden 2010.  Jeg mener det er en nøkkel å gjøre det ordentlig, når en først lager en skolematordning. Det må være profesjonelt og fagfolk som tar seg av tilberedning og presentasjon.

Planla kantine da de bygde ny skole

300 elever går på ungdomsskolen på Sunndal. De kommer fra sju forskjellige barneskoler. Da kommunen skulle bygge ny skole ble det en diskusjon om kantine og felles skolemåltid. Etter intens debatt og grundig behandling i mange ulike organer, vedtok til slutt kommunestyret at skolen skulle tilby en ordning med abonnement på skolemat. Prisen på foreldrebetalingen ble satt til 15 kroner dagen.

Over 90 prosent av elevene deltar i abonnementsordningen, de øvrige har matpakke. Brus og snacks er ikke tillatt på skolen. I den 40 minutter lange pausen, spiser elevene i to puljer for at det skal bli plass til alle. Slik får de 20 minutter til å forsyne seg og spise og 20 minutter friminutt.

– Vi kan ikke måle virkningen av skolemåltidet direkte på resultatene, sier rektor Andersen, men det fungerer veldig godt. Lærerne, lærere fra kulturskolen og driftspersonell spiser sammen med elevene i kantina. Det gir bedre kontakt og bedre trivsel. Jeg er ganske trygg på at skolematen bidrar positivt til miljøet på skolen, sier av fornøyd rektor.

Les mer:
Kjøkkensjefen forteller

Økonomi og kjøkkensjefens kalkyler

Vi får bare positive tilbakemeldinger

Rektor Hilde Andersen har bare godt å si om skolematordningen de har på Sunndal ungdomsskole. – Elever og ansatte spiser side om side og det er veldig bra for miljøet. Vi får bare positive tilbakemeldinger, sier hun.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Lunsjen på ungdomsskolen består av brødmat og pålegg, oppskåret frukt og grønnsaker, melk og juice. På fredager er det rundstykker og én gang i uka er det røkelaks og egg.

Varm mat tar de seg råd til én gang i måneden. Kostnaden er 15 kroner per dag, som betales av foreldrene. I tillegg får skolen refundert utgiftene til skolefrukten. – Jeg hadde gjerne sett at det var mulighet for et større bidrag fra staten, sier Andersen. Kantina drives av Sunndal Helsetun, og en faglært kokk har styring på matserveringen.

– Vi kjøper hele tjenesten fra helsetunet. De ansatte der gjør en kjempejobb for å holde kostnadene nede, sier rektor Hilde Andersen. – Det spørs likevel om vi ikke må øke prisen i tråd med kostnadsutviklingen; den har vært den samme siden 2010.  Jeg mener det er en nøkkel å gjøre det ordentlig, når en først lager en skolematordning. Det må være profesjonelt og fagfolk som tar seg av tilberedning og presentasjon.

Planla kantine da de bygde ny skole

300 elever går på ungdomsskolen på Sunndal. De kommer fra sju forskjellige barneskoler. Da kommunen skulle bygge ny skole ble det en diskusjon om kantine og felles skolemåltid. Etter intens debatt og grundig behandling i mange ulike organer, vedtok til slutt kommunestyret at skolen skulle tilby en ordning med abonnement på skolemat. Prisen på foreldrebetalingen ble satt til 15 kroner dagen.

Over 90 prosent av elevene deltar i abonnementsordningen, de øvrige har matpakke. Brus og snacks er ikke tillatt på skolen. I den 40 minutter lange pausen, spiser elevene i to puljer for at det skal bli plass til alle. Slik får de 20 minutter til å forsyne seg og spise og 20 minutter friminutt.

– Vi kan ikke måle virkningen av skolemåltidet direkte på resultatene, sier rektor Andersen, men det fungerer veldig godt. Lærerne, lærere fra kulturskolen og driftspersonell spiser sammen med elevene i kantina. Det gir bedre kontakt og bedre trivsel. Jeg er ganske trygg på at skolematen bidrar positivt til miljøet på skolen, sier av fornøyd rektor.

Les mer:
Kjøkkensjefen forteller

Økonomi og kjøkkensjefens kalkyler

 

Hva koster skolemat?

I Danmark har foreldrene ansvar for skolemat til sine barn, akkurat som i Norge. Utfordringene er de samme: Elever som ikke spiser i løpet av skoledagen, og mange som kjøper boller eller chips og cola i kiosken. Dårlig konsentrasjon og uro. I en dokumentar på dansk tv viser de hva skolematen koster.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Hva koster matpakken? Og hva er foreldrene villige til å betale for et daglig skolemåltid? Eller er staten klar til å ta kostnadene?  Det er utgangspunktet i det meget severdige programmet som ble sendt på dansk tv 4. september.

Danskene har kommet fram til at den vanlige matpakken med etpar skiver og litt grønt koster 13 kroner i gjennomsnitt. Regner du med at en ungdomsskoleelev skal ha en frukt og en drikke og nok energi hele skoledagen, er vi kanskje oppe i 35 kroner. Likevel er smertegrensen for hva foreldre er villige til å betale for skolemat langt lavere. Spør du elevene, ligger det rundt 15 kroner, og blir prisen over 20 kroner, faller mange av foreldrene fra.

Diskusjonen om kostnader har såvidt vært oppe i debatten i Norge i valgkampen. SV tallfester at de ønsker at staten skal kunne bidra med 15 kroner per elev per dag til skoler som ønsker å sette igang med skolematordninger. Prisen på ordninger som er i drift varierer fra 10-12 kroner (for brødmat) og opp til 38 (for et fullverdig varmt måltid med drikke til).

I Danmark har de etterhvert fått mange lokale tiltak for å tilby elevene skolemåltider. Faktisk har 70 % av grunnskolene tilbud om mat, men svært mange steder dreier det seg om kantiner som et supplement til matpakken. Mellom 10 og 20 prosent av elevene benytter seg av disse. I barneskolen er det vanlig at nesten alle har med seg matpakke, mens vanene hos ungdomsskoleelevene går fra store matpakker til ingenting, eller kanskje litt snacks eller en hamburger. En klar utfordring er at elevene kjøper det de har lyst på. Er det usunn mat på menyen, velger de gjerne det. Men, som forsker Bent Egeberg Mikkelsen sier: Sørg for sunn mat, så spiser elevene sunnere.

Et skolemåltid til 700.000 danske elever er beregnet til 2,7 milliarder danske kroner.

PS! Når du ser dette programmet, husk at frokost på dansk er lunsj på norsk!

Penge: Hva koster skolemad?

Vi tøyer kronene så langt vi klarer

På SFO på Løvenstad skole anstrenger de ansatte seg for å tøye de ni kronene de har til rådighet per elev. Det er en av skolene Forbrukerinspektørene har besøkt, når de vil finne ut hva som faktisk serveres av mat på norske skoler.

Av Unn Karin Olsen

De ansatte på Løvenstad SFO leter etter tilbud og forsøker å lage sunn og fristende mat til elevene i 1. til 4. klasse hver dag. Foreldrene betaler 400 kroner per halvår, som gir ni kroner til mat per dag. Det er i minste laget, likevel er det mange SFOer som har enda mindre å rutte med. Et par knekkebrød og litt frukt er et vanlig SFO-måltid. Både økonomi, tid og den fysiske utformingen av skolene setter sine begrensninger; de færreste skoler er bygd for å lage og servere mat til elevene.

FBI besøker også en skole like over grensen, i Strømstad, for å få en sammenligning mellom den norske matpakken og den obligatoriske varme lunsjen som alle elever i svensk skole får gratis. Ingen av elevene hadde noen tro på at de tørre skivene kunne duge – det var jo bare «et mellanmål» i deres øyne. I programmet får vi også se hva Vinje kommune i Telemark klarer å tilby sine unge. De fire grunnskolene – inkludert den nye, flotte ungdomsskolen – serverer et måltid mat hver eneste dag. Som oftest er det et brødmåltid med variert påleggsbuffet, men innimellom er det også varm mat. Maten koster 16 kroner per elev og dekkes i sin helhet av kommunen. En prøveordning ga så gode resultater, at det gratis måltidet nå er innført fast.

Følg FBI ut i skolematvirkeligheten.

Vi tøyer kronene så langt vi klarer

På SFO på Løvenstad skole anstrenger de ansatte seg for å tøye de ni kronene de har til rådighet per elev. Det er en av skolene Forbrukerinspektørene har besøkt, når de vil finne ut hva som faktisk serveres av mat på norske skoler.

Skrevet av Unn Karin Olsen

De ansatte på Løvenstad SFO leter etter tilbud og forsøker å lage sunn og fristende mat til elevene i 1. til 4. klasse hver dag. Foreldrene betaler 400 kroner per halvår, som gir ni kroner til mat per dag. Det er i minste laget, likevel er det mange SFOer som har enda mindre å rutte med. Et par knekkebrød og litt frukt er et vanlig SFO-måltid. Både økonomi, tid og den fysiske utformingen av skolene setter sine begrensninger; de færreste skoler er bygd for å lage og servere mat til elevene.

FBI besøker også en skole like over grensen, i Strømstad, for å få en sammenligning mellom den norske matpakken og den obligatoriske varme lunsjen som alle elever i svensk skole får gratis. Ingen av elevene hadde noen tro på at de tørre skivene kunne duge – det var jo bare «et mellanmål» i deres øyne. I programmet får vi også se hva Vinje kommune i Telemark klarer å tilby sine unge. De fire grunnskolene – inkludert den nye, flotte ungdomsskolen – serverer et måltid mat hver eneste dag. Som oftest er det et brødmåltid med variert påleggsbuffet, men innimellom er det også varm mat. Maten koster 16 kroner per elev og dekkes i sin helhet av kommunen. En prøveordning ga så gode resultater, at det gratis måltidet nå er innført fast.

Følg FBI ut i skolematvirkeligheten.

Hva mener de politiske partiene om skolemat?

SV er for og Høyre er imot. Men hva mener de andre? Se NRKs gjennomgang av de politiske programmene og intervjuer med sentrale politikere.

Endelig kom skolematen inn i den politiske debatten i valgkampen. Med Kristin Halvorsen, Jonas Gahr Støre, Erna Solberg og Knut Arild Hareide i studio, fikk vi tydelig fram at Høyre og Kristelig Folkeparti vil prioritere lærere og kunnskap før mat. SV mener at vi må ta oss råd til begge deler og vil dra i gang en tilskuddsordning for skoler som vil satse. Arbeiderpartiet ønsker «å legge tilrette for mat i skolen» og mener nye skoler må bygges med kjøkken og spiserom.

Se debatten på NRK her.

Vil du se hva partiene mener, gå til denne artikkelen: http://www.nrk.no/valg2013/dette-mener-partiene-om-skolemat-1.11217831

Industrien må ansvarliggjøres

Hvordan ser matbransjen for seg at vi skal få til en skolematordning i Norge? Det spørsmålet har fagbladet Kjøkkenskriveren tatt tak i. En av dem som uttaler seg er Jonas W. Andersen, nestleder i styret Skolematens Venner.

Skrevet av Unn Karin Olsen
26. august 2013

«Skolemat-debatten har fram til nå i hovedsak handlet om hvorfor det er så viktig at elever får et sunt måltid mat i løpet av skoledagen. Rundt om i landet finnes det nærmere 3000 grunnskoler med rundt 600 000 elever. Hvordan tenker bransjen at en slik reform skal organiseres?» Dette kan vi lese om i Kjøkkenskriveren nr 4-13.

I artikkelen er det flere som uttaler seg om hvem som skal lage maten og hvordan dette kan løses.

Til Kjøkkenskriveren sier Jonas W. Andersen, som jobber som Key Acount manager i Haugen Gruppen, at han mener kantiner er mer samfunnsmessig fornuftig enn 600 000 singelpakkede matpakker. Han viser også til at 1 av 3 matpakker går rett i søpla, og fortsetter: «Det er et enormt sløseri. Bare med tanke på matsvinn, så ville profesjonell håndtering av mat i en kantine være økonomisk lønnsomt.»

Andersen påpeker viktigheten av at Norge ikke går i samme felle som USA og England, hvor det er matindustrien som selv får definere hva som er sunt og for eksempel sier at en håndfull pommes frites inngår i «Fem om dagen».
«Industrien må ansvarliggjøres og myndighetene må utarbeide klare retningslinjer slik at man ikke kommer i en situasjon hvor matindustrien utvikler kortsiktige løsninger med tanke på profitt.»

Les saken hos Kjøkkenskriveren.