Sju av 27 ungdomsskoler i Bergen mangler mattilbud

To skoler har varm mat flere ganger i uken og sju skoler har ingenting. Kontrastene er store for ungdomsskoleelevene i Bergen. Mens noen kan nyte sunn mat i fellesskap, virrer et stort antall elever rundt på butikker og kjøpesentra i matfrikvarteret.

 

Skrevet av Unn Karin Olsen

Journalister i Bergens Tidene har gått tilbudet om mat og drikke på ungdomsskolene i Bergen kommune etter i sømmene. De finner store ulikheter. Det er opp til hver enkelt rektor å bestemme om det skal tilbys mat. Kommunen har ingen planer om å endre på det. Tilbudet spenner fra variert kantinemeny med varm mat hver dag, på Hop ungdomsskole i Fana, til total mangel på salg av mat og drikke.  Et titalls skoler  tilbyr påsmurt brødmat, som oftest rundstykker. På hele 15 av 27 skoler må elevene i hovedsak basere seg på medbrakt niste eller kjøpe mat utenfor skolens område.

Rektor ved Råstadlien ungdomsskole argumenterer for at tilbudet om næringsrik mat gjør en forskjell for elevene og læremiljøet  ved skolen. Kantinen på skolen er åpen fire dager i uken, den femte dagen er det halv skoledag.  Elevene kan kjøpe sunne måltider med salat, og tre ganger i uken er det varnrett til 15 kroner. Skolen har ansatt en kokk for å ta seg av matlaging og organisering av frivillige elever. – Vi finansierer kokkestillingen via skolens vanlige lønnsmidler og synes det er vel anvendte penger. Det går ikke ut over undervisningen ellers, sier rektor Ole Henry Halleraker.

Ved Gimle oppveksttun har rektor Frode Nilsen  ingen midler å avse til kantine. Ikke engang melk selges på ungdomsskolen, som har 500 elever. – Skolen må prioritere pengebruken. Skal vi ha en kantine, må vi flytte penger fra opplæringen, sier han til BT. Flere av rektorene opplever at de må prioritere undervisningen innenfor de knappe midlene de disponerer. Maten må elevene ha med seg hjemmefra. I praksis er det cirka en tredel av elevene som ikke har matpakke.

Se BTs oversikt over hvilke skoler som har salg av mat og meieriprodukter.

Food for thought, kommentar av Sjur Holsen, politisk redaktør i Bergens Tidende.

Kilde: BT Magasinet 26. november 2011

Går glipp av milliardinntekter

– Ene og alene på grunn av mapakken, går norske spisesteder glipp av svimlende summer hvert år. Det er utrolig at bransjen ikke tar opp kampen, sier Runar Døving i et intervju med Hotellmagasinet.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Døving er professor i sosialantropologi på Markedshøyskolen  i Oslo og har gjennom mange år som forsker ved Statens Institutt for forbruksforskning publisert artikler om nordmenns helt spesielle lunsjvaner. Han mener matpakken, som har en historie tilbake til 1930-tallet, er den mest dramatiske endringen i norsk matkulturs historie. Samtidig er den «belagt med tykke lag av moral».

Døving hevder Norge vil oppleve en kulinarisk revolusjon om  vi kaster matpakken.

Les artikkelen på hotellmagasinet.no