Sunn skolemat for alle!

Jeg er lei av prosjekter, jeg vil ha handling. Det er på høy tid å tilby gratis, sunn skolemat til alle, skriver styreleder i Norges Bygdekvinnelag, Kathrine Kleveland, i en kronikk i Nationen 11. april.

Hva venter norske myndigheter på, hvorfor får ikke norske barn mat på skolen? Elever som spiser en sunn lunsj beholder konsentrasjonen bedre. Klasser med felles skolemat er roligere enn andre klasser. Skoler med felles bespisning har økt trivsel. Ikke rart at skolemåltid kommer høyt på listen over det elevene selv ønsker for skolehverdagen sin. Enkelte mener skolemat fortsatt må være foreldrenes ansvar, jeg er ikke enig. Altfor mange barn møter skoledagen uten skolemat.

Undersøkelser viser at 30 prosent av de ungdomsskoleelevene som har med niste, kaster den. Ulike familier har ulike ressurser, og barn av høyt utdannede foreldre spiser sunnere enn andre barn. Å gi alle barn lik mulighet for å holde energinivået oppe og ha krefter til en lang skoledag er bare rett og rimelig. Sosial utjevning er et klart politisk mål, også for samlingsregjeringen. Helsedirektoratets visjon er «God helse – gode liv». Det er mye god folkehelse i riktig sammensatt skolemat, det gir både kortvarig og langvarig helsegevinst. Overvekt blant barn og unge øker i et faretruende tempo. Sunne vaner vil følge ungene videre i livet og sikre helse og velferd på sikt.

Et så stort velferdstiltak vil koste, men har vi råd til å la være? Norges Bygdekvinnelag har foreslått at det dekkes over helsebudsjettet fordi det er helseforebyggende.OECD finner at Norges innsats på beskjedne 2 prosent av helsebudsjettet til forebygging er langt under land vi kan sammenligne oss med. Sunn skolemat til alle vil gi mindre sykdom og mindre overvekt. Det må være godt nytt i et land der helsebudsjettet vokser tre ganger så raskt som statsbudsjettet.

Mat og matlaging er blitt salderingspost både i skolen og samfunnet ellers. Mat skal ikke koste, ikke ta tid å lage, og skal visst aller helst spises andre steder enn rundt bordet. Jeg vil ha respekten for maten tilbake, både for de gode råvarenes og matgledens skyld. Og fordi vi faktisk trenger riktig mat for å fungere godt. Via skolemåltidet må ungene introduseres for sunne, gode råvarer og oppleve gleden over å dele et måltid. Både norskfødte og tilflyttede barn fra andre kulturer vil ha nytte av å kjenne norsk matkultur, men jeg forventer også at årshjulet skal avspeile flerkulturell mat. Mat handler også om identitet, måltidet er med på å styrke jeg-følelsen. Bordfellesskapet må derfor heller ikke undervurderes i kampen mot mobbing.

Flertallet av de politiske partiene hadde skolemat på partiprogrammet i 2005. I 2009 var temaet skolemat tonet ned fordi varm skolemat ikke lot seg gjennomføre i første omgang grunnet økonomi og kantinemuligheter. La oss være realister og starte med kaldt skolemåltid. Variasjonene og mulighetene er fremdeles mange. Tallrike forskningsrapporter og forsøksordninger viser at skolemat er smart. Kunnskapsdepartementets egen rapport fra 2006 konkluderer med klare fordeler ved innføring av skolemåltid. Journal of School Health publiserte i 2008 en rapport basert på over 5000 elevers svar som sier at skolemat ga mer helseriktige kostvalg, bedre skoleresultat og langtids helsegevinst.

Jeg er lei av prosjekter, jeg vil ha handling. Bygdekvinnelaget støtter Stiftelsen Skolematens Venners formål om «et lovpålagt, gratis, ernæringsmessig forsvarlig, daglig måltid i skolen». Det er på høy tid å tilby gratis, sunn skolemat til alle!

Nationen har ikke lagt ut kronikken på nett. Den er her gjengitt fra Norges Bygdekvinnelags nettside.

Bildetekst: Kathrine Kleveland er leder i Norges Bygdekvinnelag og styremedlem i Skolematens Venner.

Har kartlagt skolemåltider i Nord-Trøndelag

Tre offentlige grunnskoler samt de fire montessoriskolene i Nord-Trøndelag serverer daglige skolemåltider til elevene. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag skulle gjerne sett at flere elever fikk et daglig måltid servert på skolen, og har satt i gang et prøveprosjekt. Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har nå kartlagt matservering ved alle skoler i fylket.

Av Unn Karin Olsen

Det er forskerne Anne Sigrid Haugset og Gunnar Nossum ved Trøndelag Forskning og Utvikling som har kartlagt hvor mange nordtrønderske skoler som serverer skolemåltider til elevene sine. De har funnet i alt 18 skoler av de 117 grunnskolene og videregående skolene i fylket der det serveres felles skolemåltid en gang i uka eller oftere. Sju skoler har daglig skolemåltid.

– Alle skolene som har daglig skolemåltid er små med under 100 elever. Skolelunsj der elever smører brødskiver med pålegg selv er mest vanlig, men det er også et par skoler som serverer frokost, sier Anne Sigrid Haugset ved TFoU.

Kilde: Trøndelag Forskning og Utvikling (tfou.no) Les saken

Les rapporten i pdf her.

Nord-Trøndelag tar sats for skolemåltidet

Har kartlagt skolemåltider i Nord-Trøndelag

Tre offentlige grunnskoler samt de fire montessoriskolene i Nord-Trøndelag serverer daglige skolemåltider til elevene. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag skulle gjerne sett at flere elever fikk et daglig måltid servert på skolen, og har satt i gang et prøveprosjekt. Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har nå kartlagt matservering ved alle skoler i fylket.

Av Unn Karin Olsen

Det er forskerne Anne Sigrid Haugset og Gunnar Nossum ved Trøndelag Forskning og Utvikling som har kartlagt hvor mange nordtrønderske skoler som serverer skolemåltider til elevene sine. De har funnet i alt 18 skoler av de 117 grunnskolene og videregående skolene i fylket der det serveres felles skolemåltid en gang i uka eller oftere. Sju skoler har daglig skolemåltid.

– Alle skolene som har daglig skolemåltid er små med under 100 elever. Skolelunsj der elever smører brødskiver med pålegg selv er mest vanlig, men det er også et par skoler som serverer frokost, sier Anne Sigrid Haugset ved TFoU.

Kilde: Trøndelag Forskning og Utvikling (tfou.no) Les saken

Les rapporten i pdf her.

 

Mer ro med mat i magen

Mange adferdsproblemer forsvinner når barna får noe i magen. Det er rektor Mona Pünthers observasjon. På Hovedgården skole i Heggedal har egen kokk og sunn mat gitt trivsel og ro.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Det er Aftenpostens ettermiddagsutgave Aften, som har  sjekket mattilbudet på en del av skolene i Asker og Bærum. De finner store forskjeller: Noen skoler har kantine med varm mat, mens andre ikke har noe tilbud utover skolefrukt. Mange skoler har salg av brødmat, yoghurt  og andre ting som supplement til matpakken.

Å sørge for at elevene har mat gjennom skoledagen er foreldrenes ansvar. Skolesjefene i Asker og Bærum har ingen planer om å innføre noen minstestandard for mattilbudet på skolene. Skolesjef Øyvind Wee i Bærum påpeker at elevene må betale det det koster, hvis skolen skal tilby mat. I Asker er skolesjef Jo Fiske positiv til at skolene lager gode og rimelige ordninger, og viser til Hovedgården skole og Landøya skole som gode eksempler. På Landøya har skolen og foreldrene gått sammen om å lage en kantineordning.

Hovedgården skole i Heggedal har ansatt egen kokk som sørger for at kantinematen er sunn og fristende. En abonnementsordning gjør at lunsjmåltidet i snitt kommer på 14 kroner per dag.

Aften skriver: ”For seks år siden slet Hovedgården skole med dårlig rykte, med lav skår på nasjonale prøver og andre målinger. Noe måtte gjøres, og skolen startet en snuoperasjon.

– Det første grepet vi tok var å pusse opp kantinen og gjøre den til et samlingspunkt, sier rektor Mona Pünther. Å sørge for at alle spiser et godt måltid midt på dagen var helt sentralt for suksessen.

– Når barna får noe i magen, forsvinner mange av adferdsproblemene, sier hun.”

Aften har også snakket med klinisk ernæringsfysiolog Elisabeth Elind, som har forsket på skolemat. Hun har funnet at skolemat gir bedre konsentrasjon og yteevne. Til avisen sier hun:
”Skolen blir bedre og hyggeligere, og både adferd, humør og skoleprestasjoner øker. Dessuten viser forskningen at de som spiser vanlig variert mat også yter bedre sosialt.”

Kilde:
Aften, Asker og Bærum 14. mars 2012
(Artikkelen er ikke lagt ut på Internett)

Mer ro med mat i magen

Mange adferdsproblemer forsvinner når barna får noe i magen. Det er rektor Mona Pünthers observasjon. På Hovedgården skole i Heggedal har egen kokk og sunn mat gitt bedre trivsel og mer ro.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Det er Aftenpostens ettermiddagsutgave Aften, som har sjekket mattilbudet på en del av skolene i Asker og Bærum. De finner store forskjeller: Noen skoler har kantine med varm mat, mens andre ikke har noe tilbud utover skolefrukt. Mange skoler har salg av brødmat, yoghurt og andre ting som supplement til matpakken.

Å sørge for at elevene har mat gjennom skoledagen er foreldrenes ansvar. Skolesjefene i Asker og Bærum har ingen planer om å innføre noen minstestandard for mattilbudet på skolene. Skolesjef Øyvind Wee i Bærum påpeker at elevene må betale det det koster, hvis skolen skal tilby mat. I Asker er skolesjef Jo Fiske positiv til at skolene lager gode og rimelige ordninger, og viser til Hovedgården skole og Landøya skole som gode eksempler. På Landøya har skolen og foreldrene gått sammen om å lage en kantineordning.

Hovedgården skole i Heggedal har ansatt egen kokk som sørger for at kantinematen er sunn og fristende. En abonnementsordning gjør at lunsjmåltidet i snitt kommer på 14 kroner per dag.

Aften skriver: ”For seks år siden slet Hovedgården skole med dårlig rykte, med lav skår på nasjonale prøver og andre målinger. Noe måtte gjøres, og skolen startet en snuoperasjon.

– Det første grepet vi tok var å pusse opp kantinen og gjøre den til et samlingspunkt, sier rektor Mona Pünther. Å sørge for at alle spiser et godt måltid midt på dagen var helt sentralt for suksessen.

– Når barna får noe i magen, forsvinner mange av adferdsproblemene, sier hun.”

Kilde:
Aften, Asker og Bærum 14. mars 2012
(Artikkelen er ikke lagt ut på Internett)

Reidar Hjermann: – Innfør skolemåltid!

Barneombudet anbefaler at fokuset på skolemåltid gjenopptas, og at barn sikres et godt gratis måltid i løpet av skoledagen sin.

Barneombud Reidar Hjermann
Reidar Hjermann har vært barneombud i snart åtte år. Et sunt og gratis skolemåltid i grunnskolen har vært en av hans hjertesaker. Når han nå gjør opp status for barns rettigheter i Norge, mener Hjermann  at skolemåltid til alle er en sak som bør stå høyt på dagsorden hos politikerne.

– Vi tror et skolemåltid vil kunne gi store helsemessige gevinster, med direkte konsekvenser for hele den fremtidige folkehelsen, skriver Barneombudet i rapporten Status for barns rettigheter (Barneombudet 2012). 
Se mer på www.barneombudet.no/publikasjoner/status

Gode grunner for skolemåltid

I tillegg til de ernæringsmessige gevinstene, nevner Barneombudet:

– Bedre læringsmiljø, konsentrasjon og ro gjennom et sunt kosthold

– Skolemåltidet gir muligheter for sosial læring og utvikling. Barna får felles opplevelser med mat.

– Et skolemåltid fremmer trivsel og bidrar til å jevne ut sosiale forskjeller.

– Norske barn fortjener varm, næringsrik lunsj

– Vi ville fått bedre læring og mer ro i klassene hvis elevene hadde spist bedre mat. Det er pinlig at vi ikke tar oss råd til skikkelig skolemat i Norge. Norske barn fortjener varm, næringsrik lunsj. Vi er ofte mindre nøye på maten vi gir ungene enn maten vi forer hunden med, sier Berit Nordstrand.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Sitatet over er fra Stavanger Aftenblad 5. januar 2012. Berit Nordstrand er overlege ved Trondheimsklinikken og seksbarnsmor. Hun legger stor vekt på kostholdet for at helsen skal være god, og ser mange grunner til at barn må få sunn mat på skolen. Og når skolemåltidet ikke er på plass, må foreldrene ta ansvar.

Her er Berit Nordstrands råd: Spis en regnbue hver dag

Følg diskusjonen i Stavanger Aftenblad:

Ernæringsekspert mener at barn ikke trenger skolemelk

Spis et godt råd til frokost

Skolekantiner fremfor fancy mat i matboksen

Nyhetsredaktør i Aftenbladet, Carl Gunnar Gundersen, skriver i Stavanger Aftenblad at matboksrådene ekspertene gir foreldre i dag, er for avanserte og tidkrevende. Berit Nordstrand kom i Aftenbladet tidligere denne uken med tips til en litt annerledes matboks; omelettmuffin med grønnsaker, rugbrød med smør og byggryn med brokkoli, smoothies av økolgosik tjukkmelk, blåbær og banan, men de falt ikke i smak hos nyhetsredaktøren.

Skrevet av Margit Vea

Jeg blir ofte bedt om å komme med tips og råd til gode og spennende matpakker når jeg holder kurs og foredrag. Kreative tips har jeg mer enn nok av, men erfarer at det er ingen enkel oppgave å gjennomføre dette i praksis. Av flere årsaker vil våre tre aktive gutter, dessverre, sjelden ha denne type «luksusmat» i matboksen.

 

  • Det er satt av svært lite tid til spising på skolen (matpausen ble innskrenket ytterligere dette skoleåret). Maten bør være lett å svelge uten å måtte tygges særlig lenge.
  • Guttene har det travelt. Maten bør helst kunne spises i løpende tilstand – to brødskiver over hverandre, og en hel gulrot i stedet for oppskjært i staver.
  • Som nyhetsredaktøren påpeker, ser det spennende innholdet i matboksen ikke alltid like stilig ut etter en løpetur til skolen på ivrige gutteføtter. Det gjelder også brødskiven med ost og skinke…
  • Guttene ønsker ikke skille seg ut. Omelettmuffins og byggryn blir for sært, i alle fall her vi bor.
  • Guttene påvirkes av sine medelever. Når «alle andre» har lyst, fiberfattig brød som knapt trenger å tygges, da nytter det ikke å tilby næringsrikt rugbrød. – Stakkars dem som har den supersunne «økomora» ….
  • Eldstemann går siste året på ungdomsskolen. Elevene er blitt «voksne» og får lov til å handle «matpakken» i nærbutikken utenfor skolens område. Matboksen er ut!

Jeg er langt på vei enig med Carl Gunnar Gundersen, men mener han kompliserer det unødig. Flere av matpakketipsene til Nordstrand er lite tidkrevende å lage, og handler mer om å være litt bevisst på næringsinnhold, smak og kvalitet. Å bruke økologisk tjukkmelk i frokostsmoothien tar ikke lengre tid, men venner barna til å like naturlig søtet smoothie samt støtte opp om økologisk landbruk i Norge. Avokadomos, noe Berit Nordstrand foreslo til frokost og ikke til matboksen, kan hvem som helst lage på 30 sekunder, og frukt og strimler av paprika klarer de fleste å skjære mens de nyter morgenkaffen.

Hva og hvordan barna spiser på skolen, er vanskelig å få kontroll over. Fotballen, med Solskjær i spissen, begynner å forstå hvor mye kostholdet har å bety for spillernes prestasjoner. Når skal vi begynne å tenke på skolebarna? Debatten bør dreie seg om skolekantiner – ikke fancy matboksinnhold. Alle skoler i Norge bør få egne kantiner som tilbyr god og sunn mat, samt sette av god tid til måltidet. Det gir skolebarn et godt utgangspunkt i å prestere bedre på skolen, bedre livskvalitet og ingen vil skille seg ut på den ene eller andre måten. Skolekantiner, med gratis skolemat til alle, er et effektivt helsefremmende tiltak Norge burde investert i for lenge siden.

Så lenge vi kun har matboksen og dårlig kantinetilbud, kan vi prioritere frokosten. Jeg tror ikke  forslaget til aftenbladets nyhetsredaktør om å sende ekspertene på kurs i praktisk gjennomførbar morgenstemning i de tusen hjem, er løsningen. Hva om vi ser færre dårlige TV- programmer om kvelden og står opp 5-10 minutter tidligere på morgenen? Jeg for min del får da tid til både koke egg og lage omelett til dem som har lyst på det. Av og til rekker vi å mikse sammen en enkel smoothie. Med egg og smoothie i magen har vi all et godt utgangspunkt for å klare dagens utfordringer. I bunn og grunn handler det igjen om hva vi prioriterer – matpakke eller skolekantiner, kjedelige eller fancy matpakker, se mer eller mindre på TV, bruke mindre eller mer tid på matlaging…

 

Margit Vea er utdannet faglærer i ernæring, helse og miljøfag, forfatter og driver nettsiden barnemat.com. Du kan også følge henne på http://margitvea.blogspot.com/

Denne artikkelen ble trykket i Stavanger Aftenblad 6. januar 2012

Se Berit Nordstrands anbefalinger.

Les Carl Gunnar Gundersens kommentar.

Lærerne vil redde heldagsskolen

Sten-Tærud skole i Skedsmo kommune har i seks år hatt heldagsskole for de fire første klassetrinnene. Nå er ordningen truet av svak kommuneøkonomi. Lærerne har reist seg til kamp.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Det hører til sjeldenhetene at lærere samler seg om politiske opprop. Men det var våpenet lærerne på 1.-4. klassetrinn ved Sten-Tærud skole grep til da heldagsskolen ble strøket i budsjettet. Lærerne vil beholde det gode skolemiljøet, der midttimen med mat og fysisk aktivitet er en bærebjelke.

Før kommunestyrets behandling av budsjettet i desember, sendte lærerne et opprop til alle politiske partier og FAU. Kun Fremskrittspartiet svarte, men et visst håp et tent for at prosjektet kan videreføres. I vedtaket fra kommunestyret heter det:  Rådmannen bes innen april 2012 framlegge en foreløpig evaluering av heldagsskolen i Skedsmo, inkludert resultater og erfaringer fra brukere og ansatte, for om mulig å kunne videreføre ordningen. Vedtaket  ble fattet med 43 stemmer (A, H, FrP, FRBBL, SV, PP).

Heldagsskoleprosjektet skal evalueres fra sentralt hold i 2013.

Sju av 27 ungdomskoler i Bergen mangler mattilbud

To skoler har varm mat flere ganger i uken og sju skoler har ingenting. Kontrastene er store for ungdomsskoleelevene i Bergen. Mens noen kan nyte sunn mat i fellesskap, virrer et stort antall elever rundt på butikker og kjøpesentra i matfrikvarteret.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Journalister i Bergens Tidene har gått tilbudet om mat og drikke på ungdomsskolene i Bergen kommune etter i sømmene. De finner store ulikheter. Det er opp til hver enkelt rektor å bestemme om det skal tilbys mat. Kommunen har ingen planer om å endre på det. Tilbudet spenner fra variert kantinemeny med varm mat hver dag, på Hop ungdomsskole i Fana, til total mangel på salg av mat og drikke.  Et titalls skoler  tilbyr påsmurt brødmat, som oftest rundstykker. På hele 15 av 27 skoler må elevene i hovedsak basere seg på medbrakt niste eller kjøpe mat utenfor skolens område.

Rektor ved Råstadlien ungdomsskole argumenterer for at tilbudet om næringsrik mat gjør en forskjell for elevene og læremiljøet  ved skolen. Kantinen på skolen er åpen fire dager i uken, den femte dagen er det halv skoledag.  Elevene kan kjøpe sunne måltider med salat, og tre ganger i uken er det varnrett til 15 kroner. Skolen har ansatt en kokk for å ta seg av matlaging og organisering av frivillige elever. – Vi finansierer kokkestillingen via skolens vanlige lønnsmidler og synes det er vel anvendte penger. Det går ikke ut over undervisningen ellers, sier rektor Ole Henry Halleraker.

Ved Gimle oppveksttun har rektor Frode Nilsen  ingen midler å avse til kantine. Ikke engang melk selges på ungdomsskolen, som har 500 elever. – Skolen må prioritere pengebruken. Skal vi ha en kantine, må vi flytte penger fra opplæringen, sier han til BT. Flere av rektorene opplever at de må prioritere undervisningen innenfor de knappe midlene de disponerer. Maten må elevene ha med seg hjemmefra. I praksis er det cirka en tredel av elevene som ikke har matpakke.

Se BTs oversikt over hvilke skoler som har salg av mat og meieriprodukter.

Food for thought, kommentar av Sjur Holsen, politisk redaktør i Bergens Tidende.

Kilde: BT Magasinet 26. november 2011