Pensjonister sørger for skolemåltid

Ekteparet Kirsten og Per Stette har i fire år sørget for at de rundt femti elevene på Stette skule kan samles til et felles skolemåltid hver onsdag.

Trivsel og samvær mellom generasjonene er noe av resultatet når det driftige pensjonistekteparet organiserer skolelunsj i gymsalen en dag i uka. Dermed bidrar de sterkt til kommunens mål om at omsorgssenteret skal være «ein stad for trivsel og læring». Stette skule og barnehage er et oppvekstsenter i Skodje kommune i Møre og Romsdal. Skolen er en tredelt barneskole med 47 elever i 2011-12. Les reportasjen i Sunnmørsposten.

Se til Danmark

Danskene har en offensiv for å utforske muligheter for helse og et bedre liv gjennom måltider i skolen. Det legges millionbeløp i forskning på hvordan skolelunsjens sammensetning virker på helsen, og det er store prosjekter i gang blant annet i København, med ulike modeller for matservering og involvering av barna.

Se TIL DANMARK 1:
Sund skolemad – med smag, smil og samvær

Fødevareministeriet har laget et inspirasjonshefte for de som jobber med skolemat. Tittelen viser hva de legger mest vekt på: Sund skolemad – med smag, smil og samvær. Her er et utdrag fra forordet, som taler for seg selv:

”Børn spiser i et fællesskab, hvor maden har flere funktioner end blot at mætte. Det er vigtigt at tænke på, når vi som voksne gerne vil have eleverne til at spise sundt og godt. Det er nemlig ikke nok bare at sørge for, at maden indeholder den rette mængde næringsstoffer og er uden skadelige bakterier.”

Smil & samvær
Først og fremst skal barna ha lyst på maten. Vi skal sørge for at maten er innbydende og passer til den situasjonen den skal spises i. Vi skal bygge opp rammer som inviterer til et deilig måltid og morsomme opplevelser med vennene. Målet er at barna opplever den sunne maten som et bilde på godt samvær med venner og dermed blir noe de har lyst til.

Smaken
Smaken påvirker våre sanser, og måltidet skal gjennom utseende, lukt og smak gi barnet en opplevelse av at skolelunsjen betyr noe og ikke er likegyldig fôring. Vår lyst på mat utvikles gjennom hele livet. Den er ofte styrt av hva som umiddelbart virker mest fristende.

Sunn mat
Maten skal også være sunn. Det er en selvfølge som man ikke nødvendigvis snakker så mye om. For det duger ikke å si at havregrøt er sunt eller at melk er bedre enn brus. Den konkurransen som skolens kantine er en del av til daglig, når barna skal velge hva de vil spise, kan kun vinnes, hvis vi gjør det sunne skolemåltidet trendy og velsmakende. Skolemåltidet skal være rammen om en god måte å være sammen på.

(Tre siste avsnitt er oversatt fra dansk av Unn Karin Olsen.)

Hele inspirasjonsheftet kan du lese her:
http://www.altomkost.dk/NR/rdonlyres/D614D013-22D8-4F38-AA50-D9721E9CAD4B/0/InspirationshaefteSundskolemad.pdf

SE TIL DANMARK (2)

I et innlegg i Nye meninger.no hos Dagsavisen i mai 2012 inviterer kommentator Maiken Pollestad Sele oss til å se til Danmark. Hun viser til Eksperimentene med elever som deltar i produksjonen av skolemat i København og de offensive målsettingene for økologisk mat i det offentlige.

Les kommentaren her: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1012/thread245897/

Ny standard for skolemåltider i USA

I 2012 har USA fått en historisk endring i anbefalingene for skolemåltider etter at en ny lov er signert av president Obama. Forbedringer i skolematen skal forbedre helsen til hele 32 millioner barn, og de første endringene skal være gjennomført innen 1. juli.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Førstedame Michelle Obama har frontet kampanjen ”Let’s Move” som skal få amerikanerne i bedre form. Sammen med landbruksminister Tom Vilsack presenterte hun i slutten av januar et sett av nye krav til skolemåltidene som serveres i alle amerikanske skoler. Et panel av ernæringsforskere har deltatt i prosessen for å få fram regler som er i samsvar med nyere ernæringskunnskap. Samtidig tar reglene hensyn til situasjonen skolene befinner seg i. Den overveldende interessen fra publikum og de som er berørt har gitt en stor mengde tilbakemeldinger. Menge av disse ønskene og ideene er også tatt inn.

Den amerikanske standarden beskriver mengden av melk, fullkornsprodukter, frukt, grønnsaker og kjøtt (eller alternativt produkt) som skal tilbys på de ulike alderstrinnene. Det er krav om at både frukt og grønnsaker skal tilbys til lunsj hver dag. Fullkorn brødvarer, med minst 50 % helkorn, skal utgjøre minst halvparten av brødmaten fra starten av og utvides til 100 % etter hvert.

Reformene skal gjennomføres gradvis for alle klassetrinn i løpet av 3 år.

Eksempelmeny som viser endringene i barneskolen.

Ernæringsstandarden og lovverket presenteres her: http://www.fns.usda.gov/cnd/Governance/Legislation/cnr_chart.pdf

Hvordan lærer barn å spise?

Franskmennene har svaret. I Frankrike spiser barn det de voksne spiser, både ute og hjemme. Og på skolen. Slik blir de nysgjerrige og glade spisere.

Franske skoler serverer vanligvis et treretters måltid til lunsj. Helt ned til to-årsalderen sitter franske barn til bords og spiser sammensatte måltider som om de var voksne. I boka French Kids Eat Everything har en kanadisk mor beskrevet sjokket da hun flyttet fra Nord-Amerika til Frankrike med to kresne unger. I denne artikkelen i The Independent forteller Karen le Billon om grunnleggende kulturforskjeller mellom Frankrike og andre vestlige land.

Why French children are happy eaters

Hvordan lærer barn å spise?

Franskmennene har svaret. I Frankrike spiser barn det de voksne spiser, både ute og hjemme. Og på skolen. Slik blir de nysgjerrige og glade spisere.

Franske skoler serverer vanligvis et treretters måltid til lunsj. Helt ned til to-årsalderen sitter franske barn til bords og spiser sammensatte måltider som om de var voksne. I boka French Kids Eat Everything har en kanadisk mor beskrevet sjokket da hun flyttet fra Nord-Amerika til Frankrike med to kresne unger. I denne artikkelen i The Independent forteller Karen le Billon om grunnleggende kulturforskjeller mellom Frankrike og andre vestlige land.

Why French children are happy eaters

Forsket på maten på Hundsund skolerestaurant

Elevene spiser mer fisk og grønnsaker enn før og har fått et bredere smaksreportoar. Det er noen av funnnene til Julie Rykke, som skrev masteroppgave om hvordan elevene på Hundsund ungdomskole opplever å få et varmt måltid hver dag.

Av Unn Karin Olsen

Hva er elevers erfaringer med et varmt, tilrettelagt skolemåltid? Det ville mastergradsstudent på Høskolen i Akershus, Julie Rykke, undersøke. Hun valgte å spørre elevene ved Hundsund ungdomsskole om deres erfaringer. Her er noe av det hun fant:

– Alle elevene spiser frokost

Langbordene i skolerestauranten er spesielt attraktive,

– Elevene har et avslappet forhold til gjeldende regler for skolemåltidet, men følger dem.

– Elevene har oppfattet at skolemåltidet er sunt, men har varierte svar på hva det innebærer,

– Elevene har fått et økt forbruk av fisk og grønnsaker,

– Elevene har forventninger til skolemåltidet i løpet av formiddagen,

– Ingen av elevene som er med på lunsjordningen, har med seg matpakke,

– Elevene har fått økt smaksrepertoar,

– Elevene er lenger mette enn tidligere etter skolemåltidet med bedre læringsmiljø og følgelig også bedret læringsutbytte,

– Elevenes middagsvaner påvirkes når det angår innhold og tidspunkt. Tidspunktet kan være senere enn hva det var før.

Resultatene er gjengitt fra et foredrag holdt av Liselotte Bjelke på Hundsund 26. april 2012
Se presentasjonen her.

Lokale initiativ for skolemat

Rundt omkring i landets kommuner vokser det fram stadig nye initiativ for skolemat på skolene. Ofte er det foreldre og lokalpolitikere som er mest ivrige. Andre steder er det skolens ansatte som vil gi elevene et bedre tilbud.

Skrevet av Unn Karin Olsen 2. mai 2012

På Markabygda Montessoriskole har de hatt felles frokost i fem år. – Vi merket stor forskjell etter at vi innførte fellesmåltid, sier rektor Marius Brenne til Trønderavisa. – Elvene lærer mye mer, sier han. Artikkelen kan du lese her (pdf): http://www.tfou.no/upload/ta270312.pdf

Steinerskolen i Ålesund serverer daglig et varmt, økologisk skolemåltid til elevene. Det begynte med en dugnad. Nå betaler foreldrene 100 kr per barn per måned. http://www.aalesund.steinerskolen.no/default.asp?page=5362,9121&lang=1

I Snåsa skal de bygges ny skole og nå har kommunestyret vedtatt å nedsette en komité som skal se på hvordan de kan få til en skolematordning. Det forteller Ola Kristian Johansen på sin blogg. http://olakristianjohansen.blogspot.com/2012/04/skolemat-pa-nyskolen.html Snåsa er også en av kommunene som har satt igang prøveprosjekt med mat i kulturskolen, kalt KUL MAT. De fikk så stor påmelding til kursene at de måtte sette opp ekstrakurs.

Opprop: Sunn skolemat til alle!

Er du enig i at alle norske barn bør få et sunt måltid på skolen? Da kan du støtte folkeaksjonen sunn skolemat, som nå er i gang.

Mange barn får ikke den matpakken og den oppfølgingen de trenger hjemmefra. Bare de heldigste får god nok mat til å holde energien og konsentrasjonen oppe skoledagen igjennom. Det vet vi alle.

Mange skoleeiere ser at det er nødvendig med et tilbud om mat på skolen. Noen klarer å få til kantine med ansatt kokk som lager sunne måltider. Andre skoler har verken melk eller frukt å tilby. Det er urettferdig; barn har krav på nok mat.

Skolematens Venner synes det er på høy tid å tilby sunn skolemat til alle.  Skal norske elever få en bedre skolehverdag, må skolemåltidet bli et offentlig ansvar og skolemat være gratis.

Helsebudsjettene øker faretruende. Overvekt og livsstilssykdommer starter tidlig. Reparasjon koster samfunnet mer enn vi kan tåle. Et sunt skolemåltid for alle er trolig det tiltaket som vil forebygge mest. Samtidig vil det gi en sosial utjevning i skolen og i samnnet ellers.

Maten har en nøkkelrolle for trivsel og helse. Erfaringer – også fra norske skoler – viser at et felles, sunt skolemåltid bidrar til mer ro, bedre trivsel, bedre læremiljø, sosialt fellesskap og gladere elever. Hva er det vi venter på?

Er du enig i at alle norske barn bør få et sunt måltid på skolen?  Skriv under på dette oppropet og la din stemme bli hørt! Blir vi mange nok, blir stortingspolitikerne nødt til å høre på oss.

Signer her!

Folkeaksjon for sunn skolemat til alle

Barneombud Reidar Hjermann ble blant de første til å signere et opprop for sunn skolemat til alle som er stilet til stortingspolitikerne. Folkeaksjonen ble sparket i gang på Hundsund ungdomsskole på Snarøya i Bærum 26. april.

Sunn skolemat til alle er kravet til folkeaksjonen, som Stiftelsen Skolematens Venner står bak. Målet er nå å samle bred oppslutning fra folk i hele landet for å få skolemåltidet inn på den politiske agendaen. Vi vil at stortingspolitikerne skal ta inn over seg at bare de heldigste av norske barn får god nok skolemat til å holde energien og konsentrasjonen oppe gjennom hele skoledagen, sier Unn Karin Olsen, daglig leder i Stiftelsen Skolematens Venner.

Kampsak for barneombudet

– Skolemåltidet var en av de første sakene jeg tok opp, sa Reidar Hjermann under seminaret på Hundsund ungdomsskole. Han mener et gratis, sunt skolemåltid er et tiltak som vil bidra til et bedre læringsmiljø i skolen. I praksis som skolepsykolog i Finland, fikk Hjermann se hvordan et varmt, felles skolemåltidet fungerte. – Jeg ble frelst, forteller han. Hjermann mener at vi må legge til rette for barn på en helt annen måte i dag enn det som var nødvendig for en generasjon eller to siden. Norge er snart det eneste landet i Europa som ikke tilbyr barna et måtid i løpet av skoledagen. Selv i Nepal, ett av de minst utviklede landene Reidar Hjermann har besøkt, har de skolemåltid, forteller han.

Endringen vil komme

– Da matpakken kom inn i skolen for 75 år siden, var den en oppfinnelse, sier sosialantropolog Runar Døving. På 20- og 30-tallet var det fattigdom og underernæring i Norge. Først kom Oslo-frokosten, så kom ideen om at alle burde ta med seg matpakke hjemmefra. I sin tid fungerte det bra, selv om Schønberg Erken allerede i 1937 fortalte om matpakker som ikke ble spist. Etter hvert har matpakken slått rot i den norske folkesjelen og blitt moralsk riktig.

– Men tenk på hvordan samfunnet har endret seg siden 1936, fortsetter Døving. I dag strekker ikke brødmåltidet til, for å fylle behovet for energi helt frem til middagen, som er forskjøvet til lenger utpå ettermiddagen. Han beskriver Norge som et samfunn der mat og ernæring har forfalt som fag, der vi ikke tar vare på de pedagogiske mulighetene som ligger i maten.
– Potensialet med et skolemåltid er helt enormt, mener Døving, ikke bare pedagogisk, men også for folkehelsen, landbruket, horeca- og reiselivsbransjen og matkulturen.

– Når en så stor endring kunne skje på 1930-tallet, kan det skje igjen. Og det vil skje, forsikrer Døving. – Det finnes ingen gode argumenter imot skolemåltidet, slår han fast.

Signer oppropet for sunn skolemat til alle.

 

Sunn skolemat for alle!

Jeg er lei av prosjekter, jeg vil ha handling. Det er på høy tid å tilby gratis, sunn skolemat til alle, skriver styreleder i Norges Bygdekvinnelag, Kathrine Kleveland, i en kronikk i Nationen 11. april.

Av Kathrine Kleveland

Hva venter norske myndigheter på, hvorfor får ikke norske barn mat på skolen? Elever som spiser en sunn lunsj beholder konsentrasjonen bedre. Klasser med felles skolemat er roligere enn andre klasser. Skoler med felles bespisning har økt trivsel. Ikke rart at skolemåltid kommer høyt på listen over det elevene selv ønsker for skolehverdagen sin. Enkelte mener skolemat fortsatt må være foreldrenes ansvar, jeg er ikke enig. Altfor mange barn møter skoledagen uten skolemat.

Undersøkelser viser at 30 prosent av de ungdomsskoleelevene som har med niste, kaster den. Ulike familier har ulike ressurser, og barn av høyt utdannede foreldre spiser sunnere enn andre barn. Å gi alle barn lik mulighet for å holde energinivået oppe og ha krefter til en lang skoledag er bare rett og rimelig. Sosial utjevning er et klart politisk mål, også for samlingsregjeringen. Helsedirektoratets visjon er «God helse – gode liv». Det er mye god folkehelse i riktig sammensatt skolemat, det gir både kortvarig og langvarig helsegevinst. Overvekt blant barn og unge øker i et faretruende tempo. Sunne vaner vil følge ungene videre i livet og sikre helse og velferd på sikt.

Et så stort velferdstiltak vil koste, men har vi råd til å la være? Norges Bygdekvinnelag har foreslått at det dekkes over helsebudsjettet fordi det er helseforebyggende.OECD finner at Norges innsats på beskjedne 2 prosent av helsebudsjettet til forebygging er langt under land vi kan sammenligne oss med. Sunn skolemat til alle vil gi mindre sykdom og mindre overvekt. Det må være godt nytt i et land der helsebudsjettet vokser tre ganger så raskt som statsbudsjettet.

Mat og matlaging er blitt salderingspost både i skolen og samfunnet ellers. Mat skal ikke koste, ikke ta tid å lage, og skal visst aller helst spises andre steder enn rundt bordet. Jeg vil ha respekten for maten tilbake, både for de gode råvarenes og matgledens skyld. Og fordi vi faktisk trenger riktig mat for å fungere godt. Via skolemåltidet må ungene introduseres for sunne, gode råvarer og oppleve gleden over å dele et måltid. Både norskfødte og tilflyttede barn fra andre kulturer vil ha nytte av å kjenne norsk matkultur, men jeg forventer også at årshjulet skal avspeile flerkulturell mat. Mat handler også om identitet, måltidet er med på å styrke jeg-følelsen. Bordfellesskapet må derfor heller ikke undervurderes i kampen mot mobbing.

Flertallet av de politiske partiene hadde skolemat på partiprogrammet i 2005. I 2009 var temaet skolemat tonet ned fordi varm skolemat ikke lot seg gjennomføre i første omgang grunnet økonomi og kantinemuligheter. La oss være realister og starte med kaldt skolemåltid. Variasjonene og mulighetene er fremdeles mange. Tallrike forskningsrapporter og forsøksordninger viser at skolemat er smart. Kunnskapsdepartementets egen rapport fra 2006 konkluderer med klare fordeler ved innføring av skolemåltid. Journal of School Health publiserte i 2008 en rapport basert på over 5000 elevers svar som sier at skolemat ga mer helseriktige kostvalg, bedre skoleresultat og langtids helsegevinst.

Jeg er lei av prosjekter, jeg vil ha handling. Bygdekvinnelaget støtter Stiftelsen Skolematens Venners formål om «et lovpålagt, gratis, ernæringsmessig forsvarlig, daglig måltid i skolen». Det er på høy tid å tilby gratis, sunn skolemat til alle!

Kathrine Kleveland er leder i Norges Bygdekvinnelag og styremedlem i Skolematens Venner.