Se til Danmark

Danskene har en offensiv for å utforske muligheter for helse og et bedre liv gjennom måltider i skolen. Det legges millionbeløp i forskning på hvordan skolelunsjens sammensetning virker på helsen, og det er store prosjekter i gang blant annet i København, med ulike modeller for matservering og involvering av barna.

Se TIL DANMARK 1:
Sund skolemad – med smag, smil og samvær

Fødevareministeriet har laget et inspirasjonshefte for de som jobber med skolemat. Tittelen viser hva de legger mest vekt på: Sund skolemad – med smag, smil og samvær. Her er et utdrag fra forordet, som taler for seg selv:

”Børn spiser i et fællesskab, hvor maden har flere funktioner end blot at mætte. Det er vigtigt at tænke på, når vi som voksne gerne vil have eleverne til at spise sundt og godt. Det er nemlig ikke nok bare at sørge for, at maden indeholder den rette mængde næringsstoffer og er uden skadelige bakterier.”

Smil & samvær
Først og fremst skal barna ha lyst på maten. Vi skal sørge for at maten er innbydende og passer til den situasjonen den skal spises i. Vi skal bygge opp rammer som inviterer til et deilig måltid og morsomme opplevelser med vennene. Målet er at barna opplever den sunne maten som et bilde på godt samvær med venner og dermed blir noe de har lyst til.

Smaken
Smaken påvirker våre sanser, og måltidet skal gjennom utseende, lukt og smak gi barnet en opplevelse av at skolelunsjen betyr noe og ikke er likegyldig fôring. Vår lyst på mat utvikles gjennom hele livet. Den er ofte styrt av hva som umiddelbart virker mest fristende.

Sunn mat
Maten skal også være sunn. Det er en selvfølge som man ikke nødvendigvis snakker så mye om. For det duger ikke å si at havregrøt er sunt eller at melk er bedre enn brus. Den konkurransen som skolens kantine er en del av til daglig, når barna skal velge hva de vil spise, kan kun vinnes, hvis vi gjør det sunne skolemåltidet trendy og velsmakende. Skolemåltidet skal være rammen om en god måte å være sammen på.

(Tre siste avsnitt er oversatt fra dansk av Unn Karin Olsen.)

Hele inspirasjonsheftet kan du lese her:
http://www.altomkost.dk/NR/rdonlyres/D614D013-22D8-4F38-AA50-D9721E9CAD4B/0/InspirationshaefteSundskolemad.pdf

SE TIL DANMARK (2)

I et innlegg i Nye meninger.no hos Dagsavisen i mai 2012 inviterer kommentator Maiken Pollestad Sele oss til å se til Danmark. Hun viser til Eksperimentene med elever som deltar i produksjonen av skolemat i København og de offensive målsettingene for økologisk mat i det offentlige.

Les kommentaren her: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1012/thread245897/

Ny standard for skolemåltider i USA

I 2012 har USA fått en historisk endring i anbefalingene for skolemåltider etter at en ny lov er signert av president Obama. Forbedringer i skolematen skal forbedre helsen til hele 32 millioner barn, og de første endringene skal være gjennomført innen 1. juli.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Førstedame Michelle Obama har frontet kampanjen ”Let’s Move” som skal få amerikanerne i bedre form. Sammen med landbruksminister Tom Vilsack presenterte hun i slutten av januar et sett av nye krav til skolemåltidene som serveres i alle amerikanske skoler. Et panel av ernæringsforskere har deltatt i prosessen for å få fram regler som er i samsvar med nyere ernæringskunnskap. Samtidig tar reglene hensyn til situasjonen skolene befinner seg i. Den overveldende interessen fra publikum og de som er berørt har gitt en stor mengde tilbakemeldinger. Menge av disse ønskene og ideene er også tatt inn.

Den amerikanske standarden beskriver mengden av melk, fullkornsprodukter, frukt, grønnsaker og kjøtt (eller alternativt produkt) som skal tilbys på de ulike alderstrinnene. Det er krav om at både frukt og grønnsaker skal tilbys til lunsj hver dag. Fullkorn brødvarer, med minst 50 % helkorn, skal utgjøre minst halvparten av brødmaten fra starten av og utvides til 100 % etter hvert.

Reformene skal gjennomføres gradvis for alle klassetrinn i løpet av 3 år.

Eksempelmeny som viser endringene i barneskolen.

Ernæringsstandarden og lovverket presenteres her: http://www.fns.usda.gov/cnd/Governance/Legislation/cnr_chart.pdf

Hvordan lærer barn å spise?

Franskmennene har svaret. I Frankrike spiser barn det de voksne spiser, både ute og hjemme. Og på skolen. Slik blir de nysgjerrige og glade spisere.

Franske skoler serverer vanligvis et treretters måltid til lunsj. Helt ned til to-årsalderen sitter franske barn til bords og spiser sammensatte måltider som om de var voksne. I boka French Kids Eat Everything har en kanadisk mor beskrevet sjokket da hun flyttet fra Nord-Amerika til Frankrike med to kresne unger. I denne artikkelen i The Independent forteller Karen le Billon om grunnleggende kulturforskjeller mellom Frankrike og andre vestlige land.

Why French children are happy eaters

Hvordan lærer barn å spise?

Franskmennene har svaret. I Frankrike spiser barn det de voksne spiser, både ute og hjemme. Og på skolen. Slik blir de nysgjerrige og glade spisere.

Franske skoler serverer vanligvis et treretters måltid til lunsj. Helt ned til to-årsalderen sitter franske barn til bords og spiser sammensatte måltider som om de var voksne. I boka French Kids Eat Everything har en kanadisk mor beskrevet sjokket da hun flyttet fra Nord-Amerika til Frankrike med to kresne unger. I denne artikkelen i The Independent forteller Karen le Billon om grunnleggende kulturforskjeller mellom Frankrike og andre vestlige land.

Why French children are happy eaters

Forsket på maten på Hundsund skolerestaurant

Elevene spiser mer fisk og grønnsaker enn før og har fått et bredere smaksreportoar. Det er noen av funnnene til Julie Rykke, som skrev masteroppgave om hvordan elevene på Hundsund ungdomskole opplever å få et varmt måltid hver dag.

Av Unn Karin Olsen

Hva er elevers erfaringer med et varmt, tilrettelagt skolemåltid? Det ville mastergradsstudent på Høskolen i Akershus, Julie Rykke, undersøke. Hun valgte å spørre elevene ved Hundsund ungdomsskole om deres erfaringer. Her er noe av det hun fant:

– Alle elevene spiser frokost

Langbordene i skolerestauranten er spesielt attraktive,

– Elevene har et avslappet forhold til gjeldende regler for skolemåltidet, men følger dem.

– Elevene har oppfattet at skolemåltidet er sunt, men har varierte svar på hva det innebærer,

– Elevene har fått et økt forbruk av fisk og grønnsaker,

– Elevene har forventninger til skolemåltidet i løpet av formiddagen,

– Ingen av elevene som er med på lunsjordningen, har med seg matpakke,

– Elevene har fått økt smaksrepertoar,

– Elevene er lenger mette enn tidligere etter skolemåltidet med bedre læringsmiljø og følgelig også bedret læringsutbytte,

– Elevenes middagsvaner påvirkes når det angår innhold og tidspunkt. Tidspunktet kan være senere enn hva det var før.

Resultatene er gjengitt fra et foredrag holdt av Liselotte Bjelke på Hundsund 26. april 2012
Se presentasjonen her.

Lokale initiativ for skolemat

Rundt omkring i landets kommuner vokser det fram stadig nye initiativ for skolemat på skolene. Ofte er det foreldre og lokalpolitikere som er mest ivrige. Andre steder er det skolens ansatte som vil gi elevene et bedre tilbud.

Skrevet av Unn Karin Olsen 2. mai 2012

På Markabygda Montessoriskole har de hatt felles frokost i fem år. – Vi merket stor forskjell etter at vi innførte fellesmåltid, sier rektor Marius Brenne til Trønderavisa. – Elvene lærer mye mer, sier han. Artikkelen kan du lese her (pdf): http://www.tfou.no/upload/ta270312.pdf

Steinerskolen i Ålesund serverer daglig et varmt, økologisk skolemåltid til elevene. Det begynte med en dugnad. Nå betaler foreldrene 100 kr per barn per måned. http://www.aalesund.steinerskolen.no/default.asp?page=5362,9121&lang=1

I Snåsa skal de bygges ny skole og nå har kommunestyret vedtatt å nedsette en komité som skal se på hvordan de kan få til en skolematordning. Det forteller Ola Kristian Johansen på sin blogg. http://olakristianjohansen.blogspot.com/2012/04/skolemat-pa-nyskolen.html Snåsa er også en av kommunene som har satt igang prøveprosjekt med mat i kulturskolen, kalt KUL MAT. De fikk så stor påmelding til kursene at de måtte sette opp ekstrakurs.