Har kartlagt skolemåltider i Nord-Trøndelag

Tre offentlige grunnskoler samt de fire montessoriskolene i Nord-Trøndelag serverer daglige skolemåltider til elevene. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag skulle gjerne sett at flere elever fikk et daglig måltid servert på skolen, og har satt i gang et prøveprosjekt. Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har nå kartlagt matservering ved alle skoler i fylket.

Av Unn Karin Olsen

Det er forskerne Anne Sigrid Haugset og Gunnar Nossum ved Trøndelag Forskning og Utvikling som har kartlagt hvor mange nordtrønderske skoler som serverer skolemåltider til elevene sine. De har funnet i alt 18 skoler av de 117 grunnskolene og videregående skolene i fylket der det serveres felles skolemåltid en gang i uka eller oftere. Sju skoler har daglig skolemåltid.

– Alle skolene som har daglig skolemåltid er små med under 100 elever. Skolelunsj der elever smører brødskiver med pålegg selv er mest vanlig, men det er også et par skoler som serverer frokost, sier Anne Sigrid Haugset ved TFoU.

Kilde: Trøndelag Forskning og Utvikling (tfou.no) Les saken

Les rapporten i pdf her.

 

Mer ro med mat i magen

Mange adferdsproblemer forsvinner når barna får noe i magen. Det er rektor Mona Pünthers observasjon. På Hovedgården skole i Heggedal har egen kokk og sunn mat gitt trivsel og ro.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Det er Aftenpostens ettermiddagsutgave Aften, som har  sjekket mattilbudet på en del av skolene i Asker og Bærum. De finner store forskjeller: Noen skoler har kantine med varm mat, mens andre ikke har noe tilbud utover skolefrukt. Mange skoler har salg av brødmat, yoghurt  og andre ting som supplement til matpakken.

Å sørge for at elevene har mat gjennom skoledagen er foreldrenes ansvar. Skolesjefene i Asker og Bærum har ingen planer om å innføre noen minstestandard for mattilbudet på skolene. Skolesjef Øyvind Wee i Bærum påpeker at elevene må betale det det koster, hvis skolen skal tilby mat. I Asker er skolesjef Jo Fiske positiv til at skolene lager gode og rimelige ordninger, og viser til Hovedgården skole og Landøya skole som gode eksempler. På Landøya har skolen og foreldrene gått sammen om å lage en kantineordning.

Hovedgården skole i Heggedal har ansatt egen kokk som sørger for at kantinematen er sunn og fristende. En abonnementsordning gjør at lunsjmåltidet i snitt kommer på 14 kroner per dag.

Aften skriver: ”For seks år siden slet Hovedgården skole med dårlig rykte, med lav skår på nasjonale prøver og andre målinger. Noe måtte gjøres, og skolen startet en snuoperasjon.

– Det første grepet vi tok var å pusse opp kantinen og gjøre den til et samlingspunkt, sier rektor Mona Pünther. Å sørge for at alle spiser et godt måltid midt på dagen var helt sentralt for suksessen.

– Når barna får noe i magen, forsvinner mange av adferdsproblemene, sier hun.”

Aften har også snakket med klinisk ernæringsfysiolog Elisabeth Elind, som har forsket på skolemat. Hun har funnet at skolemat gir bedre konsentrasjon og yteevne. Til avisen sier hun:
”Skolen blir bedre og hyggeligere, og både adferd, humør og skoleprestasjoner øker. Dessuten viser forskningen at de som spiser vanlig variert mat også yter bedre sosialt.”

Kilde:
Aften, Asker og Bærum 14. mars 2012
(Artikkelen er ikke lagt ut på Internett)

Mer ro med mat i magen

Mange adferdsproblemer forsvinner når barna får noe i magen. Det er rektor Mona Pünthers observasjon. På Hovedgården skole i Heggedal har egen kokk og sunn mat gitt bedre trivsel og mer ro.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Det er Aftenpostens ettermiddagsutgave Aften, som har sjekket mattilbudet på en del av skolene i Asker og Bærum. De finner store forskjeller: Noen skoler har kantine med varm mat, mens andre ikke har noe tilbud utover skolefrukt. Mange skoler har salg av brødmat, yoghurt og andre ting som supplement til matpakken.

Å sørge for at elevene har mat gjennom skoledagen er foreldrenes ansvar. Skolesjefene i Asker og Bærum har ingen planer om å innføre noen minstestandard for mattilbudet på skolene. Skolesjef Øyvind Wee i Bærum påpeker at elevene må betale det det koster, hvis skolen skal tilby mat. I Asker er skolesjef Jo Fiske positiv til at skolene lager gode og rimelige ordninger, og viser til Hovedgården skole og Landøya skole som gode eksempler. På Landøya har skolen og foreldrene gått sammen om å lage en kantineordning.

Hovedgården skole i Heggedal har ansatt egen kokk som sørger for at kantinematen er sunn og fristende. En abonnementsordning gjør at lunsjmåltidet i snitt kommer på 14 kroner per dag.

Aften skriver: ”For seks år siden slet Hovedgården skole med dårlig rykte, med lav skår på nasjonale prøver og andre målinger. Noe måtte gjøres, og skolen startet en snuoperasjon.

– Det første grepet vi tok var å pusse opp kantinen og gjøre den til et samlingspunkt, sier rektor Mona Pünther. Å sørge for at alle spiser et godt måltid midt på dagen var helt sentralt for suksessen.

– Når barna får noe i magen, forsvinner mange av adferdsproblemene, sier hun.”

Kilde:
Aften, Asker og Bærum 14. mars 2012
(Artikkelen er ikke lagt ut på Internett)

Reidar Hjermann: – Innfør skolemåltid!

Barneombudet anbefaler at fokuset på skolemåltid gjenopptas, og at barn sikres et godt gratis måltid i løpet av skoledagen sin.

Barneombud Reidar Hjermann
Reidar Hjermann har vært barneombud i snart åtte år. Et sunt og gratis skolemåltid i grunnskolen har vært en av hans hjertesaker. Når han nå gjør opp status for barns rettigheter i Norge, mener Hjermann  at skolemåltid til alle er en sak som bør stå høyt på dagsorden hos politikerne.

– Vi tror et skolemåltid vil kunne gi store helsemessige gevinster, med direkte konsekvenser for hele den fremtidige folkehelsen, skriver Barneombudet i rapporten Status for barns rettigheter (Barneombudet 2012). 
Se mer på www.barneombudet.no/publikasjoner/status

Gode grunner for skolemåltid

I tillegg til de ernæringsmessige gevinstene, nevner Barneombudet:

– Bedre læringsmiljø, konsentrasjon og ro gjennom et sunt kosthold

– Skolemåltidet gir muligheter for sosial læring og utvikling. Barna får felles opplevelser med mat.

– Et skolemåltid fremmer trivsel og bidrar til å jevne ut sosiale forskjeller.