– Norske barn fortjener varm, næringsrik lunsj

– Vi ville fått bedre læring og mer ro i klassene hvis elevene hadde spist bedre mat. Det er pinlig at vi ikke tar oss råd til skikkelig skolemat i Norge. Norske barn fortjener varm, næringsrik lunsj. Vi er ofte mindre nøye på maten vi gir ungene enn maten vi forer hunden med, sier Berit Nordstrand.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Sitatet over er fra Stavanger Aftenblad 5. januar 2012. Berit Nordstrand er overlege ved Trondheimsklinikken og seksbarnsmor. Hun legger stor vekt på kostholdet for at helsen skal være god, og ser mange grunner til at barn må få sunn mat på skolen. Og når skolemåltidet ikke er på plass, må foreldrene ta ansvar.

Her er Berit Nordstrands råd: Spis en regnbue hver dag

Følg diskusjonen i Stavanger Aftenblad:

Ernæringsekspert mener at barn ikke trenger skolemelk

Spis et godt råd til frokost

Skolekantiner fremfor fancy mat i matboksen

Nyhetsredaktør i Aftenbladet, Carl Gunnar Gundersen, skriver i Stavanger Aftenblad at matboksrådene ekspertene gir foreldre i dag, er for avanserte og tidkrevende. Berit Nordstrand kom i Aftenbladet tidligere denne uken med tips til en litt annerledes matboks; omelettmuffin med grønnsaker, rugbrød med smør og byggryn med brokkoli, smoothies av økolgosik tjukkmelk, blåbær og banan, men de falt ikke i smak hos nyhetsredaktøren.

Skrevet av Margit Vea

Jeg blir ofte bedt om å komme med tips og råd til gode og spennende matpakker når jeg holder kurs og foredrag. Kreative tips har jeg mer enn nok av, men erfarer at det er ingen enkel oppgave å gjennomføre dette i praksis. Av flere årsaker vil våre tre aktive gutter, dessverre, sjelden ha denne type «luksusmat» i matboksen.

 

  • Det er satt av svært lite tid til spising på skolen (matpausen ble innskrenket ytterligere dette skoleåret). Maten bør være lett å svelge uten å måtte tygges særlig lenge.
  • Guttene har det travelt. Maten bør helst kunne spises i løpende tilstand – to brødskiver over hverandre, og en hel gulrot i stedet for oppskjært i staver.
  • Som nyhetsredaktøren påpeker, ser det spennende innholdet i matboksen ikke alltid like stilig ut etter en løpetur til skolen på ivrige gutteføtter. Det gjelder også brødskiven med ost og skinke…
  • Guttene ønsker ikke skille seg ut. Omelettmuffins og byggryn blir for sært, i alle fall her vi bor.
  • Guttene påvirkes av sine medelever. Når «alle andre» har lyst, fiberfattig brød som knapt trenger å tygges, da nytter det ikke å tilby næringsrikt rugbrød. – Stakkars dem som har den supersunne «økomora» ….
  • Eldstemann går siste året på ungdomsskolen. Elevene er blitt «voksne» og får lov til å handle «matpakken» i nærbutikken utenfor skolens område. Matboksen er ut!

Jeg er langt på vei enig med Carl Gunnar Gundersen, men mener han kompliserer det unødig. Flere av matpakketipsene til Nordstrand er lite tidkrevende å lage, og handler mer om å være litt bevisst på næringsinnhold, smak og kvalitet. Å bruke økologisk tjukkmelk i frokostsmoothien tar ikke lengre tid, men venner barna til å like naturlig søtet smoothie samt støtte opp om økologisk landbruk i Norge. Avokadomos, noe Berit Nordstrand foreslo til frokost og ikke til matboksen, kan hvem som helst lage på 30 sekunder, og frukt og strimler av paprika klarer de fleste å skjære mens de nyter morgenkaffen.

Hva og hvordan barna spiser på skolen, er vanskelig å få kontroll over. Fotballen, med Solskjær i spissen, begynner å forstå hvor mye kostholdet har å bety for spillernes prestasjoner. Når skal vi begynne å tenke på skolebarna? Debatten bør dreie seg om skolekantiner – ikke fancy matboksinnhold. Alle skoler i Norge bør få egne kantiner som tilbyr god og sunn mat, samt sette av god tid til måltidet. Det gir skolebarn et godt utgangspunkt i å prestere bedre på skolen, bedre livskvalitet og ingen vil skille seg ut på den ene eller andre måten. Skolekantiner, med gratis skolemat til alle, er et effektivt helsefremmende tiltak Norge burde investert i for lenge siden.

Så lenge vi kun har matboksen og dårlig kantinetilbud, kan vi prioritere frokosten. Jeg tror ikke  forslaget til aftenbladets nyhetsredaktør om å sende ekspertene på kurs i praktisk gjennomførbar morgenstemning i de tusen hjem, er løsningen. Hva om vi ser færre dårlige TV- programmer om kvelden og står opp 5-10 minutter tidligere på morgenen? Jeg for min del får da tid til både koke egg og lage omelett til dem som har lyst på det. Av og til rekker vi å mikse sammen en enkel smoothie. Med egg og smoothie i magen har vi all et godt utgangspunkt for å klare dagens utfordringer. I bunn og grunn handler det igjen om hva vi prioriterer – matpakke eller skolekantiner, kjedelige eller fancy matpakker, se mer eller mindre på TV, bruke mindre eller mer tid på matlaging…

 

Margit Vea er utdannet faglærer i ernæring, helse og miljøfag, forfatter og driver nettsiden barnemat.com. Du kan også følge henne på http://margitvea.blogspot.com/

Denne artikkelen ble trykket i Stavanger Aftenblad 6. januar 2012

Se Berit Nordstrands anbefalinger.

Les Carl Gunnar Gundersens kommentar.

Lærerne vil redde heldagsskolen

Sten-Tærud skole i Skedsmo kommune har i seks år hatt heldagsskole for de fire første klassetrinnene. Nå er ordningen truet av svak kommuneøkonomi. Lærerne har reist seg til kamp.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Det hører til sjeldenhetene at lærere samler seg om politiske opprop. Men det var våpenet lærerne på 1.-4. klassetrinn ved Sten-Tærud skole grep til da heldagsskolen ble strøket i budsjettet. Lærerne vil beholde det gode skolemiljøet, der midttimen med mat og fysisk aktivitet er en bærebjelke.

Før kommunestyrets behandling av budsjettet i desember, sendte lærerne et opprop til alle politiske partier og FAU. Kun Fremskrittspartiet svarte, men et visst håp et tent for at prosjektet kan videreføres. I vedtaket fra kommunestyret heter det:  Rådmannen bes innen april 2012 framlegge en foreløpig evaluering av heldagsskolen i Skedsmo, inkludert resultater og erfaringer fra brukere og ansatte, for om mulig å kunne videreføre ordningen. Vedtaket  ble fattet med 43 stemmer (A, H, FrP, FRBBL, SV, PP).

Heldagsskoleprosjektet skal evalueres fra sentralt hold i 2013.

Sju av 27 ungdomskoler i Bergen mangler mattilbud

To skoler har varm mat flere ganger i uken og sju skoler har ingenting. Kontrastene er store for ungdomsskoleelevene i Bergen. Mens noen kan nyte sunn mat i fellesskap, virrer et stort antall elever rundt på butikker og kjøpesentra i matfrikvarteret.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Journalister i Bergens Tidene har gått tilbudet om mat og drikke på ungdomsskolene i Bergen kommune etter i sømmene. De finner store ulikheter. Det er opp til hver enkelt rektor å bestemme om det skal tilbys mat. Kommunen har ingen planer om å endre på det. Tilbudet spenner fra variert kantinemeny med varm mat hver dag, på Hop ungdomsskole i Fana, til total mangel på salg av mat og drikke.  Et titalls skoler  tilbyr påsmurt brødmat, som oftest rundstykker. På hele 15 av 27 skoler må elevene i hovedsak basere seg på medbrakt niste eller kjøpe mat utenfor skolens område.

Rektor ved Råstadlien ungdomsskole argumenterer for at tilbudet om næringsrik mat gjør en forskjell for elevene og læremiljøet  ved skolen. Kantinen på skolen er åpen fire dager i uken, den femte dagen er det halv skoledag.  Elevene kan kjøpe sunne måltider med salat, og tre ganger i uken er det varnrett til 15 kroner. Skolen har ansatt en kokk for å ta seg av matlaging og organisering av frivillige elever. – Vi finansierer kokkestillingen via skolens vanlige lønnsmidler og synes det er vel anvendte penger. Det går ikke ut over undervisningen ellers, sier rektor Ole Henry Halleraker.

Ved Gimle oppveksttun har rektor Frode Nilsen  ingen midler å avse til kantine. Ikke engang melk selges på ungdomsskolen, som har 500 elever. – Skolen må prioritere pengebruken. Skal vi ha en kantine, må vi flytte penger fra opplæringen, sier han til BT. Flere av rektorene opplever at de må prioritere undervisningen innenfor de knappe midlene de disponerer. Maten må elevene ha med seg hjemmefra. I praksis er det cirka en tredel av elevene som ikke har matpakke.

Se BTs oversikt over hvilke skoler som har salg av mat og meieriprodukter.

Food for thought, kommentar av Sjur Holsen, politisk redaktør i Bergens Tidende.

Kilde: BT Magasinet 26. november 2011

Sju av 27 ungdomsskoler i Bergen mangler mattilbud

To skoler har varm mat flere ganger i uken og sju skoler har ingenting. Kontrastene er store for ungdomsskoleelevene i Bergen. Mens noen kan nyte sunn mat i fellesskap, virrer et stort antall elever rundt på butikker og kjøpesentra i matfrikvarteret.

 

Skrevet av Unn Karin Olsen

Journalister i Bergens Tidene har gått tilbudet om mat og drikke på ungdomsskolene i Bergen kommune etter i sømmene. De finner store ulikheter. Det er opp til hver enkelt rektor å bestemme om det skal tilbys mat. Kommunen har ingen planer om å endre på det. Tilbudet spenner fra variert kantinemeny med varm mat hver dag, på Hop ungdomsskole i Fana, til total mangel på salg av mat og drikke.  Et titalls skoler  tilbyr påsmurt brødmat, som oftest rundstykker. På hele 15 av 27 skoler må elevene i hovedsak basere seg på medbrakt niste eller kjøpe mat utenfor skolens område.

Rektor ved Råstadlien ungdomsskole argumenterer for at tilbudet om næringsrik mat gjør en forskjell for elevene og læremiljøet  ved skolen. Kantinen på skolen er åpen fire dager i uken, den femte dagen er det halv skoledag.  Elevene kan kjøpe sunne måltider med salat, og tre ganger i uken er det varnrett til 15 kroner. Skolen har ansatt en kokk for å ta seg av matlaging og organisering av frivillige elever. – Vi finansierer kokkestillingen via skolens vanlige lønnsmidler og synes det er vel anvendte penger. Det går ikke ut over undervisningen ellers, sier rektor Ole Henry Halleraker.

Ved Gimle oppveksttun har rektor Frode Nilsen  ingen midler å avse til kantine. Ikke engang melk selges på ungdomsskolen, som har 500 elever. – Skolen må prioritere pengebruken. Skal vi ha en kantine, må vi flytte penger fra opplæringen, sier han til BT. Flere av rektorene opplever at de må prioritere undervisningen innenfor de knappe midlene de disponerer. Maten må elevene ha med seg hjemmefra. I praksis er det cirka en tredel av elevene som ikke har matpakke.

Se BTs oversikt over hvilke skoler som har salg av mat og meieriprodukter.

Food for thought, kommentar av Sjur Holsen, politisk redaktør i Bergens Tidende.

Kilde: BT Magasinet 26. november 2011

Går glipp av milliardinntekter

– Ene og alene på grunn av mapakken, går norske spisesteder glipp av svimlende summer hvert år. Det er utrolig at bransjen ikke tar opp kampen, sier Runar Døving i et intervju med Hotellmagasinet.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Døving er professor i sosialantropologi på Markedshøyskolen  i Oslo og har gjennom mange år som forsker ved Statens Institutt for forbruksforskning publisert artikler om nordmenns helt spesielle lunsjvaner. Han mener matpakken, som har en historie tilbake til 1930-tallet, er den mest dramatiske endringen i norsk matkulturs historie. Samtidig er den «belagt med tykke lag av moral».

Døving hevder Norge vil oppleve en kulinarisk revolusjon om  vi kaster matpakken.

Les artikkelen på hotellmagasinet.no