Mye taler for at elever bør få varmmat i skolen, sier Helseministeren

Under lanseringen av Helsedirektoratets undersøkelse om nordmenns holdninger til sunt kosthold 22. oktober, understreket Helseminister Jonas Gahr Støre viktigheten av å legge grunnlaget for godt kosthold allerede i barndommen. Han mener mye taler for at elever bør få varmmat i skolen.

I dag er hver femte åtteåring overvektig – det er ikke en situasjon som blir borte om noen år, sier Støre.

Han synes mye taler for at elever bør få varmmat i skolen, men erkjenner at det vil innebære et stort løft og en vanskelig debatt om prioriteringer.

– Matpakka er den bærende tradisjon i den norske skolen. Men vi går i retning av å se betydningen av skolemat, også varm mat, når skoledagen blir lenger. Det synes jeg er en god diskusjon, sier han.

Kilde: NTB/forskning.no

Vil innføre skolemat

Senterpartiets Kjersti Toppe vil innføre skolemåltid i hele landet.Under et besøk på Kjøkkelvik skole i Bergen uttrykker nestlederen i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget begeistring over det de har fått til. – Dette må politikerne lære av, sier Toppe.

Av Unn Karin Olsen

Ikke bare er Toppe imponert og begeistret over kantinen og holdningene på Kjøkkelvik ungdomsskole, men hun ønsker også at alle skoler bør få til det samme. Skolemat vil være forebyggende helsepolitikk, mener hun.

Til Sydvesten, bydelsavisen for Fyllingsdalen og Laksevåg sier hun:
– Vi må begynne med å få på plass prosjektmidler og tilskuddsordninger for ombygging eller bygging av kantiner på skolene. Jeg innser at det vil bli betydelig politisk motstand mot dette, siden det blir en krangel om penger. Skolen vil helst prioritere lærere, ikke mat. At det er en betydelig helsegevinst i tiltaket, det er det ingen som vil betale for.

Les saken i Sydvesten

Matpakka ikke sunn nok

Skolebarn trenger næring som bedrer konsentrasjon og oppmerksomhet, demper uro, og legger forholdene best mulig tilrette for god læring. Helsedirektoratets egne kostråd fra 2011 viser tydelig at dette ikke dekkes av salami på kneippbrød fire ganger i uken, mener overlege Berit Nordstrand.

Nordstrand mener matpakka ikke dekker behovet for energi gjennom skoledagen. Hun synes det er på tide at skolen og staten tar ansvar for maten i skoletiden.

– Vi har rett og slett ikke råd til å la være å gjøre noe for barnas skolematvaner. Regjeringen må ta tak. Det argumenteres med at en skolematordning er for dyr, men å overse problemet vil bli en belastning for samfunnet over tid, advarer Nordstrand.

Kilde: Avisenes Nyhetsbyrå/Nordlys 04.05. 2012

Les mer i Nordlys

Halvparten av elevene drikker melk

Annenhver elev i grunnskolen er med i skolemelkordningen. De yngste elevene er de flinkeste, med alderen går melkedrikkingen tydelig nedover. På rene ungdomsskoler i Oslo drikker kun 3 av 10 elever et melkeprodukt i løpet av dagen.

Ernæringsmyndighetene anbefaler at barn drikker melk til matpakken, og én av to elever følger dette rådet. Variasjonen mellom fylkene er stor. Tall fra melk.no viser at 38 prosent av elevene i Aust-Agder velger melk, mens 57 prosent i nabofylket Vest-Agder gjør det samme. Best i klassen er Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane der seks av ti elever velger melk til skolematen.

Kun 8 av 100 i rene ungdomsskoler

På de laveste trinnene drikker et flertall av elevene melk, men med alderen faller flere og flere fra skolemelkordningen.   På rene ungdomsskoler er det på landsbasis kun 8 % av ungdommene som deltar.  Dårligst ut kommer Finnmark, der bare 3 av tusen elever er med i ordningen. Nord-Trøndelag ligger i andre endene av skalaen, der velger 19 av 100 ungdomsskoleelever skolemelk.

I alle fylkene er det flere elever som drikker melk i løpet av skoledagen enn de som er med i skolemelkordningen; totalt velger mellom 3 og 27 prosent av ungdomsskoleelevene et melkeprodukt. Færrest melkedrikkere er det i Oslo, Troms og Finnmark og flest i Nord-Trøndelag.

22,5 prosent av melken som omsettes gjennom skolemelkordningen er smakssatt, Mest vanlig er lettmelk, som utgjør 60,7 prosent.

Kilde: melk.no. Tallene er fra 2010-11.

Skolemåltidet gir viktig påfyll

Regelmessige måltider er viktig for både konsentrasjon, prestasjon, helse og velvære. Hver 3.-4. time er det lurt å tilføre kroppen energi og næringsstoffer ved hjelp av et måltid.

– Matpakken er nødvendig for at barn og unge skal kunne prestere i skolehverdagen, forteller Kaja Helland-Kigen, klinisk ernæringsfysiolog i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no).
Hovedlinjene i et sunt kosthold for barn og unge er god måltidsrytme, riktig sammensetning av måltidene og at man gjør forskjell på hverdag og fest.

– Matpakken er en viktig brikke i måltidspuslespillet. Det er derfor bekymringsverdig når vi ser av norske undersøkelser at andelen barn og unge som har med seg matpakke på skolen går ned med alderen, samtidig som det blir flere som kjøper mat på eller utenfor skolen, forteller Kaja i Melk.no. Hun påpeker at lunsj bidrar til en jevn måltidsrytme som igjen kan gi bedre konsentrasjonsevne, mindre sultfølelse, mer overskudd og bedre humør, og mer stabilt blodsukker. – I de nordiske anbefalingene for næringsstoffinntak anbefales det at 25 – 35 % av det daglige energiinntaket kommer fra lunsjen. En god matpakke skal holde barna mette resten av skoledagen, og samtidig bidra med de næringsstoffene som trengs for at barna skal vokse og utvikle seg.

Den tradisjonelle matpakken består typisk av brødskiver med pålegg, en frukt og/eller grønnsak og skolemelk. Dette er slett ikke utdatert, men et godt valg også for dagens barn og unge. En matpakke med to grove brødskiver gir fiber og langsomme karbohydrater, og inneholder viktige vitaminer og mineraler. Pålegget kan gjerne inneholde protein, for eksempel magert kjøttpålegg, fiskepålegg, egg eller ost, gjerne lettere. – Nøkkelhullsmerket kan være et godt hjelpemiddel når man skal velge pålegg. Produkter som er merket med Nøkkelhullet inneholder mindre fett, salt og sukker og mer fiber enn andre produkter i samme produktgruppe, tipser Kaja.

Ofte kan det være lett å ty til usunne valg i butikken ved lunsjtider, og man ender kanskje opp med en lunsj som i lengden ikke er så bra for helsen. For å unngå at lunsjen blir tilfeldig og ofte utilstrekkelig med tanke på innhold av næringsstoffer, kan det være lurt i blant å gjøre matpakken litt mer spennende ved å ta med for eksempel middagsrester, salat, omelett, pastasalat eller wraps. Barn som har skolemelk kan, som en variasjon til brødskivene, ta med en skje og frokostblanding i en boks og helle over skolemelken. Helsedirektoratet anbefaler mager melk til skolemåltidet. Vanlig lett-, ekstra lett eller skummet melk bør foretrekkes. Er det slik at man for eksempel ikke liker vanlig hvit melk, kan skolemelk med smak være et godt alternativ. Det finnes flere alternativer å velge i.

– Melk og juice utfyller næringsinnholdet i brødmåltidene på hver sin måte. Juice inneholder vitamin C og antioksidanter. En skolemelkkartong inneholder proteiner, kalsium, fosfor, magnesium, jod og B-vitaminer. Ekstra lett melk fra Q-meieriene og Tine er i tillegg beriket med vitamin D som kan hjelpe absorpsjonen av kalsium, avslutter Kaja i Melk.no.

Les også Halvparten av elevene drikker melk 

En god investering

Sjefsredaktør Anders Nyland i Bergensavisen argumenterer for en skolemåltidsreform i et innlegg i deBAtten den 12. september 2012. Under tittelen «En god investering» skriver han:

I en uke har elever ved Kjøkkelvik skole kunnet få både frokost og varm lunch på skolen.

Den nye kantinen ved Kjøkkelvik skole i Bergen har vært åpen i en uke. I kantinen kan elever som abonnerer på skolens matordning spise både frokst og et varmt måltid midt på dagen. Skolen har ansatt en kjøkensjef, som også er faglærer i mat og helse.

Barneombudet har lenge vært blant aktørene som har ivret for at alle barn skal få tilbud om et skolemåltid. Barneombudet mener et skolemåltid vil kunne gi store ernæringsmessige gevinster, med direkte konsekvenser for hele den fremtidige folkehelsen. Allerede i 2009 skrev Barneombudet et brev til de politiske partiene om nettopp dette.

For noen år siden ble det ved 34 skoler i elleve kommuner gjennomført et forsøk med utvidet skoledag. Målgruppen i forsøket var barn fra første til fjerde klassetrinn. I denne forsøksordningen sto blant annet fysisk aktivitet og skolemat sentralt. Evalueringen av dette prosjektet viser at lærere og SFO-ansatte mener at et skolemåltid virker positivt på læring, fordi måltidet fremmer trivsel og utjevner sosiale forskjeller. Man mente også at skolemåltidet kunne være et middel for å styrke skolens læringsmiljø og fremme sosial kompetanse og allmenndannelse.

I mange, mange år har norske barn klart seg med den tradisjonelle matpakken. Nå tar flere til orde for at matpakken har gått ut på dato. Man ser også at enkelte elever ikke spiser matpakken sin, men heller bruker penger på å kjøpe usunne produkter. Dessuten ser man at ikke alle foreldre er like flinke når det kommer til å sende mat med ungene til skolen.

Her ligger et vektig agument for en skolemåltidsreform. Det kan ikke herske tvil om at god og næringsrik mat gir økt konsentrasjon og derigjennom økt læringsutbytte for elevene. Like viktig er det å huske på at et felles skolemåltid kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Dessuten er skolemåltidet en pedagogisk mulighet til å lære barna sunne matvaner, og til å styrke det sosiale fellesskapet på skolen. Nettopp derfor har Kjøkkelvik skole valgt en spennende modell, der en faglærer i mat og helse også står for driften av kjøkkenet. På den måten kan man se skolemåltid og undervisning i sammenheng.

Bergens skolebyråd, Harald Victor Hove (H) sier man på sikt vil bygge kjøkken på alle skoler. Han sier også at dette krever store investeringer. Den investeringen bør man ta seg råd til. Det er få ting, om noen, det er viktigere å investere i enn våre egne barn.

Anders Nyland Sjefredaktør

Vil ikke stille krav til kvaliteten på skolematen

Aftenposten har i høst hatt flere reportasjer om maten som serveres i Aktivitetsskolen (SFO) i Oslo. Den ernæringsmessige og smaksmessige kvaliteten får slakt av TV2s Wenche Andersen og flere andre engasjerte fagfolk. Rektorene ønsker bedre mat, men det er ingen planer fra Oslo kommunes side om å forbedre kvaliteten. Politikerne vil heller ikke stille krav.

Følg temaet i Aftenposten her:

http://www.osloby.no/nyheter/Politikerne-vil-ikke-stille-krav-til-skolemat-6988820.html

Smart med skolemat

Alle norske skolebarn bør få et gratis, sunt måltid på skolen hver dag! Det mener Norges Bygdekvinnelag, som i en uttalelse fra årsmøtet i 2012, maner politikerne til handling.

Uttalelse fra Norges Bygdekvinnelags årsmøte i Sarpsborg 8. og 9. juni:

Smart med skulemat

Alle norske skuleborn bør få eit gratis, sunt måltid på skulen kvar dag!

Talrike forskingsrapportar og forsøksordningar viser at skulemat er smart. Rett næring må til for å halde energi og konsentrasjon oppe gjennom heile skuledagen . Skulemåltidet må bli eit offentleg ansvar og vere gratis, det vil gje norske elevar ein betre skulekvardag.

Maten har ei nøkkelrolle for trivsel og helse. Eit felles, sunt skulemåltid gir  meir ro, betre trivsel, betre læringsmiljø og sosialt fellesskap. Bordfellesskapet må heller ikkje undervurderast  i kampen mot mobbing og med mål om god integrering.

Sosial utjamning er eit klart politisk mål. Verkelegheita er dessverre at mange born ikkje får den matpakken dei treng heimanfrå. Helsedirektoratet sin visjon er «God helse – gode liv». Det er mykje god folkehelse i rett samansett skulemat, det gjev både kortvarig og langvarig helsegevinst. Sunne vanar og god kunnskap om råvarer og matlaging vil fylgje borna vidare i livet og sikre helse og velferd på sikt. Eit sunt skulemåltid for alle vil vere med på å førebygge overvekt og livsstilssjukdomar som er eit stadig aukande problem. Helsebudsjetta aukar faretruande. Reparasjon kostar samfunnet meir enn vi kan tole. Eit så stort velferdstiltak vil koste, men har vi råd til å la vere? Norges Bygdekvinnelag foreslår at skulemåltidet vert dekka over helsebudsjettet fordi det er eit helseførebyggande tiltak.

Mat og matlaging er blitt salderingspost både i skulen og samfunnet elles. Mat skal ikkje koste, ikkje ta tid å lage, og aller helst etast andre stadar enn rundt bordet. Bygdekvinnelaget vil ha respekten for maten tilbake,  både for gode råvarer og matglede.

Bygdekvinnelaget krev  handling. Set skulemat på dagsorden, gjennomfør det politisk og servér!

Årsmøte Norges Bygdekvinnelag
Sarpsborg 9. juni 2012

Foto: matprat.no

Smart med skolemat

Alle norske skolebarn bør få et gratis, sunt måltid på skolen hver dag! Det mener Norges Bygdekvinnelag,som i en uttalelse fra årsmøtet i 2012, maner politikerne til handling.

Uttalelse fra Norges Bygdekvinnelags årsmøte i Sarpsborg 8. og 9. juni:

Smart med skulemat

Alle norske skuleborn bør få eit gratis, sunt måltid på skulen kvar dag!

Talrike forskingsrapportar og forsøksordningar viser at skulemat er smart. Rett næring må til for å halde energi og konsentrasjon oppe gjennom heile skuledagen . Skulemåltidet må bli eit offentleg ansvar og vere gratis, det vil gje norske elevar ein betre skulekvardag.

Maten har ei nøkkelrolle for trivsel og helse. Eit felles, sunt skulemåltid gir  meir ro, betre trivsel, betre læringsmiljø og sosialt fellesskap. Bordfellesskapet må heller ikkje undervurderast  i kampen mot mobbing og med mål om god integrering.

Sosial utjamning er eit klart politisk mål. Verkelegheita er dessverre at mange born ikkje får den matpakken dei treng heimanfrå. Helsedirektoratet sin visjon er «God helse – gode liv». Det er mykje god folkehelse i rett samansett skulemat, det gjev både kortvarig og langvarig helsegevinst. Sunne vanar og god kunnskap om råvarer og matlaging vil fylgje borna vidare i livet og sikre helse og velferd på sikt. Eit sunt skulemåltid for alle vil vere med på å førebygge overvekt og livsstilssjukdomar som er eit stadig aukande problem. Helsebudsjetta aukar faretruande. Reparasjon kostar samfunnet meir enn vi kan tole. Eit så stort velferdstiltak vil koste, men har vi råd til å la vere? Norges Bygdekvinnelag foreslår at skulemåltidet vert dekka over helsebudsjettet fordi det er eit helseførebyggande tiltak.

Mat og matlaging er blitt salderingspost både i skulen og samfunnet elles. Mat skal ikkje koste, ikkje ta tid å lage, og aller helst etast andre stadar enn rundt bordet. Bygdekvinnelaget vil ha respekten for maten tilbake,  både for gode råvarer og matglede.

Bygdekvinnelaget krev  handling. Set skulemat på dagsorden, gjennomfør det politisk og servér!

Årsmøte Norges Bygdekvinnelag
Sarpsborg 9. juni 2012

Pensjonister sørger for skolemåltid

Ekteparet Kirsten og Per Stette har i fire år sørget for at de rundt femti elevene på Stette skule kan samles til et felles skolemåltid hver onsdag.

Trivsel og samvær mellom generasjonene er noe av resultatet når det driftige pensjonistekteparet organiserer skolelunsj i gymsalen en dag i uka. Dermed bidrar de sterkt til kommunens mål om at omsorgssenteret skal være «ein stad for trivsel og læring». Stette skule og barnehage er et oppvekstsenter i Skodje kommune i Møre og Romsdal. Skolen er en tredelt barneskole med 47 elever i 2011-12. Les reportasjen i Sunnmørsposten.