Første skolerestaurant i Norge

Hundsund skolerestaurant skrev historie som den første i Norge til å følge den svenske modellen for varm lunsjservering. Restauranten åpnet da den nye Hundsund grendeskole sto klar høsten 2008. I tre år har ungdomsskoleelevene og lærerne samlet seg til et felles måltid, noe de er svært fornøyd med.

Skrevet av: Unn Karin Olsen

Responsen fra elever og foreldre på tilbudet om varm mat mot betaling var overveiende positiv fra starten av. Et fåtall elever har valgt å beholde matpakken, mens over 90 prosent har tegnet abonnement til en pris på 35 kroner dagen. Måltidet serveres fra buffé og består av en varmrett, salat, brød og knekkebrød. En standardporsjon er utstilt, men elevene forsyner seg selv. Melk og vann tilbys som drikke.

Elevene spiser mer variert

Undersøkelser blant elevene viser at skolemåltidet gir nye erfaringer og utvidelse av hva  de unge liker. 91 % svarer at de har spist mat de aldri har spist før, mens 66 % svarer at de har spist mat som de ikke har likt før, men som smakte ok nå. Av de fem dagene i uka, serveres det fisk to dager. Grønnsaker serveres daglig og mengden som går med er formidabel. I løpet av skoleåret 2009-2010 var forbruket 12,5 tonn grønnsaker og ca. 2 tonn fisk.

Tenker helse

– Vi gjør vårt ytterste for at barn og unge skal få riktig næring i form av god hjemmelaget husmannskost, sier Liselotte Bjelke, daglig leder ved skolerestauranten, som drives av Snarøya Kvinne- og familielag. Retningslinjene som er tatt i bruk for at næringsinnhold og porsjonsstørrelser skal bli riktig, er de som brukes i Sverige, Bra mat i skolan. Til å planlegge og produsere maten har de ansatt en kokk med kostøkonomutdanning. Ove Andreassen har vært kjøkkensjef helt fra starten av. Med seg har han en kokk. Frivillige fra kvinne- og familielaget har stilt opp for at alle hjulene skal gå rundt.

Liselotte Bjelke er selv svensk og var den som tok initiativ til Stiftelsen Skolematens Venner, som ble startet i 2006. I to år drev hun informasjonsarbeid gjennom stiftelsen, før hun valgte å ta jobben som daglig leder på Hundsund skolerestaurant.

– Alle elever burde få et næringsrikt måltid på skolen hver dag, mener Liselotte Bjelke.

Hundsund skolerestaurant

Reportasje fra åpningen

Svensk verktøykasse for bedre skolemat

Å se til Sverige for å lære mer om skolemåltider, kan være nyttig. Skolmatens Vänner har laget en verktøykasse for arbeidet med mat i skolen.

Den svenske verktøykassen tar selvfølgelig utgangspunkt i en skolehverdag der det finnes servering av skolemåltider og et personale som jobber med maten til daglig. De fleste kommunene har også en eller flere kostsjefer som har ansvar for mattilbudet på en eller flere skoler. For norske kommuner som vurderer å lage et opplegg for matservering i skolene, kan det være mye å lære av erfaringene i Sverige. En mulighet er å reise på befaring for å se løsninger i praksis og snakke med fagfolk. En annen mulighet, som er langt rimeligere, er å ta en titt i verktøykassen og vurdere hva som kan passe inn i en norsk virkelighet.

Et viktig råd – enten skolematsordningen finnes eller skal etableres – er å lage tydelige og målbare måsettinger. Alle trenger et styringsverktøy i arbeidet. Å oppnevne et matråd for skolen, er også en idé som benyttes i Sverige. Et matråd bør bestå av ulike mennesker med forskjellige roller i skolesamfunnet, gjerne også elever, som er engasjert i hva og hvordan i matserveringen. Det gir ressurser og styrker utviklingsarbeidet. Ta en titt i verktøykassen for å få flere ideer!

Vertøykasse 1

Lag en måltidspolitikk for skolen!

Det danske Fødevareministeriet har sammen med organisasjonen Kræftens Bekæmpelse laget et innholdsrikt idéhefte, der de foreslår at hver skole lager sin egen mat-og måltidspolitikk.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Undersøkelser av kostholdet hos danske barn viser de samme utfordringer som i Norge: mange barn spiser mye søtsaker og drikker for mye brus. I tillegg får de for lite frukt og grønnsaker i kosten. Dette er den helt konkrete bakgrunnen for at danskene nå har dratt i gang flere prosjekter for bedre mat i skolen. Modellene som tas i bruk er varierte, fra matboder på skolen som selger brødmat, frukt og salat til daglig servering av varme måltider fra buffé. Og nettopp variasjon og kreativitet er det Fødevareministeren har observert på sine skolebesøk. I idéheftet er mange av de modellene som er tatt i bruk beskrevet, og heftet er stappfullt av ideer som er like gode og nyttige i Norge som i Danmark. Er du interessert i å gjøre noe på dine barns skole, kan vi anbefale å gå inn på lenken og les og lær!

Å lage en egen mat- og måltidspolitikk, hva betyr det? Oppfordringen går ut på at hver kommune eller hver enkelt skole skal gjøre jobben med å finne ut hvordan de ønsker å ta ansvar for at barn får et sunnere mattilbud. Hvilke mål vil de sette seg? Hva ønsker de skal serveres og hvordan skal skolen forholde seg til dette?

«En mad- og måltidspolitik er en fælles vedtaget og nedskrevet målsætning om børnenes mad og måltider, mens de er i skole. Politikken skal redegøre for, hvordan skolen forholder sig til den mad, der tilbydes og spises i skolen. Den skal sætte rammerne for måltiderne på skolen. Mad- og måltidspolitikken kan også sætte fokus på, hvordan mad og måltider kan komme til udtryk i undervisningen.»

Definisjon fra idéheftet Mat- og måltidspolitikk i skoler – hvorfor og hvordan

(Idéheftet kan hentes ned i sin helhet som pdf, det er på dansk og 50 sider)

Store ulikheter i skolemattilbudet i Norden

I Sverige, Finland og på Island er skolene pålagt å tilby et varmt lunsjmåltid til elevene, mens Norge og Danmark mangler lovgivning om skolemat. Alle landene opplever utfordringer med hensyn til elever som ikke får nok og god nok mat i løpet av skoledagen.

Skrevet av Unn Karin Olsen

56 % eller cirka 1,5 millioner av de 2,8 millioner skoleelevene i grunnskolen i Norden har et tilbud om et daglig måltid på skolen. Finland og Sverige har hatt gratis skolelunsj i grunnskolen siden 1940-tallet, mens Island innførte varm skolelunsj så sent som i 2004. Islendingene må betale for lunsjen, som likevel er subsidiert i de fleste kommuner. Matpakke hjemmefra er fremdeles den vanligste løsningen for norske og danske elever. I barneskolen har cirka 95 % av norske elever matpakke, men tallet synker oppover i klassetrinnene.

Retningslinjer er ikke nok

Anbefalinger for skolemåltider finnes i alle de nordiske landene, dog  uten at kvaliteten på måltidet er definert. Undersøkelser viser at kvaliteten på maten varierer mye, og at mange elever, ofte de som trenger det mest, ikke benytter seg av muligheten til å spise. I Sverige dropper ca. 12 % av elevene skolelunsjen daglig. I Finland er det kun 35 % av elevene som spiser alle delene av måltidet og på Island er andelen som benytter kantinen i aldersgruppen 13-16 år bare 40 %. Både Danmark og Norge har utfordringer med elever som ikke spiser matpakken og heller kjøper fast food, søtt bakverk eller andre søtsaker. En viktig suksessfaktor for at skolelunsjen skal bli tilfredsstillende er at lovgivning slår fast at skolemåltidet skal være sunt og næringsrikt. I tillegg må kvalitetssikringsverktøy benyttes og kvaliteten overvåkes av myndighetene. Det fremkommer i rapporten Healthy Choices fra Nordic Network NTP – HO8047 (2010).

Fellesnordiske anbefalinger

Forskerne har identifisert de viktigste hindringene for at barn og unge spiser sunt i skolen:
– at elevene ikke spiser den maten de tilbys
– at budsjettene er så stramme at det påvirker kvaliteten på maten
– at kunnskapen om hvordan retningslinjene kan følges opp blant de som lager maten er for dårlig
– at både politikere og skolemyndigheter mangler respekt for mattilbudet i skolen

Målet med kartleggingen og analysen av de nordiske skolelunsjene var å gjøre sunne valg lettere tilgjengelig for de unge. Det være seg tilbud om flere sunne matprodukter eller sunne skolelunsjer. Forskergruppen som står bak rapporten har laget en liste med anbefalinger til skolene, til myndighetene, til matindustrien og til foreldrene. De har også anbefalt hva slags forskning som bør gjøres videre innenfor det nordiske nettverket og programmet Food for Life.   Rapporten er skrevet på engelsk.

Store ulikheter i skolemattilbudet i Norden

I Sverige, Finland og på Island er skolene pålagt å tilby et varmt lunsjmåltid til elevene, mens Norge og Danmark mangler lovgivning om skolemat. Alle landene opplever utfordringer med hensyn til elever som ikke får nok og god nok mat i løpet av skoledagen.

Skrevet av Unn Karin Olsen

56 % eller cirka 1,5 millioner av de 2,8 millioner skoleelevene i grunnskolen i Norden har et tilbud om et daglig måltid på skolen. Finland og Sverige har hatt gratis skolelunsj i grunnskolen siden 1940-tallet, mens Island innførte varm skolelunsj så sent som i 2004. Islendingene må betale for lunsjen, som likevel er subsidiert i de fleste kommuner. Matpakke hjemmefra er fremdeles den vanligste løsningen for norske og danske elever. I barneskolen har cirka 95 % av norske elever matpakke, men tallet synker oppover i klassetrinnene.

Retningslinjer er ikke nok

Anbefalinger for skolemåltider finnes i alle de nordiske landene, dog  uten at kvaliteten på måltidet er definert. Undersøkelser viser at kvaliteten på maten varierer mye, og at mange elever, ofte de som trenger det mest, ikke benytter seg av muligheten til å spise. I Sverige dropper ca. 12 % av elevene skolelunsjen daglig. I Finland er det kun 35 % av elevene som spiser alle delene av måltidet og på Island er andelen som benytter kantinen i aldersgruppen 13-16 år bare 40 %. Både Danmark og Norge har utfordringer med elever som ikke spiser matpakken og heller kjøper fast food, søtt bakverk eller andre søtsaker. En viktig suksessfaktor for at skolelunsjen skal bli tilfredsstillende er at lovgivning slår fast at skolemåltidet skal være sunt og næringsrikt. I tillegg må kvalitetssikringsverktøy benyttes og kvaliteten overvåkes av myndighetene. Det fremkommer i rapporten Healthy Choices fra Nordic Network NTP – HO8047 (2010).

Fellesnordiske anbefalinger

Forskerne har identifisert de viktigste hindringene for at barn og unge spiser sunt i skolen:
– at elevene ikke spiser den maten de tilbys
– at budsjettene er så stramme at det påvirker kvaliteten på maten
– at kunnskapen om hvordan retningslinjene kan følges opp blant de som lager maten er for dårlig
– at både politikere og skolemyndigheter mangler respekt for mattilbudet i skolen

Målet med kartleggingen og analysen av de nordiske skolelunsjene var å gjøre sunne valg lettere tilgjengelig for de unge. Det være seg tilbud om flere sunne matprodukter eller sunne skolelunsjer. Forskergruppen som står bak rapporten har laget en liste med anbefalinger til skolene, til myndighetene, til matindustrien og til foreldrene. De har også anbefalt hva slags forskning som bør gjøres videre innenfor det nordiske nettverket og programmet Food for Life.  Les listen over anbefalinger i sammendraget (Executive summary) i rapporten her. Rapporten er skrevet på engelsk.