Studie viser sammenheng mellom kost og karakterer

Ungdom som spiser mat med mye folat lykkes bedre på skolen. Det viser en svensk studie som er publisert i tidsskriftet Pediatrics. – Hjernen og de kognitive ferdighetene fortsetter å utvikle seg også i tenårene, men ingen har tidligere undersøkt om inntaket av folat påvirker studiekapasiteten hos ungdommer.

Det uttaler leder av studien, Torbjørn Nilsson, som er professor i biomedisin ved Ørebro Universitetet og overlege ved Universitetssykehuset i samme by. – Dette betyr at maten og måltidsstrukturen i skolen kan spille en viktig rolle for skoleresultatene, sier  Nilsson.

Forskerne sammenlignet blant annet inntaket av folat og karakterer på skolen hos 386 svenske 15-åringer. Sammenhengen mellom et høyt inntak av folat og høye karakterer var tydelig, selv om man korrigerte for andre faktorer, som for eksempel sosial og økonomisk bakgrunn.

– De ungdommene som spiste mye grønnsaker og frukt, hadde høyere inntak av folater. Men hovedkilden for folat var likevel meieriprodukter, ganske enkelt fordi ungdommene inntok så store mengder av disse, forteller Agneta Yngve, professor i ernæring og helsekommunikasjon ved Høgskolen i Akershus. Resultatet av studien viser, i følge forskerne, hvor viktig det er med ordentlig skolemat og gode matvaner i hjemmet for at ungdommene skal få en bra start i livet. Forskerne bak studien håper at folatenes betydning skal tydeliggjøres i de anbefalingene for kost som gis til både foreldre og skole.

Kilde: Forskningsnyheter fra Ørebro Universitet

Folat er et B-vitamin som forekommer i ulike former i mange matvarer, mest i grønnsaker, frukt og bær, belgfrukter, jus og fullkornsbrød. Flere fakta i Matvareguiden.

Ny studie viser sammenheng mellom kost og karakterer

Ungdom som spiser mat med mye folat lykkes bedre på skolen. Det viser en svensk studie som er publisert i tidsskriftet Pediatrics. – Hjernen og de kognitive ferdighetene fortsetter å utvikle seg også i tenårene, men ingen har tidligere undersøkt om inntaket av folat påvirker studiekapasiteten hos ungdommer.

Det uttaler leder av studien, Torbjørn Nilsson, som er professor i biomedisin ved Ørebro Universitetet og overlege ved Universitetssykehuset i samme by. – Dette betyr at maten og måltidsstrukturen i skolen kan spille en viktig rolle for skoleresultatene, sier  Nilsson.

Forskerne sammenlignet blant annet inntaket av folat og karakterer på skolen hos 386 svenske 15-åringer. Sammenhengen mellom et høyt inntak av folat og høye karakterer var tydelig, selv om man korrigerte for andre faktorer, som for eksempel sosial og økonomisk bakgrunn.

– De ungdommene som spiste mye grønnsaker og frukt, hadde høyere inntak av folater. Men hovedkilden for folat var likevel meieriprodukter, ganske enkelt fordi ungdommene inntok så store mengder av disse, forteller Agneta Yngve, professor i ernæring og helsekommunikasjon ved Høgskolen i Akershus. Resultatet av studien viser, i følge forskerne, hvor viktig det er med ordentlig skolemat og gode matvaner i hjemmet for at ungdommene skal få en bra start i livet. Forskerne bak studien håper at folatenes betydning skal tydeliggjøres i de anbefalingene for kost som gis til både foreldre og skole.

Kilde: Forskningsnyheter fra Ørebro Universitet

Folat er et B-vitamin som forekommer i ulike former i mange matvarer, mest i grønnsaker, frukt og bær, belgfrukter, jus og fullkornsbrød. Flere fakta i Matvareguiden

Sjekk skolematen!

Hva spiser egentlig norske barn på skolen? Det er det faktisk ingen som vet. Ennå. Nå skal norske skolebarn hjelpe forskerne med å finne det ut.

Forskere har tidligere undersøkt hva barn og ungdom spiser i løpet av et helt døgn. Andre har talt opp hvor mange som har med seg matpakke på skolen. Men ingen har undersøkt hva skolematen består av! Nå kan norske skoleelever gjøre den jobben – i fellesskap.

I forbindelse med Forskningsdagene i september 2011 ber Norges forskningsråd skoleelever om hjelp. De vil finne ut hva elevene spiser på skolen, ved hjelp av elevene selv. Forskningen er organisert som en rapportering fra elevene. Registreringen av skolematen skal foregå fra 19. september til 8. oktober (uke 38–40). Les mer hos forskning.no