Menneskene gjør hele forskjellen

Engasjerte mennesker er det som avgjør om skolematsordningen fungerer, mener Pär Bergqvist, restaurantkritiker i Sverige.

Pär Bergqvist, tidligere Michelinrestaurant-kritiker, har reist på kryss og tvers i Sverige og besøkt 100 skolerestauranter på ett år. Dette fortalte han om på et seminar i regi av Ny Nordisk Mat i Helsingfors i oktober. Bergqvist er helt entydig på hva som avgjør om skolemåltidet er bra: Det er engasjementet hos menneskene som jobber med dette. Han synes derfor det må legges mer vekt på helheten rundt skolemåltidet enn på selve maten i planleggingen.

Bergqvists oppskrift på å lykkes med servering av mat i skolen:

1 del engasjert kostsjef
1 del engasjert kokk
1 del engasjert rektor
1 del engasjert forelder

Les referat hos Ny Nordisk Mat.

Kristin trenger hjelp

Hvor blir det av den varme skolematen, Kristin, spurte elevene da Kristin Halvorsen besøkte Glemmen videregående skole i Fredrikstad i går.

Kunnskapsministeren var helt klar på at det er umulig å få gjennomslag for skolemåltid nå, uansett hvor mye SV vil. I følge Dagbladet etterlyste hun hjelp fra elevene og mente de burde ta kontakt med Erna Solberg i Høyre og Trine Skei Grande i Venstre. Hun fortsatte:

– Jeg trenger rett og slett bevegelse i de andre partiene på dette. Kan dere ikke starte en kampanje på dette, spør kunnskapsministeren

Hvor blir det av den varme skolematen, Kristin? Dagbladet 8. september 2011

Jenter og gutter spiser ulikt

Kreftforeningen har undersøkt kostholdet hos ungdom mellom 15 og 24 år. Jenter spiser mer frukt og grønnsaker enn gutter. Samtidig går det mer brus hos guttene, mens jentene foretrekker godteri.

Undersøkelsen som er utført av TNS Gallup for Kreftforeningen, bekrefter at det fortsatt er tydelig forskjell på kostholdet hos unge jenter og unge gutter. Fordi vi vet at det er sammenheng mellom kosthold og kreft, er det viktig for Kreftforeningen å følge med på hva de unge spiser. Generalsekretær Anne Lise Ryel slår fast at det er viktig å få grønnsaker og frukt inn som vane tidlig i livet.

– Foreldre har her et viktig ansvar. Samtidig må frukt og grønnsaker bli et daglig innslag i barnehage og skole. Gratis skolefrukt bør utvides slik at det blir et tilbud til alle elever i grunnskolen, sier Ryel.

Med bakgrunn i undersøkelsen har Kreftforeningen satt opp følgende tre prioriterte, målrettede tiltak:

– Unge menn må prioriteres som målgruppe for tiltak som skal fremme gode kostvaner, særlig med tanke på frukt og grønnsaker og brus

– Strukturelle tiltak som gjør det enklere å velge sunt må vektlegges

– Vi må begynne mens barna er små og få inn gode vaner tidlig, noe som på sikt vil motvirke store kjønnsmessige og sosiale forskjeller i helse

Les mer om undersøkelsen på kreftforeningen.no

Første skolerestaurant i Norge

Hundsund skolerestaurant skrev historie som den første i Norge til å følge den svenske modellen for varm lunsjservering. Restauranten åpnet da den nye Hundsund grendeskole sto klar høsten 2008. I tre år har ungdomsskoleelevene og lærerne samlet seg til et felles måltid, noe de er svært fornøyd med.

Skrevet av: Unn Karin Olsen

Responsen fra elever og foreldre på tilbudet om varm mat mot betaling var overveiende positiv fra starten av. Et fåtall elever har valgt å beholde matpakken, mens over 90 prosent har tegnet abonnement til en pris på 35 kroner dagen. Måltidet serveres fra buffé og består av en varmrett, salat, brød og knekkebrød. En standardporsjon er utstilt, men elevene forsyner seg selv. Melk og vann tilbys som drikke.

Elevene spiser mer variert

Undersøkelser blant elevene viser at skolemåltidet gir nye erfaringer og utvidelse av hva  de unge liker. 91 % svarer at de har spist mat de aldri har spist før, mens 66 % svarer at de har spist mat som de ikke har likt før, men som smakte ok nå. Av de fem dagene i uka, serveres det fisk to dager. Grønnsaker serveres daglig og mengden som går med er formidabel. I løpet av skoleåret 2009-2010 var forbruket 12,5 tonn grønnsaker og ca. 2 tonn fisk.

Tenker helse

– Vi gjør vårt ytterste for at barn og unge skal få riktig næring i form av god hjemmelaget husmannskost, sier Liselotte Bjelke, daglig leder ved skolerestauranten, som drives av Snarøya Kvinne- og familielag. Retningslinjene som er tatt i bruk for at næringsinnhold og porsjonsstørrelser skal bli riktig, er de som brukes i Sverige, Bra mat i skolan. Til å planlegge og produsere maten har de ansatt en kokk med kostøkonomutdanning. Ove Andreassen har vært kjøkkensjef helt fra starten av. Med seg har han en kokk. Frivillige fra kvinne- og familielaget har stilt opp for at alle hjulene skal gå rundt.

Liselotte Bjelke er selv svensk og var den som tok initiativ til Stiftelsen Skolematens Venner, som ble startet i 2006. I to år drev hun informasjonsarbeid gjennom stiftelsen, før hun valgte å ta jobben som daglig leder på Hundsund skolerestaurant.

– Alle elever burde få et næringsrikt måltid på skolen hver dag, mener Liselotte Bjelke.

Hundsund skolerestaurant

Reportasje fra åpningen

Svensk verktøykasse for bedre skolemat

Å se til Sverige for å lære mer om skolemåltider, kan være nyttig. Skolmatens Vänner har laget en verktøykasse for arbeidet med mat i skolen.

Den svenske verktøykassen tar selvfølgelig utgangspunkt i en skolehverdag der det finnes servering av skolemåltider og et personale som jobber med maten til daglig. De fleste kommunene har også en eller flere kostsjefer som har ansvar for mattilbudet på en eller flere skoler. For norske kommuner som vurderer å lage et opplegg for matservering i skolene, kan det være mye å lære av erfaringene i Sverige. En mulighet er å reise på befaring for å se løsninger i praksis og snakke med fagfolk. En annen mulighet, som er langt rimeligere, er å ta en titt i verktøykassen og vurdere hva som kan passe inn i en norsk virkelighet.

Et viktig råd – enten skolematsordningen finnes eller skal etableres – er å lage tydelige og målbare måsettinger. Alle trenger et styringsverktøy i arbeidet. Å oppnevne et matråd for skolen, er også en idé som benyttes i Sverige. Et matråd bør bestå av ulike mennesker med forskjellige roller i skolesamfunnet, gjerne også elever, som er engasjert i hva og hvordan i matserveringen. Det gir ressurser og styrker utviklingsarbeidet. Ta en titt i verktøykassen for å få flere ideer!

Vertøykasse 1

Lag en måltidspolitikk for skolen!

Det danske Fødevareministeriet har sammen med organisasjonen Kræftens Bekæmpelse laget et innholdsrikt idéhefte, der de foreslår at hver skole lager sin egen mat-og måltidspolitikk.

Skrevet av Unn Karin Olsen

Undersøkelser av kostholdet hos danske barn viser de samme utfordringer som i Norge: mange barn spiser mye søtsaker og drikker for mye brus. I tillegg får de for lite frukt og grønnsaker i kosten. Dette er den helt konkrete bakgrunnen for at danskene nå har dratt i gang flere prosjekter for bedre mat i skolen. Modellene som tas i bruk er varierte, fra matboder på skolen som selger brødmat, frukt og salat til daglig servering av varme måltider fra buffé. Og nettopp variasjon og kreativitet er det Fødevareministeren har observert på sine skolebesøk. I idéheftet er mange av de modellene som er tatt i bruk beskrevet, og heftet er stappfullt av ideer som er like gode og nyttige i Norge som i Danmark. Er du interessert i å gjøre noe på dine barns skole, kan vi anbefale å gå inn på lenken og les og lær!

Å lage en egen mat- og måltidspolitikk, hva betyr det? Oppfordringen går ut på at hver kommune eller hver enkelt skole skal gjøre jobben med å finne ut hvordan de ønsker å ta ansvar for at barn får et sunnere mattilbud. Hvilke mål vil de sette seg? Hva ønsker de skal serveres og hvordan skal skolen forholde seg til dette?

«En mad- og måltidspolitik er en fælles vedtaget og nedskrevet målsætning om børnenes mad og måltider, mens de er i skole. Politikken skal redegøre for, hvordan skolen forholder sig til den mad, der tilbydes og spises i skolen. Den skal sætte rammerne for måltiderne på skolen. Mad- og måltidspolitikken kan også sætte fokus på, hvordan mad og måltider kan komme til udtryk i undervisningen.»

Definisjon fra idéheftet Mat- og måltidspolitikk i skoler – hvorfor og hvordan

(Idéheftet kan hentes ned i sin helhet som pdf, det er på dansk og 50 sider)

Store ulikheter i skolemattilbudet i Norden

I Sverige, Finland og på Island er skolene pålagt å tilby et varmt lunsjmåltid til elevene, mens Norge og Danmark mangler lovgivning om skolemat. Alle landene opplever utfordringer med hensyn til elever som ikke får nok og god nok mat i løpet av skoledagen.

Skrevet av Unn Karin Olsen

56 % eller cirka 1,5 millioner av de 2,8 millioner skoleelevene i grunnskolen i Norden har et tilbud om et daglig måltid på skolen. Finland og Sverige har hatt gratis skolelunsj i grunnskolen siden 1940-tallet, mens Island innførte varm skolelunsj så sent som i 2004. Islendingene må betale for lunsjen, som likevel er subsidiert i de fleste kommuner. Matpakke hjemmefra er fremdeles den vanligste løsningen for norske og danske elever. I barneskolen har cirka 95 % av norske elever matpakke, men tallet synker oppover i klassetrinnene.

Retningslinjer er ikke nok

Anbefalinger for skolemåltider finnes i alle de nordiske landene, dog  uten at kvaliteten på måltidet er definert. Undersøkelser viser at kvaliteten på maten varierer mye, og at mange elever, ofte de som trenger det mest, ikke benytter seg av muligheten til å spise. I Sverige dropper ca. 12 % av elevene skolelunsjen daglig. I Finland er det kun 35 % av elevene som spiser alle delene av måltidet og på Island er andelen som benytter kantinen i aldersgruppen 13-16 år bare 40 %. Både Danmark og Norge har utfordringer med elever som ikke spiser matpakken og heller kjøper fast food, søtt bakverk eller andre søtsaker. En viktig suksessfaktor for at skolelunsjen skal bli tilfredsstillende er at lovgivning slår fast at skolemåltidet skal være sunt og næringsrikt. I tillegg må kvalitetssikringsverktøy benyttes og kvaliteten overvåkes av myndighetene. Det fremkommer i rapporten Healthy Choices fra Nordic Network NTP – HO8047 (2010).

Fellesnordiske anbefalinger

Forskerne har identifisert de viktigste hindringene for at barn og unge spiser sunt i skolen:
– at elevene ikke spiser den maten de tilbys
– at budsjettene er så stramme at det påvirker kvaliteten på maten
– at kunnskapen om hvordan retningslinjene kan følges opp blant de som lager maten er for dårlig
– at både politikere og skolemyndigheter mangler respekt for mattilbudet i skolen

Målet med kartleggingen og analysen av de nordiske skolelunsjene var å gjøre sunne valg lettere tilgjengelig for de unge. Det være seg tilbud om flere sunne matprodukter eller sunne skolelunsjer. Forskergruppen som står bak rapporten har laget en liste med anbefalinger til skolene, til myndighetene, til matindustrien og til foreldrene. De har også anbefalt hva slags forskning som bør gjøres videre innenfor det nordiske nettverket og programmet Food for Life.   Rapporten er skrevet på engelsk.

Store ulikheter i skolemattilbudet i Norden

I Sverige, Finland og på Island er skolene pålagt å tilby et varmt lunsjmåltid til elevene, mens Norge og Danmark mangler lovgivning om skolemat. Alle landene opplever utfordringer med hensyn til elever som ikke får nok og god nok mat i løpet av skoledagen.

Skrevet av Unn Karin Olsen

56 % eller cirka 1,5 millioner av de 2,8 millioner skoleelevene i grunnskolen i Norden har et tilbud om et daglig måltid på skolen. Finland og Sverige har hatt gratis skolelunsj i grunnskolen siden 1940-tallet, mens Island innførte varm skolelunsj så sent som i 2004. Islendingene må betale for lunsjen, som likevel er subsidiert i de fleste kommuner. Matpakke hjemmefra er fremdeles den vanligste løsningen for norske og danske elever. I barneskolen har cirka 95 % av norske elever matpakke, men tallet synker oppover i klassetrinnene.

Retningslinjer er ikke nok

Anbefalinger for skolemåltider finnes i alle de nordiske landene, dog  uten at kvaliteten på måltidet er definert. Undersøkelser viser at kvaliteten på maten varierer mye, og at mange elever, ofte de som trenger det mest, ikke benytter seg av muligheten til å spise. I Sverige dropper ca. 12 % av elevene skolelunsjen daglig. I Finland er det kun 35 % av elevene som spiser alle delene av måltidet og på Island er andelen som benytter kantinen i aldersgruppen 13-16 år bare 40 %. Både Danmark og Norge har utfordringer med elever som ikke spiser matpakken og heller kjøper fast food, søtt bakverk eller andre søtsaker. En viktig suksessfaktor for at skolelunsjen skal bli tilfredsstillende er at lovgivning slår fast at skolemåltidet skal være sunt og næringsrikt. I tillegg må kvalitetssikringsverktøy benyttes og kvaliteten overvåkes av myndighetene. Det fremkommer i rapporten Healthy Choices fra Nordic Network NTP – HO8047 (2010).

Fellesnordiske anbefalinger

Forskerne har identifisert de viktigste hindringene for at barn og unge spiser sunt i skolen:
– at elevene ikke spiser den maten de tilbys
– at budsjettene er så stramme at det påvirker kvaliteten på maten
– at kunnskapen om hvordan retningslinjene kan følges opp blant de som lager maten er for dårlig
– at både politikere og skolemyndigheter mangler respekt for mattilbudet i skolen

Målet med kartleggingen og analysen av de nordiske skolelunsjene var å gjøre sunne valg lettere tilgjengelig for de unge. Det være seg tilbud om flere sunne matprodukter eller sunne skolelunsjer. Forskergruppen som står bak rapporten har laget en liste med anbefalinger til skolene, til myndighetene, til matindustrien og til foreldrene. De har også anbefalt hva slags forskning som bør gjøres videre innenfor det nordiske nettverket og programmet Food for Life.  Les listen over anbefalinger i sammendraget (Executive summary) i rapporten her. Rapporten er skrevet på engelsk.

Skolelunsj til alle i Sverige

I vårt nærmeste naboland Sverige har «skollunchen» en lang tradisjon. Det er en selvfølge og i dag også et lovpålegg om at kommunen sørger for næringsriktig lunsj i barnehager og skoler.
Ansvaret for skolelunsjen hviler på kommunene, som dekker alle kostnader til et varmt måltid midt på dagen fra barnehagen til og med «gymnasiet», som tilsvarer vår videregående skole. Tall fra 2010 viser at de kommunene som bruker mest penger på skolemåltidet, faktisk investerertre nesten 3 ganger så mye per elev som de som brukte minst. Snittet er ca. 30 kroner per elev per dag, og dette skal dekke både utstyr og personalkostnad, i tillegg til selve maten.

Kostnad per elev per år var i gjennomsnitt 5510 i 2011 i følge SCB (Statistiska Centralbyrån). Samme år oppga kostsjefene i en undersøkelse at 9,48 kroner per dag per elev  i grunnskolen gikk til innkjøp av mat og drikke. I «gymnasiet» var kostøret 11,18 kroner. Undersøkelsen var utført av Skolmatens Vänner.
http://www.skolmatensvanner.se/
http://www.battreskolmat.nu/
http://www.restaurangvarlden.se/Nyhetsarkiv/Arkiv/De-lagar-Sveriges-godaste-skolmat/ – kåring av Sveriges beste skolemat

Maten i ungdomskolen er ikke god nok

Med utgangspunkt i tre ungdomsskoler som har tilbud om mat til elevene, har førsteamanuensis Asle Holthe ved Høgskolen i Bergen vurdert praksis i forhold til myndighetenes retningslinjer for skolemåltidet. Verken lokalene eller maten kan leve opp til de nasjonale målsettingene, mener Holthe.

– Myndighetenes mål for mat i skolen er for uklare og for ambisiøse, sier forsker Asle Holthe. Han viser at kantineordningene er preget av dugnad og at det følger for lite ressurser med retningslinjene. De største utfordringene er dårlige kantine- og kjøkkenlokaler, lav kompetanse og manglende finansiering. For å lykkes, må skoleledelsen stille tilstrekkelig ressurser til rådighet.

Les mer på forskning.no: – For ambisiøse mål for skulemåltid

Bakgrunn:
Førsteamanuensis Asle Holthe ved Høgskolen i Bergen disputerte på Universitetet i Bergen med avhandlinga ”Evaluating the implementation of the Norwegian guidelines for healthy school meals” 30. juni 2010.