Skolemåltidet: Ønske det, men ikke ville det

Regjeringen har en plan om å bidra til ”sunt kosthold, måltidsglede og helse for alle!” Måten vi spiser på truer folkehelsa, og handlingsplanen beskriver hva som er tilstanden, konkluderer og setter offensive mål for de neste fem årene. Dessverre er planen for skolen å gjøre ingenting.

Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-21) (Ref. 1.) ble presentert av intet mindre enn fire statsråder under konferansen Måltidsglede i Stavanger nylig. Mer enn halve regjeringen har signert og tatt eierforhold til planen.

Verdien av måltidet
Én etter én snakket ministrene varmt om verdien av måltidet. Helse- og omsorgsminister Bent Høie mimret om egen barndom: ”Det var én ting som var bedre da jeg var ung, vi satte oss ned og spiste sammen.” Han fortsatte: ”I den travle hverdagen går vi glipp av fellesskapet rundt bordet. Praten er veldig viktig; måltidet er å bli mett og bli sett.”

Skolematens Venner kunne ikke ha sagt det bedre. Høie beskriver kjerneverdier i et godt og meningsfullt liv for både store og små, der det felles måltidet bidrar til å dekke grunnleggende behov for å bli sett, for sosial tilhørighet og trygghet. Selv om Helsedirektoratet i kunnskapsgrunnlaget for handlingsplanen etterlyser forskning på effektene av måltidet, må allmennmenneskelig erfaring gjennom tusenvis av år, kunne tillegges en viss vekt. Både den nye handlingsplanen og Folkehelsemeldingen fra 2015 beskriver måltidet som grunnlag for gode levevaner, omsorg, mestring og trivsel.

Helseministeren anerkjenner at vanlige familier i dag sliter med å samles rundt middagsbordet. Selv om både mor og far skulle ha de beste intensjoner, ender vi ofte i kompromisser som å spise frokost etter hverandre og middag med blikket festet på en skjerm. Mange barn vokser opp med begrenset erfaring med å sitte rundt et bord, spise med bestikk og prate med voksne om smått og stort. Slik svekkes både sosialiseringen og omsorgen, og barn blir i altfor stor grad overlatt til å gjøre sine egne valg av mat.

Altfor mange mangler niste
Stadig flere barn kommer på skolen uten niste. 96 % av 8-11-åringer hadde niste i 2004, 89 % i 2013 (Tall fra melk.no 2014.) Opplæringsloven (§ 9a-1) slår fast at ”alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring”. De færreste barneskoler har matservering og heller ikke mat tilgjengelig til elever som kommer uten. Her forsømmer kommunene seg grovt og har gjort det i flere tiår. Hvor lenge kan vi leve med at tusenvis av barneskolebarn må klare seg hele skoledagen uten mat? Og hvor mange årganger av 15-16-åringer skal forventes å holde orden på sitt eget kosthold med en hundrelapp i lomma?

”God mat og gode måltider kommer ikke av seg selv. Derfor trenger vi en handlingsplan for bedre kosthold”, skriver regjeringen. Intensjonene er de aller beste. Men hva hjelper det med prisverdige mål om å øke frukt- og grøntspisingen, om virkemidlene mangler? For det er lite nytt i vente for barn i skolen. Frivillig abonnement på melk og frukt er langt fra nok. Status for abonnementsordningen for frukt er at drøyt 10 prosent av elevene er med (Ref. 1. s. 33). Deltakelsen og fruktspisingen har stupt etter at Høyre og Frp i regjering fjernet gratisordningen i skoler med ungdomstrinn.

Skolemåltider virker
Ute i skolene møter vi rektorer og kantineledere som forteller at det er verre å få til gode måltider etter at tilskuddet som ga gratis frukt falt bort. Men de gir seg ikke. De kan nemlig rapportere om at skolehverdagen forandres med felles måltider. Heller enn å bruke tid på å løse konflikter, kan rektorene spise lunsj med elevene! Inkluderende måltidsløsninger tvinger seg fram, slik vi kunne se i Dagsrevyreportasjen fra Varhaug skole 7. mars. Flere skoleeksempler finner du hos Nasjonalt Senter for mat, helse og fysisk aktivitet.

Om vi virkelig skal nå målene for kostholdet i befolkningen, må barns kosthold bli tatt på alvor der vi når alle, i skolen. Ungene må lære å lage mat – altså trengs det en styrking av Mat og helsefaget. Og vi må tilby et sunt, daglig måltid til alle. Slik kan elevene få variert mat, med mer grønnsaker og fisk, og lære å like det som er bra for dem.

Store penger å spare
Beregninger Helsedirektoratet har gjort viser at den potensielle gevinsten av at hele befolkningen følger kostholdsrådene er på 154 milliarder kroner per år (1 s. 6) Noen av disse helsekronene kan anvendes på en lagt bedre måte gjennom organiserte og sunne skolemåltider til alle. Betimelig nok er Folkehelse og livsmestring et fagovergripende tema i planen for fornyelse av kunnskapsløftet (Meld.St. 28 (2015-16)). Mitt tips: Skolemåltidet er virkemidlet som vil sette fart på livsmestringen!

Det virker som Bent Høie har erkjent at et felles måltid i skolen vil ha vidtrekkende betydning både for skolen og for kostholdet i befolkningen. Han og Høyre vil bare ikke gjøre noe med det. De velger en oppskrift for status quo. Om vi skal følge denne regjeringens kostholdsplan, vil det ta flere generasjoner før vi får et forsvarlig mattilbud i skolen. Dette holder ikke, Høie!

Referanse:

  1. Handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021), Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle! Departementene. I-1177 B. 2017 pdf