Nærmere skolemåltid med ny regjering

Tre partier har satt skolemåltidet på programmet etter vårens landsmøter. En enighet mellom Sp, SV og Ap kan gi en storsatsing på folkehelse etter valget. Et sunt, felles måltid i skolen er det som skal til.

På et seminar på Frydenberg skole i Oslo den 7. juni hadde Stiftelsen Skolematens Venner samlet politikere fra de tre ”skolematpartiene” til en avklaring om hva de faktisk går inn for. Mens SV vil ha et gratis måltid i grunnskolen, åpner Sp og Ap for en egenandel fra foreldrene. Alle de tre partiene ser på skolen som en arena for sosial utjevning. At elevene faktisk får et tilbud om sunn mat i løpet av skoledagen er en felles prioritering.

Skolemåltid er folkehelse
– Et måltid om dagen er den beste investeringen vi kan gjøre for folkehelsa. Det var svaret vi fikk, da Arbeiderpartiets helsepolitikere spurte ekspertene, forteller Ruth Grung, medlem av Helse- og omsorgskomiteen. Svaret har ført til at skolematen er løftet inn på Arbeiderpartiets program, som et tiltak for forebyggende helse. Dermed hører skolemåltidet naturlig hjemme på helsebudsjettet, fastslår Grung.

Enige om mye
Et ”enkelt måltid” er formuleringen i Arbeiderpartiets program. I praksis betyr det et brødmåltid. Både Aisha Naz Bhatti, Senterpartiets førstekandidat i Oslo, og SVs Kari Elisabeth Kaski sluttet seg til å starte med brødmat, frukt og grønt. De praktiske utfordringene med skoler som mangler kjøkken og spiseplass, gjør at det er dette som er realistisk på kort sikt. Så kan det være noen kommuner som tilbyr varm mat helt fra starten, eller at ordningene utvikler seg etter hvert. En trinnvis innføring er noe alle ser for seg. Å gjeninnføre skolefruktordningen som den sittende regjeringen fjernet, kommer høyt på prioriteringslista hos alle de tre partiene.

Nærmere skolemåltid
– Når Arbeiderpartiet har programfestet skolemåltidet, er vi litt nærmere målet, sier leder i Skolematens Venner Harald Osa. – Vi vet det vil ta tid før alle skoler er med, men det er desto viktigere å få et vedtak som setter fortgang i prosessen. Staten må bidra med midler så vi kommer i gang. Ungene fortjener et skikkelig måltid på skolen, mener Osa.

At elevene ønsker seg skolemåltider, og aller helst varm mat, har lenge vært kjent. I en fersk landsdekkende undersøkelse gjennomført av Norstat for Mills, sier 64 prosent av foreldrene at de ønsker seg en ordning med helt eller delvis subsidiert skolemat. De tre skolematpartiene har dermed et flertall av foreldrene med seg.

Foto: Elisabeth Strøm

 

 

 

Ja til skolemåltid! Aisha Naz Bhatti, Sp, (f.v.), Kari Elisabeth Kaski, SV, og Ruth Grung, Ap, vil jobbe for et måltid i skolen. Harald Osa og Skolematens Venner vil ikke gi seg før det er på plass.