Er matpakken en verneverdig tradisjon?

I sytti år har svenske skolebarn spist sitt varme lunsjmåltid rundt bordet i matsalen. På vår side av Kjølen har vi nesten like lenge hentet fram matpakken og fortært den raskest mulig ved pulten.

For et stort flertall av elevene i barneskolen, fungerer dette noenlunde etter forutsetningene. Etter hvert som elevene blir eldre, faller flere og flere fra. Tre av ti ungdomsskoleelever har ikke med seg mat, og en god del matpakker ender uspiste, av ulike grunner. Noen finner andre løsninger, på eller utenfor skolen. En vaffelplate med iste eller kebab og cola er eksempler på hva ungdommer velger, slik vi så i Helsedirektoratets skolematkampanje i fjor. Vaflene kommer kanskje fra kantina, kebaben utenfra. Og har eleven først mulighet til å forlate skolen i spisefri, kan det lett gå med femti til hundre kroner. Per dag. Og det uten at maten er tilfredsstillende.

Under et studiebesøk i Sverige, var det en skolebyråd som spurte meg: Hva gjør dere når en tolvåring ikke har med seg mat på skolen? – Ingenting, svarte jeg. For på skolen finnes det neppe noe tilbud, hvis ikke læreren har en pakke knekkebrød i beredskap. – Men det går jo ikke, sa den svenske byråden, det er jo barbari! Barn må ha mat for å fungere, slo hun fast. Ille berørt svarte jeg, at mat i skolen, det er foreldrenes ansvar, sånn er det hos oss.

Hva er konsekvensene av at barn ikke får mat mens de er på skolen, eller spiser noe som gir rask blodsukkerstigning og er borte like fort? Verst er det for det enkelte barnet, når skoleprestasjonene og helsa rammes, men det går også utover de andre, både læringssituasjonen i klasserommet og miljøet på skolen preges av de som ikke får det de trenger.

Når en skole begynner med felles måltider, er bedre trivsel det første som kan observeres. Rektorer forteller at elevene blir blidere og mer inkluderende, det blir mindre mobbing og konflikter. Lærerne forteller at elevene er mer konsentrerte i timene og orker mer på slutten av dagen. Et organisert skolemåltid betyr tilgang på sunn mat til alle og har alle de sosiale fordelene med å spise et måltid sammen. Er det ikke snart på tide at vi utnytter den kunnskapen vi har og skaper en ny tradisjon? En tradisjon som tar vare på barna og skaper bedre oppvekstvilkår og bedre skole.

En nesten lik utgave av denne kronikken ble trykket i Kjøkkenskriveren nr. 1-17

Økonomiprofessor Kalle Moene tok til orde for skolemåltidet i skoledebatten i Arendal nylig. Les saken hos Fagbladet.

– Det er viktig å snakke om den usynlige store gevinsten vi vil få om vi innfører mat i skolen