Hvordan kan vi finansiere skolematen?

Av seniorforsker Einar Risvik, Nofima Mat

Norske kommuner har jevnt over så dårlig økonomi at det er utopi å tro at de kan stille penger til disposisjon som vil kunne dekke et skolemåltid for alle barn i landet. De få kommunene som har penger nok har allerede gjort det og de som trenger skolemåltidet mest har antakelig minst penger å avse. Derfor må vi lete etter en ny modell som kan stable midler og ressurser på beina, nok til at måltidet blir både godt og riktig.

I RissaMat-prosjektet tester vi ut en modell som vi kaller 4H, eller 4 helix modellen. Det betyr at vi har tatt utgangspunkt i at foreldre kan være villige til å betale noe for et skolemåltid hvis de oppfatter at dette gir like stor verdi for familien som matpakken koster. Vi har tatt utgangspunkt i at dette i dagens valuta kan være omtrent 25 kroner. Et skolemåltid koster imidlertid ganske mye mer, for de 25 kronene vil neppe dekke mer enn råvarene man trenger. I prinsippet er det samme tankemodell som man bruker i mange bedrifter hvor de ansatte betaler for råvarene, mens bedriften holder lokaler og arbeidskraft i kantinen. Hvis man bruker samme regnestykke, men flytter rundt på ressursene slik at råvarene blir billigere kan noe av midlene fra foreldrebetaling gå til lønnsutgifter, men neppe nok.

Resten av ressursene kan komme i en kombinasjon av naturalia og arbeidskraft fra flere kilder. Naturalia kan være billigere råvarer fra produsenter som har «krokete» gulrøtter, eller andre råvarer som de ikke får levert til næringslivet til full pris. Mye av dette kastes i Norge i dag, derfor må vi kunne lage et samfunnsregnskap på nytteverdien av disse råvarene hvis de kan brukes i skolekantiner til en sterkt redusert pris. Tilsvarende kaster matvarekjedene og butikkene store mengder mat som fortsatt er fullt brukbar. Med litt god planlegging og et egnet dataverktøy må det være enkelt for skoler, bedrifter og butikker å planlegge bruk og henting for bruk i skolekantiner. Med litt hjelp er jeg sikker på at noen gode lærere kan lage et godt pedagogisk opplegg rundt dette slik at det kan gå rett inn i læreplanen som et praktisk opplegg og læring om hvordan bærekraftøkonomien kan fungere i praksis.

Arbeidskraft er kanskje det dyreste man kan kjøpe i Norge, men mange står i dag utenfor arbeidsmarkedet og trenger noe å gjøre. Vi har mange nye landsmenn som trenger en læringsarena for norskopplæring og det norske arbeidsmarkedet, hva er bedre for dette enn en skole? I dag har vi også mange med restarbeidsevne og som trenger kortere dager, tilrettelagte oppgaver og grader av fleksibilitet. En lunsj i en skolekantine er et perfekt sted og skolen er godt vant med fleksibel arbeidstid hos sine ansatte. Den raskest økende ressursen når det gjelder arbeidskraft er pensjonistene. Mange av disse er også organisert i lag og foreninger fra før og frivilligheten står for store bidrag i det norske samfunnet allerede. Frivilligheten har lenge bidratt sterkt til idretten, men ikke alle som ønsker å bidra vil se idrett som sitt førstevalg. Derfor er det store ressurser der ute tilgjengelig, bare de ikke blir overutnyttet. Det er viktig å tenke bruk at frivilligheten som en «gi og ta» arena. Mange pensjonister vil gjerne bidra litt, men også ha noe tilbake for innsatsen. Dette trenger ikke være penger, men en sosial arena som forebygger ensomhet og som samtidig reduserer behovet for sosiale hjelpetiltak.

Modellen vi kaller 4 helix krever et avansert samspill mellom det offentlige, næringslivet, frivilligheten, støttet av kompetansemiljøene som kan være med å bidra til å finne løsningene. Det krever også at man er villig til å heve seg over sin egen lille silo for å se på utfordringene i samfunnet som helhet. Mye krever også at bidrag som kostnadsføres helt forskjellige steder og på forskjellige måter klarer å spille sammen mot samme mål. Hvis jeg ikke tar helt feil er det den største utfordringen vi har i dag.

Innlegget ble først publisert på Einar Risviks blogg på forskning.no 3. januar 2018

Les også: Integrer maten i den pedagogiske plattformen for skolen!

 

København tilbyr sunn skolemat

– Vi er like ved å drukne i vår egen suksess, sier Dorthe Dybro, leder av EAT-kjøkkenet i København. Siden kommunen åpnet skolematordningen som har fått navnet EAT, i 2009, har interessen og bestillingene økt år for år. Nå ligger produksjonen i storkjøkkenet på mellom 5000 og 7000 porsjoner per dag, og kjøkkenet har nådd taket.

Vi sitter i EAT-boden på Nørrebro Park skole og har fått møte sentrale personer i den kommunale skolematordningen i København. I den enkle kjøkkenet like ved pakker en gruppe elever fra sjette klasse mat i termokasser, som skal hentes til klasserommene før lunsjpausen. Maten er i hovedsak produsert dagen før og levert på skolen på kvelden. Tilbehør som ris og pasta lages i EAT-boden på skolen for å være så nylaget som mulig. Det samme gjelder fersk fisk og dagens sandwich, som skal ha best mulig kvalitet. De to varmrettene på dagens meny er blant de aller mest populære: en tomatsuppe med pizzabolle ved siden av og fiskepai servert med ertepuré. Etter å ha smakt på lunsjrettene, forstår vi hvorfor de er på topp: dette er retter som virkelig smaker!
(Teksten fortsetter under bildene.)

At Nørrebro Park skole er en EAT-skole, vises tydelig på veggen ute. Fotoe: Elisabeth Strøm

 

 

Fiskepai med erterpuré er populært.
Foto: Unn Karin Olsen

 

 

 

 

 

 

 

 

De eldste elevene kan velge å spise i Mad-boden. Foto: Unn Karin Olsen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mat på alle skoler

Politikerne i København bestemte for snart ti år siden at det skal være sunn skolemat på alle folkeskoler i kommunen. 44 skoler får nå mat fra sentralkjøkkenet og i gjennomsnitt bestiller 25 prosent av elevene noe fra menyen. Ofte blir de utsolgt, fordi kapasiteten er sprengt. Da må elevene enten ha matpakke eller kjøpe mat utenom skolen, noe bare de eldste får lov til. Fremdeles er matpakke hjemmefra det vanligste ved grunnskolene i Danmark, akkurat som i Norge. En rekke danske kommuner er i gang med innføring av skolemåltider. – I København bestiller en gjennomsnittselev kanskje mat fra EAT én gang i uken og har matpakke resten av tiden, anslår Astrid Dahl, som er spesialkonsulent i Børne- og Ungdomsforvaltningen. EAT er en løsning for skoler som ikke har plass til storkjøkken. Den store forskjellen er at sunn mat er tilgjengelig på skolen hver eneste dag.

Les om EAT-historien (på dansk)

Ferdigretter er bannlyst

Et nytt produksjonskjøkken er under planlegging, men det vil ta flere år før det kan stå klart. I mellomtiden har kjøkkensjef og gastronomisk ansvarlig Søren Buhl Steiniche mange oppgaver og ambisjoner. Han skal sikre at maten er sunn, velsmakende og blir likt av elevene.
– Kjøkkenet skal være kreativt, sier Steiniche. De 25 ansatte vet utmerket godt at de lager mat for unge mennesker. Ferdigretter er bannlyst. Selve menyen er sesongbetont, og både utvalget av grønnsaker og smaken på maten skal utfordre elevene. Er det tid for blomkål, finner kokkene mange måter å bruke den på, slik at de kan variere smak og konsistens.
– Maten skal ha en oppdragende effekt, presiserer kjøkkensjefen, og legger til at også kjøkkenpersonalet bidrar til at måltidet skal være et grunnlag for læring. Det er laget pedagogisk materiell som lærene kan bruke i klassen.

Nær heløkologisk

Det ambisiøse fellesmålet på 90 prosent økologisk mat i kommunale har de allerede nådd. EAT har passert 95 prosent! Vi som kommer fra Norge undrer på hvordan det er mulig, hvor finnes alle disse økologiske varene? Søren forteller at det er en prosess, der tilgangen øker stadig vekk. Med sitt store volum er EAT med og påvirker de danske produsentene. Det meste av det EAT-kjøkkenet etterspør, kommer på markedet etter hvert.

Gjennomarbeidet

EAT-konseptet var godt planlagt og gjennomarbeidet før det ble satt i drift. En fargerik felles profilering går igjen på alle skolene og i elevenes arbeidsantrekk. Skolene har fått en matbod – et mottakskjøkken med kjølekapasitet og konveksjonsovner, ofte også sittearealer for de eldste elevene. De fleste EAT-boder har en kokk eller kjøkkenassistent i deltidsstilling, som sammen med elever sørger for oppvarming, porsjonering, pakking, smøring og produksjon av tilbehør. Maten pakkes etter bestillingslister til hver klasse, først i engangsemballasje og så i termokasser. Å lære elevene det nødvendige om hygiene og håndtering av mat er en viktig del av EAT. Det er også et mål at elevene skal være stolte av at skolen er en EAT-skole. Her spiller profileringen en viktig rolle.

Bildetekst hovedbilde:

Leder Dorthe Dybro har vært med på EAT-eventyret i fem år og synes det er en fantastisk ordning. Nå er etterspørselen så stor at det haster med å få på plass et nytt kjøkken med større kapasitet. Foto: Elisabeth Strøm

EAT MANIFEST:
(ikke oversatt)

  • EAT er frisklavet og består af minimum 90 % økologiske råvarer
  • EAT laves ’fra bunden’ og med stort fokus på tilsmagning
  • EAT afspejler skiftende årstider og gastronomiske traditioner
  • EAT er tilpasset Københavns forskellige kulturer og præferencer
  • EAT’s ernæring bygger på NNR og Anbefalinger for skolemad
  • EAT’s måltidsstandard sikres via guides, vejledning og opkvalificering
  • EAT er et unikt koncept med et stærkt og synligt brand
  • EAT involverer elever og tilbyder læringsforløb
  • EAT udvikler sig fortsat – i samarbejde med elever og eksterne aktører
  • EAT er en uddannelsesinstitution og praktiksted – også særligt tilrettelagte forløb

FAKTA OM EAT:

Per i dag er det 44 EAT-skoler med mottakskjøkken (en såkalt EAT-bod)
Ca. 6000 porsjoner lages på sentralkjøkkenet daglig
I gjennomsnitt bestiller 25 % av elevene mat på en vanlig dag
Maten bestilles og betales av foreldrene på nett
De kan bestille mat alle dager eller enkeltdager
Det er to varmretter og én sandwich å velge mellom
Maten spises i klasserommet
Pris per dag: 22 danske kroner

Felles for EAT og MAD-skolene:

  • Krav om minst 90 prosent økologiske råvarer
  • Foreldre kan søke om et økonomisk tilskudd ut fra inntekt og antall medlemmer i husstanden. De som tjener aller minst får hele kostnaden dekket.

Les mer om MAD-skolene.

 

MAD-skolene: skolemat på timeplanen

Elever og kokker jobber side om side i matskolene; dagens skolelunsj er på gang. Først kommer 150 av de yngste elevene for å spise sin varme lunsj. Så følger mellomtrinnet og til slutt de eldste. For at dette skal gå rundt, må skolematen inn på timeplanen.

På MAD-skolene er det vanligvis elever fra 5., 6. eller 7. trinn som lager maten, sammen med profesjonelle kokker. De deltar i produksjon, servering, oppvask, evaluering etc. Noen steder er planlegging av menyen, beregning av mengder og lignende en del av kjøkkenarbeidet. Skolene er ulike i størrelse og plass, og det skal være rom for forskjellighet i det pedagogiske opplegget. Maten bestilles av foreldrene for én måned om gangen og 60-90 prosent av elevene deltar.

Både kjøkkensjef og rektor har stor tro på matskolen.

På Gasværksvejen skole møter vi kokken Hermann, som er på fornavn med alle, og har vært kjøkkensjef for Mad-skolen på Vesterbro siden starten. I dag er det elever fra 4. klasse som bemanner kjøkkenet, sammen med det faste personalet, i alt tre kokker, en faglærer og en ernæringsassistent. Etter å ha vasket og ryddet setter de seg ned sammen og får en matbit. Lunsj spiste de før de andre elevene kom, og den lange arbeidsøkta har gjort dem sultne igjen. Denne uken har elevgruppen kun matkunnskap – tilsvarende vårt mat og helsefag. Praksisen lærer de i kjøkkenet og teorien i klasserommet.

– Vi har valgt å bruke penger på kokker med stor kompetanse, forteller kjøkkensjefen. Det gir mye kreativitet i kjøkkenet.

Holder menyen hemmelig!

Menyen legges ikke ut på skolens nettsider før uken etter at maten er spist.

– Vi vil være utfordrende heller enn ”pleasende”, sier kjøkkensjefen og utdyper litt av filosofien bak Mad-skolene slik: når man ikke har noen forventninger, overgir man seg og blir nysgjerrig. Vi vil at elevene skal spise det de får, tørre å prøve og finne ut om de liker. Dagens meny er røsti- og rødbetekake med crème fraîche og grønn salat. Det er ganske ofte vegetariske retter og slett ikke de klassiske barnerettene. Det gjelder å utfordre elevene og utvide smaksrepertoaret.

Blåskjell er en favoritt

– Muslinger (blåskjell på norsk) er blitt en ”hype” av en eller annen grunn, forteller Hermann. Skolens 550 elever fra 0. til 9. trinn spiser i tre omganger. Nærmere 400 av dem har abonnement på mat, de andre spiser matpakke. – Vi serverer bare én rett, og mest hverdagslig og alminnelig mat, men ofte med spennende ingredienser. Maten skal smake! presiserer kjøkkensjefen. – Barn liker mye mer enn vi voksne tror.

Maten endrer skolens kultur

Skolens leder Marianne Risager Hansen påpeker at man må finne en balanse mellom å utfordre elevenes matmot og det de liker og kjenner. I så måte er aldersspennet en utfordring. De yngste er gjerne mest modige.

Hun fremhever også samtalen om maten som viktig, og at det å spise med elevene er en ny rolle for lærene. Det krever at de er litt familiære, bygger nye relasjoner til elevene. Matskolen endrer skolens kultur, mener rektor.

– Det viktig at personalet er med på ideene, fortsetter hun. – Her var skolen ganske ny og det var enkelt å komme i gang. Vi har hatt hele dager med mat og pedagogikk, der også lærerne lærer om smak og om sansene våre. Noen av lærerne synes det blir litt mye som handler om mat og savner det tapte lærerværelset. Men i det store og hele klarer vi å skape en mening i det vi har bestemt, og ser på måltidet som en pedagogisk mulighet. Når det nå skal bygges ny skole, ville politikerne vurdere på nytt om vi skulle ha kjøkken. Da ble det opprør blant lærere og foreldre ; de vil beholde matskolen.

Selv er rektor klar på at det er godt for elevene å gå på en matskole. Det er motiverende for de mer praktiske elevene som opplever mestring i kjøkkenet, og måltidsfellesskapet har flere effekter. – Det sier seg egentlig selv, jo mer man bygger fellesskap, jo mer tar man seg av hverandre, avslutter Marianne Risager Hansen.

Setter farge på dagen-Gasverkvejen skole

Lønner det seg å satse så mye på maten?

Å bygge et fullt utstyrt storkjøkken koster mange millioner og er en stor investering for kommunen. Politikerne i København har valgt å investere nå for å spare siden. De vet imidlertid ikke hva innsparingen vil bli, i form av bedre folkehelse, bedre læringsresultater og så videre. Så langt er det 12 matskoler med eget kjøkken og flere kommer neste år. Det betyr at de som styrer har tro på konseptet.
Underveis har det vært kritikk mot investeringene kommunen har lagt i satsingen. Kostnadene for EAT-måltidene har blitt høye, særlig i faser da få elever på en skole har vært med på ordningen. Det er en utfordring å få ungdomsskoleelevene til å velge denne maten, når alt mulig annet er tilgjengelig rundt skolen.

– Politikerne ser at man får mer igjen for de ekstra driftskostnadene på drøyt 500.000 til matskolene, forteller Astrid Dahl. På Gasværksvejen skole går ca. en halv million av skolens budsjett til driften av kjøkkenet. I tillegg betaler foreldrene ca. 20 kroner per dag.

FAKTA OM MATSKOLER:

  • Det er 12 Mad-skoler i København
    Antallet vil øke til 16 i 2018
  • Matskolene har eget produksjonskjøkken og spiseområde
  • Elevene er med i kjøkkenet
  • Maten inngår i det pedagogiske arbeidet, dog litt ulikt fra skole til skole
  • Maten bestilles og betales for 1 måned om gangen
  • Pris per dag: 18-23 danske kroner

Felles for EAT og MAD-skolene:

  • Krav om minst 90 prosent økologiske råvarer
  • Foreldre kan søke om et økonomisk tilskudd ut fra inntekt og antall medlemmer i husstanden. De som tjener aller minst får hele kostnaden dekket.

Les mer om EAT: København tilbyr sunn skolemat

København kommune har skapt EAT, der noen skoler er EAT-skoler med mat fra felleskjøkken og noen er MAD-skoler, som produserer maten selv. Kunne dette passe hos oss?

Leder i Skolematens Venner Harald Osa:
– Ja, det mener jeg. Vi ser at Danmark og Norge har hatt den samme tradisjonen med medbrakt mat og har mange av de samme utfordringene, derfor kunne vi gjøre noe lignende. Få maten utenfra der det ikke er plass til kjøkken og spiseområde på skolen, og lage den på skolen, der det går an. Men det er mange mulige løsninger for å få til skolemåltider. Det viktigste er at barn får oppleve gleden ved å spise sammen og får sunne måltider hver dag.

 

Først ute med gratis varm lunsj

Vega: Offisiell åpning av gratis skolelunsj.
De 141 elevene på Vega barne- og ungdomsskole får et gratis, varmt skolemåltid hver dag fra dette skoleåret. Denne uka ble ordningen offisielt åpnet. Vi gratulerer både politikere og elever med et flott tiltak!

Brønnøysunds Avis har dekket begvenheten og gitt oss lov til å legge ut saken som pdf. Alle bilder og tekst: Hildegunn Nielsen
Vega-2017-11-03_Broennoeysunds_Avis

Er matpakken en verneverdig tradisjon?

I sytti år har svenske skolebarn spist sitt varme lunsjmåltid rundt bordet i matsalen. På vår side av Kjølen har vi nesten like lenge hentet fram matpakken og fortært den raskest mulig ved pulten.

For et stort flertall av elevene i barneskolen, fungerer dette noenlunde etter forutsetningene. Etter hvert som elevene blir eldre, faller flere og flere fra. Tre av ti ungdomsskoleelever har ikke med seg mat, og en god del matpakker ender uspiste, av ulike grunner. Noen finner andre løsninger, på eller utenfor skolen. En vaffelplate med iste eller kebab og cola er eksempler på hva ungdommer velger, slik vi så i Helsedirektoratets skolematkampanje i fjor. Vaflene kommer kanskje fra kantina, kebaben utenfra. Og har eleven først mulighet til å forlate skolen i spisefri, kan det lett gå med femti til hundre kroner. Per dag. Og det uten at maten er tilfredsstillende.

Under et studiebesøk i Sverige, var det en skolebyråd som spurte meg: Hva gjør dere når en tolvåring ikke har med seg mat på skolen? – Ingenting, svarte jeg. For på skolen finnes det neppe noe tilbud, hvis ikke læreren har en pakke knekkebrød i beredskap. – Men det går jo ikke, sa den svenske byråden, det er jo barbari! Barn må ha mat for å fungere, slo hun fast. Ille berørt svarte jeg, at mat i skolen, det er foreldrenes ansvar, sånn er det hos oss.

Hva er konsekvensene av at barn ikke får mat mens de er på skolen, eller spiser noe som gir rask blodsukkerstigning og er borte like fort? Verst er det for det enkelte barnet, når skoleprestasjonene og helsa rammes, men det går også utover de andre, både læringssituasjonen i klasserommet og miljøet på skolen preges av de som ikke får det de trenger.

Når en skole begynner med felles måltider, er bedre trivsel det første som kan observeres. Rektorer forteller at elevene blir blidere og mer inkluderende, det blir mindre mobbing og konflikter. Lærerne forteller at elevene er mer konsentrerte i timene og orker mer på slutten av dagen. Et organisert skolemåltid betyr tilgang på sunn mat til alle og har alle de sosiale fordelene med å spise et måltid sammen. Er det ikke snart på tide at vi utnytter den kunnskapen vi har og skaper en ny tradisjon? En tradisjon som tar vare på barna og skaper bedre oppvekstvilkår og bedre skole.

En nesten lik utgave av denne kronikken ble trykket i Kjøkkenskriveren nr. 1-17

Økonomiprofessor Kalle Moene tok til orde for skolemåltidet i skoledebatten i Arendal nylig. Les saken hos Fagbladet.

– Det er viktig å snakke om den usynlige store gevinsten vi vil få om vi innfører mat i skolen

 

Flertall for organisert skolemat

Kun tre av ti vil beholde en matpakkeordning som i dag, viser en undersøkelse gjennomført av Opinion AS for bladet I skolen. Rundt 60 prosent ønsker seg enten gratis skolemat betalt over skatteseddelen eller de kan tenke seg å betale en egenandel. Aller mest positive til en offentlig skolematordning er nordlenningene, men det er et flertall i hele landet.

Les saken om skolemåltidet i den digitale utgaven av I skolen nr 5-17 her.

Kantina som samfunnsøkonomi

Det er rett og slett god samfiunnsøkonomi å drive kantine slik det gjøres på Frydenberg skole.

På seminaret i regi av Skolematens Venner i begynnelsen av juni fortalte assisterende rektor Jan Roar Svendsli at den populære kantina på skolen drives av NAV i bydelen. En avtale mellom NAV og skolen kommer begge parter til gode, og ikke minst er det god samfunnsøkonomi, i følge Svedsli.
Grünerløkka bydel har ansatt to kokker som er ansvarlig for driften av kantina, samtidig som de har inntil åtte personer i arbeidstrening. Når bydelen tar kostnadene med arbeidskraft gjennom arbeidstreningsprogrammet, kan elevene få nylaget, variert og sunn mat til en meget fordelaktig pris. En porsjon varm mat, som dagens fiskegrateng for eksempel, koster 15 kroner.

Kantina på Frydenberg er fast arbeidsplass for to kokker og arbeidstrening for inntil åtte. Foto: Elisabeth Strøm

Kantineleder Anders Sjøblom ( t.h. på bildet) forteller at det er flere av de som har deltatt i arbeidstrening på Frydenberg, som har gått over i ordinært arbeid. Bare én eneste ung person som tjener egne penger og betaler skatt, er mange millioner spart for samfunnet. Sjøblom mener kantina på Frydenberg har lønnet seg for samfunnet de fem årene den har vært i drift.

Et samlingssted
For elevene er kantina navet i skolehverdagen. Det er her de møtes i friminuttene, enten det er tid for mat eller ikke. Noen begynner dagen med frokost her, mens andre får mat fra kantina når de møtes på ungdomsklubben vegg i vegg på ettermiddagen. – Elevene er stolte av kantina, sier Jan Roar Svensli, det er den de forteller om først, når de snakker om skolen sin, og det er kantina Frydenberg skole er kjent for. Den er blitt en del av identiteten til skolen og elevene.

Les også: Kjempegod skolemat på Frydenberg skole

Nærmere skolemåltid med ny regjering

Tre partier har satt skolemåltidet på programmet etter vårens landsmøter. En enighet mellom Sp, SV og Ap kan gi en storsatsing på folkehelse etter valget. Et sunt, felles måltid i skolen er det som skal til.

På et seminar på Frydenberg skole i Oslo den 7. juni hadde Stiftelsen Skolematens Venner samlet politikere fra de tre ”skolematpartiene” til en avklaring om hva de faktisk går inn for. Mens SV vil ha et gratis måltid i grunnskolen, åpner Sp og Ap for en egenandel fra foreldrene. Alle de tre partiene ser på skolen som en arena for sosial utjevning. At elevene faktisk får et tilbud om sunn mat i løpet av skoledagen er en felles prioritering.

Skolemåltid er folkehelse
– Et måltid om dagen er den beste investeringen vi kan gjøre for folkehelsa. Det var svaret vi fikk, da Arbeiderpartiets helsepolitikere spurte ekspertene, forteller Ruth Grung, medlem av Helse- og omsorgskomiteen. Svaret har ført til at skolematen er løftet inn på Arbeiderpartiets program, som et tiltak for forebyggende helse. Dermed hører skolemåltidet naturlig hjemme på helsebudsjettet, fastslår Grung.

Enige om mye
Et ”enkelt måltid” er formuleringen i Arbeiderpartiets program. I praksis betyr det et brødmåltid. Både Aisha Naz Bhatti, Senterpartiets førstekandidat i Oslo, og SVs Kari Elisabeth Kaski sluttet seg til å starte med brødmat, frukt og grønt. De praktiske utfordringene med skoler som mangler kjøkken og spiseplass, gjør at det er dette som er realistisk på kort sikt. Så kan det være noen kommuner som tilbyr varm mat helt fra starten, eller at ordningene utvikler seg etter hvert. En trinnvis innføring er noe alle ser for seg. Å gjeninnføre skolefruktordningen som den sittende regjeringen fjernet, kommer høyt på prioriteringslista hos alle de tre partiene.

Nærmere skolemåltid
– Når Arbeiderpartiet har programfestet skolemåltidet, er vi litt nærmere målet, sier leder i Skolematens Venner Harald Osa. – Vi vet det vil ta tid før alle skoler er med, men det er desto viktigere å få et vedtak som setter fortgang i prosessen. Staten må bidra med midler så vi kommer i gang. Ungene fortjener et skikkelig måltid på skolen, mener Osa.

At elevene ønsker seg skolemåltider, og aller helst varm mat, har lenge vært kjent. I en fersk landsdekkende undersøkelse gjennomført av Norstat for Mills, sier 64 prosent av foreldrene at de ønsker seg en ordning med helt eller delvis subsidiert skolemat. De tre skolematpartiene har dermed et flertall av foreldrene med seg.

Foto: Elisabeth Strøm

 

 

 

Ja til skolemåltid! Aisha Naz Bhatti, Sp, (f.v.), Kari Elisabeth Kaski, SV, og Ruth Grung, Ap, vil jobbe for et måltid i skolen. Harald Osa og Skolematens Venner vil ikke gi seg før det er på plass.

 

 

Storsatsing i Østfoldskolene

En supergave fra Sparebankstiftelsen DNB på mer enn 26 millioner utløser stor aktivitet i skolene i Østfold. 71 prosjekter fordelt på 42 skoler har fått midler i første runde i storsatsingen RØRE 6-19, som skal ha fokus på gode matopplevelser og aktivitet i skolehverdagen.

Østfoldhelsa fordelte i slutten av mai 5,7 millioner på skoler over hele fylket. Aktivitetene som skal i gang fra skolestart til høsten, skal fremme helsa til elevene og bedre forutsetningene for læring. Det var Løp og Spis-prosjektet på Skjønhaug skole i Trøgstad som ble utløsende for at Østfold fylkeskommune søkte om og fikk tilskudd fra Sparebankstiftelsen DNB. I tillegg til den største gaven som noensinne er gitt fra Sparebankstiftelsen, legger fylkeskommunen ca. 20 millioner i potten. Alt i alt kan 47 millioner disponeres over tre år. Neste tildelingsrunde er til høsten.

Sosial utjevning og forebygging

RØRE 6-19 er navnet på hovedprosjektet, som skal dekke hele alderssegmentet fra 6 til 19 år, både grunnskoler og videregående. Fysisk aktivitet og mat og måltider er de to områdene som skolene kan søke midler til. Prosjektene skal være forebyggende og helsefremmende.

I informasjonen fra fylkeskommunen heter det:

Skolene kan søke støtte til tiltak som fremmer elevenes arbeidslyst. Det skal være fokus på gode matopplevelser og aktivitet i skolehverdagen, noe som igjen bidrar til bedre forutsetning for læring, gode hverdagsopplevelser og et rikere liv. Prosjektet skal også bygge kompetanse blant skoleansatte og kjøpe utstyr til skolemåltider og fysisk aktivitet.

RØRE-ambassadører

Inger-Christin Torp, leder for Østfoldhelsa sier:
– Styret for Østfoldhelsa er spesielt opptatt av at vi nå får RØRE-ambassadører på 35 ulike skoler. Dette er fagfolk som skal bidra til at skolene setter fokus på læring i bevegelse, gode mat- og måltidsrutiner og trivsel på skolene.

Fakta (fra ostfoldfk.no

  • Ved søknadsfristens utløp er det kommet inn 83 individuelle søknader fra 49 ulike skoler.
  • I tillegg til de 49 er det en fellessøknad fra Ryggeskolen, en fra Opplæringsavdelingen, Østfold fylkeskommune, og en fra Oppfølgingstjenesten.
  • Søknadene gjelder skoler i 13 kommuner. Dessuten er det to kommuner som er representert via søknad fra videregående skole.
  • Det er 28 barneskoler, 2 kombinerte skoler, 10 ungdomsskoler og 9 videregående skoler blant søkerne. Til sammen om lag 17.000 elever.
  • 35 søknader gjelder RØRE-ambassadør, 12 søknader gjelder tiltak omkring ernæring og kosthold, 11 om fysisk aktivitet, 20 er en kombinasjon av flere tiltak, 4 gjelder tiltak knyttet til psykisk helse, og en søknad handler om arbeid med søvn og søvnkvalitet.
  • Totalt er det søkt om tiltak for 16.680.546 kroner.

Les mer om helsefremmende skoler

Du kan lese mer om Sparebankstiftelsen DNBs tildeling i desember i denne artikkelen

 

 

Skolemåltidet: Ønske det, men ikke ville det

Regjeringen har en plan om å bidra til ”sunt kosthold, måltidsglede og helse for alle!” Måten vi spiser på truer folkehelsa, og handlingsplanen beskriver hva som er tilstanden, konkluderer og setter offensive mål for de neste fem årene. Dessverre er planen for skolen å gjøre ingenting.

Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-21) (Ref. 1.) ble presentert av intet mindre enn fire statsråder under konferansen Måltidsglede i Stavanger nylig. Mer enn halve regjeringen har signert og tatt eierforhold til planen.

Verdien av måltidet
Én etter én snakket ministrene varmt om verdien av måltidet. Helse- og omsorgsminister Bent Høie mimret om egen barndom: ”Det var én ting som var bedre da jeg var ung, vi satte oss ned og spiste sammen.” Han fortsatte: ”I den travle hverdagen går vi glipp av fellesskapet rundt bordet. Praten er veldig viktig; måltidet er å bli mett og bli sett.”

Skolematens Venner kunne ikke ha sagt det bedre. Høie beskriver kjerneverdier i et godt og meningsfullt liv for både store og små, der det felles måltidet bidrar til å dekke grunnleggende behov for å bli sett, for sosial tilhørighet og trygghet. Selv om Helsedirektoratet i kunnskapsgrunnlaget for handlingsplanen etterlyser forskning på effektene av måltidet, må allmennmenneskelig erfaring gjennom tusenvis av år, kunne tillegges en viss vekt. Både den nye handlingsplanen og Folkehelsemeldingen fra 2015 beskriver måltidet som grunnlag for gode levevaner, omsorg, mestring og trivsel.

Helseministeren anerkjenner at vanlige familier i dag sliter med å samles rundt middagsbordet. Selv om både mor og far skulle ha de beste intensjoner, ender vi ofte i kompromisser som å spise frokost etter hverandre og middag med blikket festet på en skjerm. Mange barn vokser opp med begrenset erfaring med å sitte rundt et bord, spise med bestikk og prate med voksne om smått og stort. Slik svekkes både sosialiseringen og omsorgen, og barn blir i altfor stor grad overlatt til å gjøre sine egne valg av mat.

Altfor mange mangler niste
Stadig flere barn kommer på skolen uten niste. 96 % av 8-11-åringer hadde niste i 2004, 89 % i 2013 (Tall fra melk.no 2014.) Opplæringsloven (§ 9a-1) slår fast at ”alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring”. De færreste barneskoler har matservering og heller ikke mat tilgjengelig til elever som kommer uten. Her forsømmer kommunene seg grovt og har gjort det i flere tiår. Hvor lenge kan vi leve med at tusenvis av barneskolebarn må klare seg hele skoledagen uten mat? Og hvor mange årganger av 15-16-åringer skal forventes å holde orden på sitt eget kosthold med en hundrelapp i lomma?

”God mat og gode måltider kommer ikke av seg selv. Derfor trenger vi en handlingsplan for bedre kosthold”, skriver regjeringen. Intensjonene er de aller beste. Men hva hjelper det med prisverdige mål om å øke frukt- og grøntspisingen, om virkemidlene mangler? For det er lite nytt i vente for barn i skolen. Frivillig abonnement på melk og frukt er langt fra nok. Status for abonnementsordningen for frukt er at drøyt 10 prosent av elevene er med (Ref. 1. s. 33). Deltakelsen og fruktspisingen har stupt etter at Høyre og Frp i regjering fjernet gratisordningen i skoler med ungdomstrinn.

Skolemåltider virker
Ute i skolene møter vi rektorer og kantineledere som forteller at det er verre å få til gode måltider etter at tilskuddet som ga gratis frukt falt bort. Men de gir seg ikke. De kan nemlig rapportere om at skolehverdagen forandres med felles måltider. Heller enn å bruke tid på å løse konflikter, kan rektorene spise lunsj med elevene! Inkluderende måltidsløsninger tvinger seg fram, slik vi kunne se i Dagsrevyreportasjen fra Varhaug skole 7. mars. Flere skoleeksempler finner du hos Nasjonalt Senter for mat, helse og fysisk aktivitet.

Om vi virkelig skal nå målene for kostholdet i befolkningen, må barns kosthold bli tatt på alvor der vi når alle, i skolen. Ungene må lære å lage mat – altså trengs det en styrking av Mat og helsefaget. Og vi må tilby et sunt, daglig måltid til alle. Slik kan elevene få variert mat, med mer grønnsaker og fisk, og lære å like det som er bra for dem.

Store penger å spare
Beregninger Helsedirektoratet har gjort viser at den potensielle gevinsten av at hele befolkningen følger kostholdsrådene er på 154 milliarder kroner per år (1 s. 6) Noen av disse helsekronene kan anvendes på en lagt bedre måte gjennom organiserte og sunne skolemåltider til alle. Betimelig nok er Folkehelse og livsmestring et fagovergripende tema i planen for fornyelse av kunnskapsløftet (Meld.St. 28 (2015-16)). Mitt tips: Skolemåltidet er virkemidlet som vil sette fart på livsmestringen!

Det virker som Bent Høie har erkjent at et felles måltid i skolen vil ha vidtrekkende betydning både for skolen og for kostholdet i befolkningen. Han og Høyre vil bare ikke gjøre noe med det. De velger en oppskrift for status quo. Om vi skal følge denne regjeringens kostholdsplan, vil det ta flere generasjoner før vi får et forsvarlig mattilbud i skolen. Dette holder ikke, Høie!

Referanse:

  1. Handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021), Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle! Departementene. I-1177 B. 2017 pdf