Bedre med blomkålsuppe enn med skolebrød

Salhus skole: – Det er god mat og et godt system, sier Tobias, og er tydelig fornøyd med at skolen har fått kantine med varm mat hver dag. Han mener det er klart bedre med blomkålsuppe enn med skolebrød, og er glad de slipper å gå på Rema. Nå bruker ungdomsskoleelevene matpausen til å spise og prate sammen.

Ett av målene med å tilby varm mat har vært å få trafikken bort fra nabobutikken i langfriminuttet. Det har både skoleledelsen og FAU vært enige om, og det har de lyktes med.

Inez Andersson (foran), Tobias Westhelle Strand, Anna Orvik (bak) og Tobias Milander Olsen Rasch  liker å få varm mat på skolen.

Miljø og trivsel
Ved langbordene med rutete duker går blomkålsuppe med nybakt focaccia ned på høykant. Tobias Westhelle Strand, som er elevrådsleder, mener miljøet på skolen er veldig bra og at det har kommet seg med kantina. – Uten kantina ville det ha vært krise. Da hadde jeg nok fortsatt spist skolebrød.
Han synes også systemet med et kort som de får et klipp i hver gang de spiser er en fordel. – Det er kjekt å bare ta med seg kantinekortet, det er enkelt om morran.

Langs bordet er det også én og annen matpakke å se, men alle spiser i aulaen, som ligger midt i ungdomsskolebygget. Tobias Rasch tror det er mange flere som liker varm mat og derfor flere som spiser på skolen nå enn før. Inez Andersson er fornøyd med maten og gleder seg ekstra til fredag. Da får de nylaget pizza. – Det blir en slags belønning, synes hun.

Av alle lærerne som er i kantina denne mandagen, finner vi Kari-Anne Rørmark. – Det er veldig hyggelig å være sammen med elevene i kantina, mener hun, her blir jeg kjent med elevene og får en helt annen relasjon til dem enn i mattetimene. Jeg merker også stor forskjell på dager med kantine og dager uten; det er en helt annen ro nå.

Mat fra bunnen av
Kokk Inge Harry Overvik lager mat til sultne ungdomsskoleelever fem dager i uka og det trives han med. Når vi spør om det er trangt på det lange, smale kjøkkenet vegg i vegg med aulaen, svarer han:

Kokk Inge Harry Overvik

– Jeg har et perfekt kjøkken å jobbe på, jeg har alt jeg trenger.
Med et tilskudd fra Nordland fylkeskommune har de investert i storhusholdningsutstyr, og funnet plass både til en gigantisk stavmikser og en konveksjonsovn.
– Men det er tøft å være alene, sier Overvik, og sikter til at det er vanskelig å rekke å produsere en varmrett fra bunnen av og bake et godt brød til, med bare to hender. Han har jobbet for å få en assistent, så de kan få til enda mer variasjon i menyen.

Bra for elevene
Avdelingsleder for ungdomstrinnet Kirsten B. Elsfjordstrand og rektor Jorun Stormyr er enige om at det er bra for elevene å ha kantine med varm mat hver dag. Fra nyttår er også en ordning med gratis frokost for ungdomsskoleelevene på plass. Og fire dager i uka har kokken fått en assistent på språktrening. Kostnadene til en 60 prosent kokkestillingen finner rektor i eget budsjett, mens matbudsjettet går greit rundt med en pris på 15 kroner dagen.
– Foreldrene synes at dette er bra, sier rektor, her blir maten de betaler for spist. Det kastes mindre mat og elevene bruker mindre penger per dag, enn når turen gikk til butikken.

Nyttig forprosjekt

Rektor Jorun Stormyr synes de har fått til mye.

Allerede i 2013 ble det gjennomført en testperiode med en elevbedrift der elever og lærere produserte mat én dag i uka. En undersøkelse blant foreldrene viste at de ønsket et tilbud om varm mat, og testperioden ga nyttig erfaring blant annet med hensyn til pris og ressursbruk. Å lage næringsrik og sunn mat fra bunnen av har vært og er prioritert. Rektor Jorunn Stormyr synes de har fått til mye med den nye kantineordningen. Hun registrerer fornøyd at flere av lærerne bruker tid sammen med elevene i kantina. Det er ikke bare elevene som trives rundt bordene.

Fra 2016 har Salhus skole tatt mål av seg til å bli en helsefremmende skole og er på god vei. De håper å få godkjenningen på plass i løpet av 2018.

Kantina har en variert meny, men kokken ønsker å få til enda mer variasjon.

FAKTA
Salhus skole, Brønnøysund
1-10-skole med 450 elever, hvorav
ca. 130 på 8.-10. trinn
Har kantine for ungdomsskolen
Serverer gratis frokost og
dagens varmrett til lunsj for 
kr 15,-

 

 

 

 

 

 

Helsefremmende skoler

Kommunene i Nordland har samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid. Felles satsingsområde er Helsefremmende skoler og -barnehager. Prosjektet Helsefremmende skoler i Nordland er et samarbeid mellom Gjensidigestiftelsen, Nordland fylkeskommune og friluftsrådene.

Helgelandskommunene har vært prioritert i 2017 og de 66 skolene der har fått tilbud om oppfølging fra prosjektet. Per 1. november 2017 var 26 skoler godkjent som helsefremmende skoler. Og flere er på vei.

Kravene til skolene er formulert i sju punkter og legger vekt på daglig fysisk aktivitet, et bevisst forhold til mat, naturopplevelser, psykisk helse, og forebygging av rus og bruk av tobakk og snus. I tillegg skal skolene gjennomføre egenevaluering med oppfølging og dele erfaringer og kompetanse med andre skoler.

En helsefremmende skole er definert av Verdens Helseorganisasjon (WHO) som en skole som på en strukturert og systematisk måte utvikler og iverksetter en plan for helse, trivsel og læring.